Skribent:
Kategori:

Matpakke

Tag:
Skribent:
Kategori:

Matpakke

Tag:

Dette vil jeg ha i matpakka!

Sliter dere med å få tenåringen til å spise matpakka? Vi spurte tre tenåringer om hva de mest av alt ønsker å finne i matboksen - og fikk ernæringsfysiologens dom på forslagene.

Mange foreldre er frustrerte og fortvilte fordi de ikke får tenåringen til å spise matpakka. For noen er problemet at tenåringen knapt nok spiser i det hele tatt, for andre at matpakka blir liggende i sekken mens ungdommen heller tar turen innom kantina og kjøper noe som kanskje ikke er like sunt.

Minst en, gjerne to matpakker

Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Runa Spilling i Orkla anbefales ungdom i vekst å følge de samme kostrådene som voksne.
– Det innebærer at det er kjekt å fokusere på sunnere fett (umettet fremfor mettet), nøkkelhullsmerkede produkter og passe litt på mengde tilsatt sukker og salt som er i maten. I tillegg er det viktig at de får i seg nok mat til å dekke eget behov for vekst og utvikling, påpeker hun.

Her kan det være store variasjoner avhengig av aktivitetsnivå og faser i utviklingen.
– Ungdom som er veldig aktive kan gjerne ta med seg to matpakker på skolen slik at de er sikre på å få i seg nok mat gjennom dagen. Er man litt mindre aktiv holder det ofte med en matpakke + eventuelt et lite mellommåltid.

Hvis de unge kunne velge selv…

Så hva skal til for at matpakka skal bli spist? Og hva ville tenåringene velge å ha på nista om de fikk bestemme helt selv? Vi spurte tre ungdommer, og ba ernæringsfysiolog Runa Spilling om å vurdere ernæringsutbyttet.

'

Får du nok vitamin D?

I Norge, hvor vi har litt lite sol, er fet fisk og tran gode kilder til vitamin D.

Les mer
'

Her er spørsmålene ungdommene fikk:

Pleier du å spise matpakka du får med hjemmefra?
Bytter du noen ganger ut matpakka med noe du kjøper selv?
Hvis du kunne bestemme hva slags mat du skulle få med deg hjemmefra, hva ville det vært?

Nistemat

Både Linnea og mamma Agneta synes at nistepakke helst skal være både god og sunn. Foto: Privat

Linnea Soleim McDowall, 13 år fra Oslo

Normal matpakke: Brødskiver, middagsrester og grønnsaker. Drikke: Vann
– Mamma liker ikke at vi kaster mat, så jeg prøver å spise opp det meste hun sender med. Men jeg spiser ikke opp om osten er svett og jordbærene er skvist.
– Hvis jeg kjøper ekstra mat, kjøper jeg frukt (eple).
Linneas drømme-matpakke:
Fersk baguette med ost, skinke, tomat og salat. Og store jordbær.
Middagsrester
Frukt

Ernæringsfysiologen:

– Linnea er fornuftig! Maten må smake godt, ellers vil vi ikke spise den, men den skal jo helst være sunn også slik at den bidrar med næringsstoffene en tenårings-/ungdomskropp trenger for å vokse og utvikle seg.

Om Linnéas normale matpakke: – Bokser med atskilte rom kan bidra til at myk frukt holder seg bedre. Det finnes også matbokser med kjøleelement som gjør at matpakken holder seg friskere lengre – kjekt for å unngå svett ost.

Om Linnéas drømme-matpakke:   – Velg gjerne grov baguett. Restemat er topp, ofte er det kjekt å supplementere med litt ekstra grønnsaker/grovt brød/frukt for at det skal bli nok mat. Litt usaltede nøtter kan passe fint med frukt som mellommåltid, da får man litt ekstra energi, gode fettsyrer og litt ekstra vitaminer og mineraler.

Kommentar fra mamma Agneta Soleim:

– Jeg prøver å sende med sunn og variert mat. Og helst noe de liker for at de skal spise. Må innrømme at jeg har tydd til sjokoladepålegg til Linneas lillesøster for at hun skal spise i løpet av skoledagen. Det viktigste er at de spiser noe for å ha overskudd til å lære. Jeg kan sende med alt fra gulrøtter, cherrytomater, middagsrester og brødskiver. Jeg prøver å lage matpakken variert, slik at de i det minste spiser NOE i løpet av en skoledag. Ofte kjøper vi mat fra app-en Too Good Too Go. Slik får vi rimelig og fersk mat, og noe ekstra godt i matpakken. Og vi er med på å redusere matsvinn!

Ernæringsfysiologen:

– Høres bra ut! Brødmåltidet har i enkelte kretser fått et ufortjent dårlig rykte. Så lenge brødet er grovt (helst 3-4 skraverte “kakestykker” på Brødskala), pålegget fornuftig (gjerne nøkkelhullsmerket) og det er med innslag av frukt og grønt så har vi et godt grunnlag for en god og næringsrik lunsj. Brødet kan også varieres med fullkornswrap, grove pitabrød og grove rundstykker for variasjon.

'

Barnas favoritt

Stabburet Leverpostei er naturlig rik på jern, og er en av de beste kildene til et godt jerninntak.

Les mer
'
Torstein Søhol Rokne

Torstein (16) klarer seg greit med brødskiver i matpakka. Men han skulle gjerne fått med en termos med kaffe. Foto: Privat

Torstein Søhol Rokne, 16 år fra Notodden

Normal matpakke: Brødskiver med ost, leverpostei, syltetøy eller kjøttpålegg. Drikke: Brus, melk, juice, vann.
– Ja, jeg pleier å spise nista jeg får med hjemmefra. Det jeg liker med den er at det er enkelt og godt.
–Noen ganger bytter jeg ut nista med varmmat, som gryte, pølse eller taco – det som er å få den dagen.

Torsteins drømme-matpakke:
– Hvis jeg kunne bestemme hva jeg skulle ha, ville det vært noen brødskiver og en termos med kaffe. Jeg er opptatt av at nista skal være god og næringsrik, den trenger ikke være veldig sunn, men den burde ikke være usunn heller. Et par brødskiver er det beste, gjerne med karbonader, eggerøre, reker eller laks.

Ernæringsfysiologen:

Om Torsteins normale matpakke: – Kjedelig å høre, men det må nevnes: Vann og mager melk bør stå for de fleste lunsjmåltidene. Juice er ålreit en gang i blant, og brus bør vel kanskje helst være forbeholdt helger…

–Varmmat kan være et fint alternativ innimellom, men her skal man være oppmerksom på at det kan være varierende tilberedningsmetoder i ulike kantiner som kan gjøre samme rett mer eller mindre fornuftig sammensatt. Mens noen har mye salt, har andre kanskje tilsatt ekstra grønnsaker. Noen bruker magrere pølser/kjøttvarianter, mens andre bruker helfete. En kjekk huskeregel er at man alltid får med ekstra grønnsaker til retten og velger grov ris/brød/pasta som tilbehør om man har valget. Å sende med middagsrester er også en fin måte å sørge for en god sammensetning, samtidig som matpakken blir litt mer fristende.

Om Torsteins drømme-matpakke: – Herlig at Torstein gjerne vil ha reker og laks på matpakken. Fisk- og sjømat er gode påleggsalternativer som de fleste av oss godt kan bruke litt mer av. Fiskekaker kan jo kanskje være et alternativ til karbonader også?

Kommentar fra pappa og mamma Thomas Rokne og Toril Røste Søhol:

– Nå er det ikke sikkert det her stemmer 100 prosent… Jeg vet jo at det har vært en del turer i kantina på lærerskolen opp igjennom, (Universitetet med kantine ligger rett ved siden av ungdomsskolen, red. anm), kommenterer pappa Thomas tørt når han ser sønnens svar.
Mamma Toril mener at sønnens svar kan vitne om at det nok ikke har vært de mest kreative nistene hjemmefra opp igjennom.
– Men han har alltid hatt med seg niste, poengterer hun.

Ernæringsfysiologen:

– Det trenger ikke alltid være kreativt for å være bra, men det er selvfølgelig kjekt om nisten hjemmefra er såpass fristende at den spises, til fordel for andre alternativer som ofte kan være mindre fornuftige enn grove brødskiver. Mange av oss lever tross alt i en hektisk hverdag og hverdagsmaten trenger ikke være gourmet, eller se ut som små kunstverk. Grovt, nøkkelhull og fargerikt (frukt/grønt)er gode stikkord, og gjerne litt variasjon på type pålegg som sendes med de håpefulle.

'

Sunniva Bronebakk Tangen, 15 år fra Vennesla

Normal matpakke: 2 brødskiver med gulost eller leverpostei. Drikke: Vann eller grønn melk.
– Jeg spiser nista noen ganger, men jeg synes den er litt kjedelig når den ligger i sekken i flere timer og det smaker ikke så godt egentlig.
– Jeg kjøper av og til noe i kantina. De selger av og til varm mat som bakt potet, eller tomatsuppe, ellers hender det jeg kjøper meg yoghurt.
Sunnivas drømme-matpakke:
Pasta med pesto (kald)
Oppkuttet frukt
Yoghurt

Ernæringsfysiologen:

Om Sunnivas normale matpakke: – Som nevnt over kan matboks med kjøleelement være et godt tips. Hva med å “spice” opp brødskivene litt? For eksempel kan leverpostei toppes med agurkvarianter, pepper, noen liker pesto eller sprøstekt løk. Gulost passer til nesten alt. Her er noen forslag: Most avokado, mager smøreost, paprika, pesto, skinke, eplebiter og druer.
Topp med vann og grønn melk! Melk er en god næringskilde og de magre variantene har i tillegg lavt innhold av mettet fett. Skjelettet vokser mye i denne perioden av livet og det er godt å få nok kalsium, vitamin D og aktivitet som bidrar til at det bygger seg sterkt til voksenlivet og på  sikt alderdommen.

Bakt potet er herlig mat, spesielt om den toppes med litt proteinholdig (ost/skinke/fisk/kjøtt/linser e.l)  og grønnsaker. En liten dæsj saus gir også ekstra god smak og her er det kjekt om man klarer å finne alternativer som er plantebaserte. F.eks. litt majones, pesto, oljebasert saus e.l.  Tomatsuppe og andre grønnsakssupper er et deilig alternativ, spesielt nå på høsten. Ha gjerne med et hardkokt egg og ta en grov brødskive ved siden av for at suppen skal mette ut skoledagen. Yoghurt er et fint avbrekk fra brødmaten, men en God morgen – yoghurt kan bli litt lite mat i løpet av en lang skoledag så kanskje bør man ha litt frukt eller en ekstra brødskive på lur til senere.

Om drømme-matpakka:

– Gjerne fullkornspasta som tilsettes litt  grønnsaker og gjerne litt egg/fisk/kjøtt/kikerter e.l.  i tillegg til pesto. Om man har kjøleelement kan man lett lage en “kremet variant” ved å blande pesto med litt yoghurt naturell. Oppkuttet frukt er flott som tillegg eller et lite mellommåltid. Litt sitronsaft over gjør smaken litt friskere og kan bidra til at f.eks. epler ikke blir brune så fort.  Yoghurt: se eget tips i saken.

Kommentar fra mamma Hilde Bronebakk:

– Det er et evig problem for oss at nista sjelden blir spist, og litt for travle morgener gjør at det blir dårlig tid til å lage spennende nok niste til at den blir fristende…
Som oftest blir det til at vi tyr til brødskiver med pålegg til niste. En sjelden gang har vi laget pasta med pesto, men ikke så ofte. Prøver også å sende med banan eller en annen frukt. Men vi innser at nista ofte ikke blir spist opp, så vi sier at det er greit å kjøpe seg noe i kantina enkelte dager.

Ernæringsfysiologen:

– Lag nisten om kvelden da slipper man unna ekstra styr om morgenen!

'