Skribent:
Kategori:

Uteplass

Skribent:
Kategori:

Uteplass

Slik snakker du med naboen om…

Uenigheter med naboen kan utarte til feider som går på ekteskapet, helsa og økonomien løs. Men det går som regel an å løse dem uten å ødelegge naboforholdet.

Nabokrangel
Hopping på trampoline er bare én av tingene som kan irritere naboen. Foto: iStock

I Asker har en mann kappet naboens uthus i to. Et annet sted i Norge har to naboer båret en stein fram og tilbake ved den enes hagehjørne – i 30 år. En annen har med vilje pumpet innholdet i familiens septikktank inn på naboens tomt, med en vifte for å sikre at lukta blåste dit han ville.

Boka «Den jævla naboen – om nabokrangler, tujahekker og norsk smålighet» fra 2015 er full av vanvittige historier om hvor langt fiendskapet mellom to naboer kan gå hvis det først får næring.

På trygg avstand kan historiene være komiske. Men når én av fire nordmenn ifølge DNB Eiendom har kranglet med naboen, er de også litt skremmende. De aller, aller fleste av oss har jo en nabo.

Helt vanlige uenigheter

Olav Brekke Mathisen sto midt i en flytting selv da han skrev boka om nabokrangler sammen med Ronny Berg.

– Jeg gruet meg. Vi skulle pusse opp leiligheten, med alt bråk og støv det medfører. Så ja, jeg var veldig nervøs. Men det gikk bra. De nye naboene er veldig hyggelige, sier han.

Det vanligste i Norge er ikke å sage huset til naboen i to. Det er å slutte å hilse på hverandre.

Så er det heller ikke skrekkhistoriene som best beskriver nordmenns naboskap. De aller fleste uenigheter mellom naboer handler om helt vanlige folk som ikke løser dem på outrerte måter, understreker Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.

I 2017 fikk organisasjonens jurister nærmere 45.000 henvendelser. Mange av dem dreide seg riktignok om temaer som oppsigelse av leieavtaler, arv og sameievedtekter. Men en god del medlemmer søkte også råd på grunn av problemer med naboen.

– Historiene fra «Den jævla naboen» er reelle. Men de gir et feil bilde av nordmenns forhold til naboen sin. De fleste nabokonflikter er helt legitime problemstillinger som de prøver å løse, sier Leisner, som leder Huseiernes juridiske avdeling.

Det medgir også Olav Brekke Mathisen.

– Det vanligste i Norge er ikke å sage huset til naboen i to. Det er å slutte å hilse på hverandre. Og å unngå blikkontakt. Det er jo så enkelt: Du venter bare bak gardina til naboen har gått før du går ut selv, sier han.

Vaffelmetoden

Olav Brekke Mathisen har skrevet boka "Den jævla naboen" om nabokrangler

Olav Brekke Mathisen. Foto: Kagge Forlag

– Det jeg beskrev nå, er også den vanligste feilen folk gjør, fortsetter forfatteren.

– Du bør presse deg til alltid å si «hei», uansett hvor irritert du er. Da signaliserer du at det fins en kommunikasjonskanal. Og det er som Jonas Gahr Støre sier: Du må ha dialog. Ellers skjer det ingenting, sier han.

Brekke Mathisen mener at det i de aller, aller fleste tilfeller er mulig å bryte onde sirkler. Men det fordrer at en av partene tar initiativ.

– Bank på hos naboen og inviter på et glass vin eller noe annet hyggelig. Hvis de sier «nei, det passer ikke nå», så prøv igjen. Inviter på vafler, grilling og så videre. Igjen og igjen. Kanskje kan du også invitere noen andre, så det ikke føles som et forhandlingsbord hver gang dere møtes, sier han.

Også Anders Leisner anbefaler den vennskapelige framgangsmåten.

– Vi anbefaler å gjøre det på en så hyggelig og jovial måte som mulig. Prøv å beskrive problemet slik at du ikke skaper dårlig stemning, og se om dere kan løse det med den gode nabopraten, sier han.

Gir skinnende rene vinduer

Jif Vindusystem inneholder alt nødvendig utstyr du trenger for å oppnå skinnende rene vinduer.

Les mer

Småting i hundretusenklassen

Vafler og rødvin kan likevel ikke løse alle konflikter. Krangler om alt fra hvor søppelspannene skal plasseres, til bikuber, 16–18 meter høye bøketrær og en fem meter høy tujahekk har tidligere havnet i norske rettssaler. Der eser saksomkostningene fort opp til hundretusen-klassen.

I Sandefjord havnet en strid om et grantre i forliksrådet, jordskifteretten, tingretten og lagmannsretten – og ble avvist av en ny lagmannsrett, Høyesterett og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Enden på visa ble at graneieren måtte selge huset for å dekke saksomkostningene.

– Konflikter med naboen blåses ofte opp til noe større enn de egentlig er. De handler om hjemmet vårt. Det trigger sterke følelser. Dermed kan småting fortone seg enorme for dem de gjelder, sier Olav Brekke Mathisen.

Han råder folk til å tenke seg svært godt om før de eventuelt tar nabokrangelen til retten.

– Du bør virkelig vurdere om du skal bruke tid og penger på uenigheten, eller bare prøve å leve med den. Advokaten koster mye penger. Og det blir «krig» hvis du går den veien, sier han.

Også Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund mener at en stevning bør være helt siste utvei. Samtidig er jussen rimelig klar på enkelte områder.

– Begynner dere stillingskrig, skal det mye til å klare å løse konflikten og bli venner igjen. Du kan gjerne undersøke om lovverket sier noe om det dere er uenige om. Men å trekke fram jussen med en gang eller starte dialogen med et brev fra en advokat, er aldri særlig smart. Du bør alltid begynne med det gode, sier han.

De vanligste konfliktene

Ifølge Leisner er uenighet om tomtegrenser, gjerder, høyde på trær, hekker, innsyn og solforhold de hyppigste konfliktene når medlemmene ringer til juristene i Huseiernes Landsforbund.

Å trekke fram jussen med en gang eller starte dialogen med et brev fra en advokat, er aldri særlig smart.

I disse sakene gir lovverket faktisk en del føringer for hvem som har rett og hvem som må gi seg.

– Utgangspunktet er at du ikke skal ha eller gjøre noe på egen eiendom som er til urimelig skade eller ulempe for naboene, sier han.

For eksempel kan høye trær, hekker og takskjegg som sender snøras over til naboens tomt, falle innunder lovens paragrafer. Opptil to meter høye hekker er derimot lovlig.

Andre irritasjonsmomenter, som nabounger som hopper på trampoline hele dagen, bråker eller løper over plenen din, hunden som graver i blomsterbedet, eller stereoanlegget som ljomer, er neppe egnet for rettssalen uansett hvor sterkt du måtte ønske det.

– Slike irritasjonsmomenter tror jeg du bare må leve med. Der må du bare snakke med naboen, sier Anders Leisner.