Skribent:
Kategori:

Hudpleie

Skribent:
Kategori:

Hudpleie

Alt du bør vite om gnagsår

Lite kan ødelegge dagen som et gnagsår. Men hva bør du egentlig gjøre når skoen virkelig har begynt å gnage seg gjennom huden?

De fleste av oss har sikkert også opplevd at gnagsåret allerede har åpnet seg og blitt et stort, åpent gnagsår idet vi tar av skoen og sokken. Foto: iStock

Gnagsår starter egentlig som en beskyttelsesmetode for huden hvis noe gnisser mot den over lengre tid. Da vil nemlig friksjonen lage varme, og huden danne en væskeblemme mot det den tenker på som et mulig brannsår.

Denne vannblemma er starten på det som kan bli til et åpent gnagsår. Men allerede en vannblemme på foten, eller i hånda, er svært smertefullt.

I denne artikkelen vil to eksperter forklare både hvordan gnagsåret bør behandles, og hvordan du unngår å få nye gnagsår senere.

Bør jeg stikke hull?

Fotterapeut og faglærer Veronica Anseth

Veronica Anseth er faglærer i fotterapi.

Det første spørsmålet blir da: Bør jeg ta hull på vannblemma eller ikke?

– Å stikke hull på den, letter trykket og dermed smerten. Likevel anbefaler vi å la det være. Hullet lager jo en åpning for bakterier, og hudlaget innenfor blemma er helt åpen hud, sier Veronica Anseth, som er faglærer i fotterapi ved Tone Lise Akademiet.

I noen tilfeller kan smerten imidlertid være så stor at det ikke er noen utvei. Væsken må ut. I så fall bør du bruke en ren og desinfisert nål – varm den med en lighter eller bruk et desinfiserende middel – og stikke forsiktig hull på den.

Bilde av Line Marie Orkla

Line Marie Krogsgård er Plusstids hudekspert.

Når du har fått ut væsken, smører du rundt hullet med Bacimycin eller liknende, og setter et gnagsårplaster utenpå den tomme blemma.

– Gnagsåret gror som oftest veldig raskt når det er tørket ut. Men små blemmer bør du aldri stikke hull på. Da er det vanskelig å få ut væsken, og du gjør bare vondt verre, sier Plusstids hudekspert Line Marie Krogsgård.

Behandling av åpne gnagsår

Vannblemmer er en ting. De fleste av oss har sikkert også opplevd at gnagsåret allerede har åpnet seg og blitt et stort, åpent gnagsår idet vi tar av skoen og sokken.

– Da har du allerede kjent smerten og trosset den, kanskje fordi du ennå må gå et stykke før du er fremme. Det du mest sannsynlig vil oppleve da, er at du har et stort kjøttsår på foten, sier fotterapeuten.

Når gnagsåret først er et faktum, er det egentlig bare én ting å gjøre: Smør på litt betennelsesdempende salve og legg på et gnagsårplaster, som Salvequick Blister plaster. Du bør selvfølgelig heller ikke gå videre med skoene som skapte problemet i utgangspunktet.

Gnagsårplasteret holder såret rent og passe fuktig, og bør sitte på helt til den løsner.

– Hvis du merker at smertene blir verre, bør du imidlertid ta av plasteret for å se hva som foregår under det. Det kan være at det har gått betennelse i gnagsåret, understreker Anseth.

Slik forebygger du gnagsår:

  • Kjøp sko som passer. Du bør aldri stå i skobutikken og tenke: «Jeg går dem inn». Og hvis du er i tvil, så husk at du kan bytte skoene igjen så lenge du ikke har brukt dem utendørs. Ta dem med hjem, og gå en halvtime rundt i huset. Det gir deg rikelig med tid til å kjenne ordentlig etter om skoene passer.
  • Vær nøye med neglklippen. Lange negler stjeler også plass i skoene og gjør dem trangere.
  • Pass på at skoene ikke har sømmer og kanter på innsiden. På joggesko bør du passe på at ikke utformingen er slik at de presser på leddene i foten.
  • Velg brede remmer på sandalene. Det gir en større flate mot huden. Remmene bør heller ikke ligge mot leddene i foten.
  • Fuktige sokker vil gnisse nedi skoen, og er en skikkelig gnagsårfelle. Så ha med ekstra par på turer eller hvis det regner.
  • Stopp med en gang du kjenner antydning til en begynnende vannblemme inni foten. Bytt sko, eller hvis ikke det er mulig: Legg på et gnagsårplaster så huden får et ekstra beskyttelseslag.
    Kilder: Veronica Anseth og Line Marie Krogsgård.