Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Ulike årsaker til magesmerter, kvalme og oppkast hos barn

Mange barn sliter med kvalme og vondt i magen. Som oftest skyldes det forstoppelse og irritabel tarm, men det kan også være flere årsaker til ubehaget.

Dette er de vanligste årsakene til magesmerter og kvalme hos barn. Foto: iStock

Det kan være mange årsaker til at barn plages av magesmerter, kvalme og oppkast.

Vibeke Fossum

Vibeke Fossum ved Oslo Barne- og Lungelegesenter jobber spesielt med magesmerter, forstoppelse, cøliaki, matvareallergier og intoleranser.

— Gulping, refluks, magesmerter og oppkast sees hyppig i første leveår. Magesmerter er svært vanlig også hos eldre barn. Jeg vil anslå at magesmerter rammer 1 av 5 barn. Det vi aller mest ser er funksjonelle magesmerter, det vil si plager som skyldes tarmens funksjon, sier Vibeke Fossum, spesialist i barnesykdommer ved Oslo Barne- og Lungelegesenter.

Magesmerter og kvalme er slitsomt for barnet, og hvis barnet ofte plages med dette, bør lege oppsøkes.

— Alarmsymptomer er hvis barnet våkner om natten av smerter eller avføringstrang. Det er vanlig å tisse om natten, men ikke bæsje. Er det blod eller verk i myk avføring, bør du også kontakte lege, opplyser Fossum.

Andre tegn på at barnet bør tas med til lege er hvis barnet ufrivillig går ned i vekt, eller hvis smertene sitter langt vekk fra navlen, enten langt opp eller nederst på høyre side.

— Sitter derimot magesmertene i navleområdet, skyldes det som regel ufarlige ting som forstoppelse eller irritabel tarm. Det er viktig å ikke skjære alle med magesmerter over én kam, men utrede skikkelig i hvert enkelt tilfelle da det kan være flere grunner til magevondt, oppkast og kvalme, understreker barnelegen.

Her er de vanligste årsakene til mageplager hos barn:

Irritabel tarm og forstoppelse

Sitter smertene midt i magen, skyldes det ofte irritabel tarm, også kalt funksjonelle magesmerter. Slike smerter dukker gjerne opp i 6 til 10 årsalderen. Funksjonelle magesmerter bedres ofte etter avføring, selv om ikke barna er forstoppet. Smertene kan komme i forbindelse med måltider.

— Ved irritabel tarm går ikke barnet ned i vekt, og det går ikke utover veksten ellers. Mange barn kan også være forstoppede, dette er ikke alltid erkjent. Forstoppelse kan gi magesmerter, dårlig matlyst, sure oppstøt og luftplager. Sliter barnet ditt med forstoppelse, er Movicol et godt middel for å mykgjøre avføringen. Dette gjør bæsjen  mykere. Den kan trygt brukes over flere måneder – den gir ikke tilvenning eller avhengighet, sier Fossum.

Irritabel tarm kan gi store smerter uten at man finner noe galt. Dette er gjerne smerter som kommer og går, og mange har tatt både røntgen og ultralyd uten å finne noe galt.

— Irritabel tarm skyldes iblant at tarmens bevegelser er litt urytmiske, dette er helt ufarlig men plagsomt. Selv om det er plagsomt, er det fint å vite at dette er «snille» magesmerter, bemerker Fossum.

Christine Olbjørn

Spesialist Christine Olbjørn har barnegastroenterologi som spesialfelt. Foto: Privat

Christine Olbjørn, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus, bekrefter at den vanligste mageplagen er forstoppelse. Slik magesmerter kommer gjerne av ufullstendig tømming av tarmen.

— Barnet kommer seg ikke på do hver dag, eller får ikke ut alt, og blir forstoppet. Et tegn på forstoppelse, er at smertene kommer og går. Kvalme og nedsatt appetitt, spesielt om morgenen, kan også være et tegn på forstoppelse, sier Olbjørn, som for tiden forsker på inflammatorisk tarm.

 Ved forstoppelse kan barnet klage over plutselige magesmerter.

— Da kan barnet bli så «ute av seg», at det må hentes på skolen. I slike tilfeller har det gjerne oppstått luftsmerter, og det vil gå over av seg selv. Selv om det kan være svært smertefullt, er det en god trøst at dette ikke er farlige magesmerter, bekrefter Olbjørn.

Med alderen kan tarmen bli med moden, så noen «vokser av seg» slike plager. Et alternativ til Movicol, kan være flytende parafin – og tran om morgenen.

— Vi gir flytende parafin om kvelden og fettløselige vitaminer om morgenen så ikke det binder seg til parafinen og tas ut med den. Ekstra fiber er også lurt, dette kan gis i form av loppefrø, anbefaler Olbjørn.

Men før barnet får diagnosen forstoppelse, er det andre ting som må sjekkes ut.

— Det er viktig å utelukke cøliaki, og det tas gjerne en fecaltest av avføringen for å utelukke annen sykdom. Dette sjekker «tarmens CRP» og senkning.

Hvis barnet i tillegg til magesmerter, har sure oppstøt, er det lurt å sjekke for Eosinofil øsofagitt. 

—  Dette er relativt sjelden sykdom, der ett av symptomene er å sette mat fast i spiserøret.  Vi prøver syrenøytraliserende medisin først, hvis barnet ikke ikke tillegg reagerer allergisk mot melk med elveblest. Hvis barnet er allergisk mot pollen eller annen mat, kan det nemlig øke risikoen for Eosinofil øsofagitt, forklarer overlegen.

Melkeproteinallergi og laktoseintoleranse

Når babyer får magesmerter, bør melkeproteinallergi alltid utelukkes.

— Melkeproteinallergi slår ikke alltid ut på blodprøver, men hvis barnet skriker mye, gulper så mye at det går ut over vektutvikling, har blod i avføringen, sover i korte strekk og virker utilpass, eller ligger i «bananstilling» med hodet strukket bakover, kan dette være tegn på en senallergisk kumelkallergi, sier Vibeke Fossum.

Man kan da forsøke en kumelkproteinfri diett i samråd med lege. Dietten skal forsøkes i 4 til 6 uker før man evaluerer effekt.

— Mange barn reagerer også på soyaprotein, fordi dette ligner på melkeprotein. Derfor skal dietten i disse 4 til 6 ukene være uten både melk og soya. Mange barn blir bra av melkefri diett, men noen barn som har refluks, trenger refluksmedisin i tillegg. Har barnet fått konstatert melkeproteinallergi, bør du være oppmerksom på at babyen da skal ha kumelkproteinfrie erstatninger, for eksempel Pepticate, Althera eller Nutramigen – ikke havremelk, understreker barnelegen.

— Dersom barnet ammes, må mor stå på melkeproteinfri og soyafri diett. Melkeproteinallergi er noe barnet vil vokse av seg med årene. Nyoppståtte magesmerter hos en 5-åring vil ikke skyldes melkeproteinallergi. Hos eldre barn (ca. 10-12) er melkeproteinallergi uvanlig. Da mistenker man heller laktoseintoleranse om melk gir symptomer. Laktoseintoleranse er vanligere enn vi før har visst, også hos etnisk norske barn, men gir sjelden symptomer før 6-10 års alder. Laktoseredusert diett er mye enklere enn kumelkprotenfri diett. Man trenger ikke kutte ut smør og gulost da dette er tilnærmet laktosefritt. Det er større mengde melk som gir magesmerter, diare og luft i magen. Laktoseintoleranse gir ikke vekttap eller dårlig tilvekst, kun magesmerter, luft i magen og løs mage.

Cøliaki

Cøliaki er en rar sykdom med mange symptomer. Cøliaki kan gi både magesmerter, luft i magen og løse avføringer, dårlig tannemalje, dårlig søvn, kvalme, dårlig lengdetilvekst, sure og grinete barn, oppblåsthet, jernmangel og tretthet. Noen barn med cøliaki har ikke magesmerter i det hele tatt. 1 av 3 nordmenn har vevstypen som innebærer at de kan få cøliaki senere i livet, mens kun 1 av 100 har cøliaki. En blodprøve kan vise om man har antistoffer mot gluten.

— Tidligere måtte alle barn med mistanke om cøliaki gastroskoperes, slik er det ikke lenger. Nå holder det ofte å diagnostisere cøliaki med en blodprøve. Barn med cøliaki blir friske når de begynner på glutenfri diett. Man skal aldri begynne på glutenfri diett uten å sikre diagnose først, da mister man muligheten til korrekt diagnostikk. Dette er viktig fordi glutenfri diett bør være livslang hos barn med ekte påvist cøliaki. Det er en stor inngripen i barnets liv med dietter, vi skal ikke sette barn på diett unødvendig. Glutenfri diett er fattig på fiber, sink og selen, ikke spesielt sunn, og er ikke å anbefale om man ikke har cøliaki, sier Fossum.

Har barnet magesmerter, kombinert med at barnet ikke vokser som det skal, kan være grunner til å sjekke barnet for cøliaki.

— Vi ser på barnets allmenntilstand, og om barnet vokser greit eller har flatet ut på vekstkurven? Har barnet ubehandlet cøliaki, er det sjanse for at ikke barnet kommer i puberteten når det skal. En blodprøve kan gi en pekepinn på om barnet har cøliaki, men den sikreste måten å finne det ut er ved gastroskopi. Samtidig er det en høy terskel for å ta gastroskopi på barn, og undersøkelsen må gjøres i narkose, sier Olbjørn.

Hun understreker at cøliaki også kan gi mer diffuse symptomer, som at barnet er ukonsentrert og ofte i dårlig humør. Har barnet mye fravær fra skolen eller har sluttet med fritidsaktiviteter, bør dette tas med i vurderingen om det er mistanke om cøliaki.

— Gastroskopi er aldri det første vi gjør når barn skal utredes for cøliaki, men har barnet flere av de nevnte symptomene og mistanken er sterk, vil fastlegen henvise barnet til spesialist. Cøliaki slår som regel ut på blodprøver, men ved sterk mistanke med kliniske symptomer og cøliaki  familien så gastroskoperer vi likevel da det er noen som har negativ blodprøver. Vi skolerer dersom de har de vevstypen HLADQ 2 eller 8 som man ser ved cøliaki, opplyser Olbjørn.

Refluks

Alle nyfødte har en umoden lukkemuskel mellom magesekk og spiserør, alle gulper mer eller mindre i starten. Eldre barn kan også få refluks, for eksempel hvis de har lagt på seg mye på kort tid. Vær også oppmerksom på at forstoppelse også kan gi refluks-symptomer. Halsbrann, kvalme og smerter – som sitter under brystbeinet, – kan være tegn på refluks. Man kan også plages av gulping, sure oppstøt og vond smak i munnen. Mange som sliter med refluks vil også «selvmedisinere» seg selv ved å drikke mye melk, fordi det er syrenøytraliserende, sier Fossum.

— Har barnet refluks kan matlysten gå med, i tillegg til at det kan gå utover søvnen. Denne diagnosen kan sjekkes ved en 24 timers ph-måling. Har barnet Eosinofil øsofagitt kan refluksmedisin hjelpe. Dette er en relativt sjelden sykdom, og et av symptomene er at på maten setter seg fast i spiserøret.

 —Vi prøver syrenøytraliserende først ved Eosinofil øsofagitt hvis ikke det er allergisk reaksjon mot melk med elveblest. Men vi sjekker alltid med diett først, om det kan komme av matallergi, sier Olbjørn. Når det gjelder små barn under 1 år kan refluks komme av melkeproteinallergi. Er det snakk om dette, vil det ikke bli bedre med syrenøytraliserende midler.

Inflammatorisk tarmsykdom

Morbus Chrons sykdom og Ulcerøs kolitt er eksempler på slike sykdommer. I tillegg til magesmerter kan de gi diaré med puss, slim og blod, og vekttap. Disse barna er ofte så syke at det ikke er noe tvil om at de må utredes videre.

Infeksjon av magesårbakterien helicobakter pylori

Hvis barnet får plutselige symptomer på refluks uten å ha lagt på seg nevneverdig eller plages med treg mage, kan det være lurt å utelukke infeksjon av magesårbakterien. Helicobacter pylori utelukkes via en enkel blodprøve. En del har den i magen, der den kan leve i fred og fordragelighet, men så kan den slå ut og gi sure oppstøt og halsbrann. Da må man gastroskoperes og om man finner såre slimhinner/magesår, kan man få antibiotikakur.

—  Helicobakter pylori er ikke så vanlig hos norskættede nordmenn, men hvis man først får bakterien, gjelder det som oftest for en hel husstand, sier Olbjørn.