Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Tegn på tidlig overgangsalder

Dette er symptomene på at du har kommet i overgangsalderen - og slik kan du lindre plagene.

Hetetokter er et av de vanligste tegnene på overgangsalder. Foto: iStock

– De vanligste symptomene på overgangsalder er hetetokter, nattesvette, uteblivende menstruasjon, dårligere søvnkvalitet og mindre overskudd i

Katrine Kirial er spesialist i gynekologi og fødselssykdommer ved Aleris Sykehus Hinna Park i Stavanger. Foto Aleris Helse

hverdagen. En god del kvinner opplever også lyskesmerter, hyppigere vannlating, stressinkontinens og tørr skjede, sier Katrine Kirial, gynekolog ved Aleris Helse.

Norsk Helseinformatikk nevner blødningsforstyrrelser og hjerteklapp som andre vanlige symptomer på overgangsalder. I

Portrett av barnelege Kari Eidjar

Lege Kari Lise Jacobsen Eidjar. Foto: nyebilder.no

tillegg kan nedsatt sexlyst, nedstemthet, ustabilt humør og dårligere konsentrasjonsevne forekomme.

– Det første tegnet er uregelmessig menstruasjon. Den kommer gjerne både hyppigere og sjeldnere, og ikke lenger fast som 28 dagers syklus. Blødningsmengden endres også, forklarer Kari Lise Jacobsen Eidjar, fastlege og daglig leder på Legevakt Vest i Oslo.

Søvn og sexlyst

Overgangsalderen innebærer både fysiske og mentale endringer, og det kan være en utfordrende periode for mange. Ett av symptomene på overgangsalder er at humøret blir mer labilt.

– Det endrede hormonbildet påvirker både søvn, humør og sexlyst. Dette er et resultat av hormonsvingninger, fordi eggstokkene produserer mindre østrogen og progesteron. I tillegg synes noen det er flaut og trist å ikke lenger være i fertil alder. Da kan det bli en dobbel belastning, påpeker Eidjar.

For noen går prosessen relativt smertefritt, mens for andre kan det ta årevis. 

– Det tar gjerne noen år de første plagene oppstår til man er over menopausen, det vil si når mensen opphører. Definisjonen på menopausen er at det har gått ett år siden siste menstruasjon, sier Eidjar.

Tidlig overgangsalder

– Når overgangsalderen «settes i gang», får du gjerne en mer uregelmessig menstruasjon. Til slutt opphører mensen helt. I denne perioden, eller innen et år etter at menstruasjonen har sluttet å komme, opptrer gjerne en eller flere av de nevnte symptomene. Dette skyldes et fall i kroppens hormonproduksjon, sier gynekolog Kirial.

De fleste kvinner når overgangsalderen i 50-årene, men det er ikke unormalt å få symptomer i midten av 40-årene.  Før fylte 40 er imidlertid definisjonen på tidlig overgangsalder.

–  Hvis du kommer i overgangsalderen før 40 år heter det prematur overgangsalder, og før 45 år er det vi kaller tidlig overgangsalder, opplyser gynekologen og legget til at omtrent 1 prosent av alle kvinner kommer i det som kalles prematur overgangsalder.

– Noen vet vi ikke hvorfor kommer i tidlig overgangsalder, men har du for eksempel blitt utsatt for Stråle– eller cellegiftbehandling før du er 40, kan du komme i tidlig overgangsalder. Alle som har fjernet eggstokkene vil komme i umiddelbar overgangsalder, forklarer Kirial.

Oppsøk lege om du har plager

Overgangsalderen arter seg ulikt for kvinner, men for mange er hetetokter og nattesvette vanlige plager.

– Noen plages nesten ikke, kanskje blir de bare litt rød på overkroppen og svetter litt. Andre vil derimot ha kraftige hetetokter, og oppleve at svetten pipler flere ganger i timen. På et øyeblikk kan kvinnen gå fra å være våt av svette til å fryse. Dette kan være invalidiserende, og føre til at sengen må skiftes på om natten, forteller Eidjar.

Opplever du store plager, er det lurt å oppsøke lege eller gynekolog for å få hjelp.

– Har du store plager, er det lurt å ta en sjekk hos gynekolog, som inkluderer ultralyd av underlivet. Gynekologen kan ta prøver av slimhinnen, og sammen med en blodprøve, vil legen kunne skreddersy behandlingen.

Det finnes både tabletter, plaster og kremer som virker lokalt.  Som regel har dette en rask effekt, og mange vil oppleve bedring i løpet av et par uker. Mens for andre kan det ta noen måneder.

Selv om overgangsplagene ikke er farlige i seg selv, er det viktig at du er åpen om symptomene:

– Om du har så store plager at det går utover dagliglivet, så bør du kontakte fastlege eller gynekolog for en samtale og nærmere utredning. Det finnes god hjelp å få, understreker Kirial.

Tidlig overgangsalder skal behandles

Alle som kommer tidlig i overgangsalderen bør få hormonbehandling i form av østrogen. Behandlingen vil alltid tilpasses den enkelte. For noen kan det være aktuelt med hormontilskudd, eventuelt i form av østrogenplaster.

– Man bør da gi hormonerstatning frem til det tidspunkt, hvor man normalt ville være kommet i overgangsalder. Videre behandling er avhengig av hvor mye symptomer man får på overgangsalderen. Hvis du ikke tar hormonbehandling når du kommer i tidlig overgangsalder har du høyere risiko for lidelser som osteoperose og enkelte hjerte- og karsykdommer, forklarer hun.

Store endringer i livet, som for eksempel at barna flytter hjemmefra, kan gjøre overgangsalderen tøffere. Men da er det ikke slik at kvinnene skal hormonbehandles.

–  For meg som gynekolog er det viktig å ha en god samtale med pasienten, og diskutere fordeler og ulemper med en eventuell hormonbehandling, før de til syvende og sist tar avgjørelsen selv. Noen kvinner kan også oppleve andre symptomer enn de som er nevnt her. Da er det viktig å finne ut av om dette faktisk er en naturlig del av overgangsalderen, eller om det kan ligge andre ting bak. Er du i tvil om hva plagene skyldes, bør du alltid oppsøke lege eller gynekolog, avslutter Kirial.

Overgangsalderen (klimakteriet)

  • Klimakteriet er et annet navn på overgangsalderen. Det vil si perioden før og etter den siste menstruasjonsblødningen, som også kalles menopausen.
  • Menopausen inntrer vanligvis i 45 til 55 års alderen (gjennomsnitt 52 år).
  • Klimakteriet starter noen år tidligere, og plagene varer ofte en del år både før og etter menopausen.
  • De vanlige plagene er unormal svetting, hetetokter, blødningsforstyrrelser, hjerteklapp, søvnforstyrrelser og urinveisplager.
  • Det er vanlig med uregelmessige blødninger. Noen kvinner kan få kraftige menstruasjonsblødninger, mens hos andre kan de bli sparsomme. Det typiske mønsteret frem mot menopause er at blødningen avtar i mengde og kommer sjeldnere.
  • Slimhinnene i urinrøret og skjeden blir tynnere og tørrere noen år etter menopausen. Dermed kan du oppleve svie ved vannlating, urinveisinfeksjoner, sårhet og tørrhet og eventuelt småblødninger ved samleie.
  • Nedstemthet, ustabilt stemningsleie, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnløshet er ikke uvanlig. I tillegg vil du kunne få nedsatt seksuallyst og følelse av hevelse og stivhet i hendene.Kilde: Norsk helseinformatikk

Overgangsalderen (klimakteriet)

  • Klimakteriet er et annet navn på overgangsalderen. Det vil si perioden før og etter den siste menstruasjonsblødningen, som også kalles menopausen.
  • Menopausen inntrer vanligvis i 45 til 55 års alderen (gjennomsnitt 52 år).
  • Klimakteriet starter noen år tidligere, og plagene varer ofte en del år både før og etter menopausen.
  • De vanlige plagene er unormal svetting, hetetokter, blødningsforstyrrelser, hjerteklapp, søvnforstyrrelser og urinveisplager.
  • Det er vanlig med uregelmessige blødninger. Noen kvinner kan få kraftige menstruasjonsblødninger, mens hos andre kan de bli sparsomme. Det typiske mønsteret frem mot menopause er at blødningen avtar i mengde og kommer sjeldnere.
  • Slimhinnene i urinrøret og skjeden blir tynnere og tørrere noen år etter menopausen. Dermed kan du oppleve svie ved vannlating, urinveisinfeksjoner, sårhet og tørrhet og eventuelt småblødninger ved samleie.
  • Nedstemthet, ustabilt stemningsleie, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnløshet er ikke uvanlig. I tillegg vil du kunne få nedsatt seksuallyst og følelse av hevelse og stivhet i hendene.Kilde: Norsk helseinformatikk