Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Pass på barna i sommer: «Stille drukning» er vanligere enn du tror

Pass godt på barna når dere er på stranda og ved bassenget. Drukning ser nemlig ikke alltid ut som på film.

Vær forsiktig når du slipper barn ut for å bade alene. Foto: iStock

På film blir drukning ofte fremstilt som veldig dramatisk, der personen som holder på å drukne, veiver ved armene og roper høyt. Dette er ikke alltid riktig. Som regel går personen under vann, og det kan skje raskere enn du tror, sier Thomas Green, paramedisiner ved Oslo universitetssykehus.

Thomas Green i Akuttgruppen

Thomas Green er daglig leder av Akuttgruppen AS, og holder kurs i førstehjelp og akuttmedisin.

Dette kalles «stille drukning», og er vanligere enn du tror. Fenomenet fikk oppmerksomhet da nrk.no skrev om seksåringen Johannes som holdt på å drukne foran familien og en fotograf fra lokalavisa som skulle forevige den fine sommerdagen.

Det typisk for slike drukningsulykker er at den som bader ikke klarer å gi beskjed om at han eller han er i fare, og synker under uten en lyd. Beina tråkker opp og ned, som på en usynlig stige. Energien brukes til å holde munn og nese over vann. 

Følg med på barna

– Slipp aldri barnet ut av synet når dere er på stranda eller ved bassengkanten. Det er veldig fort at barnet havner med ansiktet ned i vannet, og da kan det gå galt. Vannet vil trekkes ned i lungene, og barnet mister raskt bevisstheten. Er barnet under vann i mer enn to til tre minutter under vann, må det gjenopplives, sier advarer Green.

Hans hovedbudskap er derfor at foreldre må følge nøye med når familien befinner seg ved vannkanten. 

– En typisk situasjon er at barnet har lekt ved skogkanten, men at barnet plutselig har gått ut i vannet i stedet. Følg alltid med, selv på eldre barn og tenåringer som svømmer godt, sier Green.

Kan skje i alle aldersgrupper

Han understreker at drukning kan skje mennesker i alle aldersgrupper.

– Ofte undervurderes avstanden man skal svømme, vannet kan være kaldere enn forventet, og det kan komme sterke strømmer og bølger. I tillegg er det medisinske årsaker som kan føre til drukning, som at personen får et illebefinnende eller krampe i muskulaturen. I slike tilfeller blir det vanskelig å holde seg oppe, og det kan være farlig.

Mats Melbye

Mats Melbye er fagkoordinator ved Norges Livredningsselskap.

Mats Melbye, fagkoordinator ved Norges Livredningsselskap, mener foreldre alltid må være på vakt, uten at de skal bli hysteriske av den grunn:

– Det er ingen grunn til å være «redd» for å bade med små barn. Som en generell regel – barna skal ikke være på steder eller settes i situasjoner de ikke kan håndtere selv. I tillegg er det viktig med konstant tilsyn. Små barn skal alltid være en håndsrekning unna. Med større barn så må du være så nær at du kan gripe inn dersom de får problemer, sier han.

Følg med hvis noen har inhalert vann

Ifølge Norsk Helseinformatikk brukes begrepet drukning både om de som dør og de som overlever. Utfallet av drukning kan nemlig være død, overlevelse med skade eller uten skade.

– Med utgangspunkt i at drukninger en prosess, så finnes det ikke forskjellige former for drukning. Det er snakk om hvor langt man er kommet i prosessen og i hvilken grad det kan føre til død, skade eller om man kommer fra det med «skrekken», forklarer Melbye.

Allikevel er sekundær drukning en tilstand som har vært en del omtalt de siste årene.

– Dette er det samme som vanlig drukning, man har bare ikke kommet så langt i prosessen at man er død – enda. Dette referer til situasjoner der personen kan ha inhalert så mye vann at det kan medføre fare etter at personen har kommet på land. For mye vann i lungene kan gjennom forskjellige fysiologiske prosesser gradvis redusere oksygen-utvekslingen i lungene eller blodets evne til å transportere oksygen, opplyser han.

Har du mistanke om at noen kan ha inhalert vann, så skal du følge godt med i timene som kommer.

–  Tegn på fare kan komme etter hvert. Dersom vedkommende viser tegn som bli kvalm, få hodepine, begynne å hoste, få en nedsatt almenntilstand eller på andre måter vise tegn på «mangel på luft» så oppsøker man kvalifisert helsepersonell eller lege med en gang, fastslår Melbye i Norges Livredningsselskap.

Han legger til at det ikke er meningsbærende å skille dette fra «annen drukning».

–  Derfor skal vi at vi skal heller ikke benytte begrepet sekundær drukning. Det blir bare blir en avsporing med tanke på det viktige, det vi må gjøre og kunne for å forebygge drukning, understreker Melbye.

Førstehjelpen er den samme

Thomas Green i Akuttgruppen bekrefter at dette er svært sjeldent, men at du bør være oppmerksom på hvis personen, etter å ha hatt en uheldig opplevelse med vann, har symptomer som kan minne om lungebetennelse.

– Det vil si at personen blir sløv, hoster opp blod eller blir blåaktig i huden. Dette kan ha sammenheng med at det har kommet væske ned i lungene, og problemene kan inntreffe to til fire timer etter ulykken.

Måten drukning skjer på, og om det gjelder saltvann eller ferskvann, har ingen praktisk betydning. Den livreddende førstehjelpen er den samme uansett drukningsmåte. Den mest kritiske faktoren er hvor lenge personen har vært under vann.

Livreddende tiltak – BLÅS

​​​​​​​​​​​​​​Det er viktig at du kan iverksette livreddende tiltak så tidlig som mulig. Der og da er du det viktigste leddet i kjeden som redder liv.

Forkortelsen BLÅS er en viktig huskeregel. Det står for

  • Bevissthet–sjekk om personen er ved bevissthet
  • Luftveier–sjekk om personen har frie luftveier
  • Åndedrett–sjekk om personen puster
  • Sirkulasjon–sjekk om personen har større pågående blødninger

Hvis noen av disse funksjonene er truet, må du ringe medisinsk nødnummer 113 med en gang.

Det kan du enten gjøre ved å ringe 113 på vanlig måte eller benytte Hjelp 113- appen (norskluftambulanse.no) som viser 113-operatøren hvor du befinner deg.

Kilde: Helsenorge.no

Råd ved drukningsulykker

  • Har du funnet en person som er druknet og er livløs, er egensikkerhet viktig. Ved sterke strømninger i vannet er det brannvesenet som må redde vedkommende opp. Husk å varsle 1-1-3 så tidlig som mulig, for råd og veiledning.
  • Sjekk bevisstheten, ved å se på, ta på og snakke til. Rist godt i skuldrene. Hvis ingen reaksjon fortsett med; Bøy hodet godt bakover, løft kjeven opp og fram. Titt i munnhulen, og fjern eventuelt fremmedlegemer. Start med fem innblåsinger. Klem for nesa. Blås til du ser at brystet hever seg. Trykk inn brystkassa med strake armer, 30 ganger, så dypt du bare kan. (På barn ca. 3–4 cm og på voksne ca. 5–6 cm). Ca. 100- 120 ganger i minuttet.
  • Gi kontinuerlig hjerte- lunge redning. Nå med forholdene 30 kompresjoner og to innblåsinger. Fortsett helt til du har sikre livstegn eller til helsepersonell overtar behandlingen. Forsøk å ha så korte opphold mellom innblåsinger og kompresjoner som mulig. Dette øker effektiviteten og overlevelsen.

På spedbarn gjelder følgende:

  • Legg en hånd eller et teppe under barnets overkropp. Hold hodet i en nøytral posisjon. Løft kjeven opp og fram. Blås over barnets nese og munn fem ganger. Bruk to fingerspisser midt mellom brystvortene, med 1–2 cm dybde. Gi to innblåsinger og 30 kompresjoner.

Dersom hjertestarter i nærheten:

  • Finnes det en hjertestarter i nærheten, skal denne festes som anvist på den livløse. Det kan være at livløsheten er utløst av «sykdom» i hjertet. Da vil den fungere. Men det er svært sjeldent det gis strømstøt ved livløshet hos barn eller ved drukning generelt. Det er hjertestarter på enkelte offentlige badeplasser.Kilde: Thomas Green i Akuttgruppen

Råd ved drukningsulykker

  • Har du funnet en person som er druknet og er livløs, er egensikkerhet viktig. Ved sterke strømninger i vannet er det brannvesenet som må redde vedkommende opp. Husk å varsle 1-1-3 så tidlig som mulig, for råd og veiledning.
  • Sjekk bevisstheten, ved å se på, ta på og snakke til. Rist godt i skuldrene. Hvis ingen reaksjon fortsett med; Bøy hodet godt bakover, løft kjeven opp og fram. Titt i munnhulen, og fjern eventuelt fremmedlegemer. Start med fem innblåsinger. Klem for nesa. Blås til du ser at brystet hever seg. Trykk inn brystkassa med strake armer, 30 ganger, så dypt du bare kan. (På barn ca. 3–4 cm og på voksne ca. 5–6 cm). Ca. 100- 120 ganger i minuttet.
  • Gi kontinuerlig hjerte- lunge redning. Nå med forholdene 30 kompresjoner og to innblåsinger. Fortsett helt til du har sikre livstegn eller til helsepersonell overtar behandlingen. Forsøk å ha så korte opphold mellom innblåsinger og kompresjoner som mulig. Dette øker effektiviteten og overlevelsen.

På spedbarn gjelder følgende:

  • Legg en hånd eller et teppe under barnets overkropp. Hold hodet i en nøytral posisjon. Løft kjeven opp og fram. Blås over barnets nese og munn fem ganger. Bruk to fingerspisser midt mellom brystvortene, med 1–2 cm dybde. Gi to innblåsinger og 30 kompresjoner.

Dersom hjertestarter i nærheten:

  • Finnes det en hjertestarter i nærheten, skal denne festes som anvist på den livløse. Det kan være at livløsheten er utløst av «sykdom» i hjertet. Da vil den fungere. Men det er svært sjeldent det gis strømstøt ved livløshet hos barn eller ved drukning generelt. Det er hjertestarter på enkelte offentlige badeplasser.Kilde: Thomas Green i Akuttgruppen