Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Slik vet du om barnet har melkeallergi

Dette er forskjellene på melkeproteinallergi og laktoseintoleranse.

Melkeproteinallergi er en av de vanligste allergiene hos barn. Symptomene kan være munnkløe, magesmerter, oppkast, diaré eller hudplager. Foto: iStock

Lurer du på om du eller barnet ditt er allergisk mot melk? Symptomene kan være alt fra magesmerter til hudreaksjoner, og variere i alvorlighetsgrad. Uansett er det viktig å ikke blande melkeproteinallergi og laktoseintoleranse. Dette er nemlig to helt forskjellige tilstander, og forhåndsreglene som må tas er ulike.

Hvis du ikke tåler kumelkprotein, dreier det seg om melkeallergi. Tåler du ost og yoghurt, men ikke drikke melk, har du trolig laktoseintoleranse.

Her er de viktigste forskjellene mellom de ulike melkeallergi og laktoseintoleranse:

Melkeproteinallergi

Man skiller vanligvis mellom IgE-mediert og ikke IgE-mediert kumelkallergi. Førstnevnte kjennetegnes ved at symptomene kommer raskt etter eksponering for melkeproteinet (straksallergi), og man kan få mistanke om allergi mot melkeprotein ved å måle forhøyede verdier av IgE-antistoffer mot melk i blodet. Ved ikke IgE-mediert allergi kjenner man ikke til alle mekanismene som forårsaker reaksjoner hos melkeallergikeren, og man har per i dag ikke noe godt diagnostisk verktøy i form av blodprøver eller hudtester for å undersøke toleranse for melk. I disse tilfellene må man foreta en eliminasjon og reintroduksjon av melkeprotein.

Katharina Myhre Lund

Katharina Myhre Lund er Helsefaglig rådgiver for mat og ernæring i Norges Astma og Allergiforbund.

– Melkeproteinallergi er allergi mot proteinet i melka. Dette skyldes at immunsystemet reagerer mot melkeprotein. Melkeproteinallergi er en vanlig årsak til alvorlig allergisk reaksjon, spesielt hos barn. Dette innebærer at melkeproteinallergi ikke bare fører til ubehag i form av magesmerter, men kan i verste fall innebære at man får en alvorlig reaksjon som krever rask behandling med adrenalin, sier Katharina Myhre Lund, helsefaglig rådgiver mat og ernæring i Norges Astma- og Allergiforbund.

Hver gang du inntar mat som inneholder melkeproteiner vil immunsystemet reagere allergisk ved utskillelse av blant annet histamin og gi en betennelsesreaksjon i kroppen. Symptomene kan være munnkløe, magesmerter, oppkast, diaré eller hudplager, med flere.

Symptomer på melkeallergi

Melkeproteinallergi er den vanligste allergien blant små barn. Omkring 1 til 3 prosent av norske småbarn i alderen 0-3 år  har denne allergien. De fleste barn utvikler raskt toleranse, noen er kvitt allergien etter allerede et halvt år, og hele 90 prosent av barna er kvitt allergien innen 3-årsalder, mens noen lever med allergien livet ut.

Tonje Reier-Nilsen er overlege ved barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo Universitetssykehus

– Det er god prognose for å vokse av seg melkeallergi sammenliknet med for eksempel nøtteallergi.  Studier viser at kun 20 prosent av barn under skolealder kan forvente å vokse av seg nøtteallergien, så det er betydelig bedre prognoser ved melkeallergi. Innen skolealder har de fleste vokst av seg dette, opplyser Tonje Reier-Nilsen, barnelege og allergolog ved Oslo Universitetssykehus.

Symptomene på melkeproteinallergi kan være lette og ufarlige for noen, mens for andre kan selv små mengder melk føre til en kraftig allergisk reaksjon. Plager fra mage- og tarmsystemet inkludert kløe i munn og hals er vanligst, mens pustebesvær ikke er fullt så vanlig ved matvareallergier. Eksemoppbluss og elveblest i hud er vanligst hos de minste barna.

For å fastslå om det foreligger melkeproteinallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie, tester blodet for allergiantistoffer med en blodprøve og tar en prikktest.

– Ved melkeproteinallergi må man som oftest må holde seg unna alle former for melk og melkeprodukter. I noen tilfeller; kan en melkeproteinallergiker tåle melk i oppvarmet form – for eksempel som ingrediens i oppvarmet mat eller bakst, opplyser Myhre Lund.

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk.​Ved laktoseintoleranse har man problemer med å fordøye melkesukkeret i melken, og typiske symptomer er oppblåsthet, luftplager, kvalme og diaré.

– Laktoseintoleranse er ingen allergi. Har du en intoleranse innebærer det at du delvis eller fullstendig mangler et enzym, og det kan det være ulike årsaker til. Når det gjelder laktoseintoleranse, kommer det av mangel på enzymet laktase i tarmen. En intoleranse vil gi endringer i fordøyelsen, vanligvis i form av luftsmerter og endret avføringsmønster, forklarer overlege Reier-Nilsen.

Laktoseintoleranse er altså ikke en immunologisk reaksjon mot melkeproteinet, men mangel på enzymet laktase i tynntarmen.

– Laktase fordøyer melkesukkeret, laktose, til sine mindre bestanddeler glukose og galaktose som tas opp gjennom tynntarmen og over i blodet. Dersom det ikke er tilstrekkelige mengder laktase tilstede når man inntar laktoseholdige produkter, vil det passere ufordøyd laktose ned i tykktarmen, sier Myhre Lund i Norges Astma- og Allergiforbund.

Hun legger til at den den ufordøyde laktosen trekker med seg væske, og blir mat for bakteriene i tykktarmen. Når bakteriene får nyttiggjøre seg laktosen, dannes gasser som biprodukt av bakterienes metabolisme.

– Den økte væskemengden, og luftboblene fra bakteriene, gir løs avføring og ubehag i form av smerter, oppblåst mage og luftavgang.

Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder melk.

– Konsekvensene ved laktoseintoleranse, er at man bør forsøke å unngå melkeprodukter og mat med store mengder laktose. Man kan imidlertid benytte seg av laktosefrie meieriprodukter, og i dag kan man kjøpe laktasetabletter på apoteket som man kan ta dersom man skal ut å spise eller lignende.

Det finnes ulike typer laktoseintoleranse, og det skilles mellom primær og sekundær laktoseintoleranse. Ved primær laktoseintoleranse fødes barnet med normal laktaseaktivitet i tarm, men ettersom barnet blir større synker enzymaktiviteten gradvis inntil nivået blir så lavt til at melkesukkeret ikke lenger absorberes skikkelig. Man får da symptomer på laktoseintoleranse.

– Primær laktoseintoleranse kommer av manglende evne til å spalte melkesukker. Når vi blir eldre svekkes denne evnen, om vi ikke spiser det laktose jevnlig. Morsmelk inneholder mye laktose, men hvis vi ikke fortsetter å eksponere oss for laktose vil evnen gå ned, forklarer helsefaglig rådgiver Myhre Lund.

Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund er forekomsten lav (2-3 prosent) blant etniske nordmenn, men personer med genetisk opphav fra Asia, Afrika og Sør-Europa har betydelig høyere forekomst.

–  Det er vanligst at mennesker i den asiatiske befolkningen har det. Vi vestlige har en mutasjon som gjør at vi tåler melkesukker bedre.

Man kan også få en midlertidig redusert toleranse for melkesukker dersom tarmvevet av en eller annen grunn er blitt skadet, for eksempel på grunn av uoppdaget cøliaki eller akutt/kronisk tarmbetennelse. Dette kalles sekundær laktoseintoleranse. Behandlingen innebærer å redusere inntaket av laktose i en periode inntil tarmveggen igjen er tilfrisknet. Hos nyoppdagede cøliakere gjelder dette normalt 4-12 uker etter oppstart av glutenfri kost. Etter dette trappes gradvis laktoseinntaket opp inntil normalt nivå.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

En vesentlig forskjell mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse er at mennesker med laktoseintoleranse ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig fra kostholdet. Derfor har ikke de den samme risikoen for næringsstoffmangler, som ved melkeallergi. Før du kutter ut melk fra kostholdet er det derfor viktig med en god utredning, så du vet hva du reagerer på og hvilke forhåndsregler du må ta.

Mat uten melk

  • Et kosthold helt uten melk og meieriprodukter vil inneholde mindre energi, fett, kalsium, jod, vitamin A og vitamin D enn anbefalt gjennom kostrådene.
  • Det er en stor utfordring å få dekket behovet for alle næringsstoffene gjennom et kosthold uten melk og meieriprodukter. For å dekke kalsiumbehov er som regel kalsiumtilskudd nødvendig.
  • Melkeallergi er den vanligste allergien blant små barn. De fleste barna utvikler raskt toleranse, og blir kvitt allergien mot melkeprotein innen treårsalderen.
    Det finnes erstatningsprodukter for ulike meieriprodukter som er basert på soya, kokos, mandel, ris eller havre. Disse erstatningsproduktene kan brukes både som drikke og i matlagingen for voksne og større barn over 3 år, unntatt risdrikk som ikke bør gis til barn under 6 år.
  • Det finnes drikker og yoghurtlignende produkter basert på soya, ris og havre som er tilsatt kalsium og B-vitaminer. Risdrikk har liten ernæringsmessig verdi, og bør kun brukes til matlaging og ikke som måltidsdrikke.
  • Erstatningsproduktene fås kjøpt i dagligvarehandler, i helsekostbutikker og via internett.
  • Melkeerstatninger som ikke kan brukes ved kumelkallergi:
  1. Laktoseredusert melk og andre erstatninger som inneholder melkeprotein
  2. Geitemelk (inneholder proteiner som likner på kumelkproteiner)
  3. Uhomogenisert melk og økologisk melk

Kilde: Helsenorge.no