Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Plages barnet med sengevæting? Dette bør du gjøre

Sengevæting kan være slitsomt for store og små. Men husk at det ikke er barnets skyld.

Dette bør du gjøre om barnet ofte tisser på seg om natten.
Dette bør du gjøre om barnet ofte tisser på seg om natten. Foto: iStock

Har du et barn som tisser på seg om natten? Det kan være slitsomt for foreldre, og ikke minst ubehagelig for barnet. Men vit at dere ikke er alene. For ifølge nettstedet torrhelenatten.no, sliter 10 til 15 prosent av små barn med dette, mens to til tre prosent av disse plages med sengevæting til langt opp i tenårene.

Siri Harket

Siri Harket er uroterapeut ved Oslo universitetssykehus.

Sengevæting, eller enurese som også kalles, er ufrivillig tissing i sengen i en alder der barn normalt holder seg tørre om natten – det vil si fra 5 til 6 års alderen.

Sengevæting er like vanlig i alle kulturer og samfunnslag, og både gutter og jenter kan plages med dette. Allikevel er sengevæting mer vanlig blant gutter – omtrent 60 prosent.

— Barnet defineres ikke som sengevæter før etter skolealder. Det er normalt å tisse på seg i blant, men om barnet opplever dette hver natt, kan det være lurt å diskutere med legen eller helsesøster, sier Siri Harket, uroterapeut på Barnepoliklinikken ved Ullevål sykehus, OUS. Her hjelper hun barn med å bli kvitt sine tisseproblemer, i tillegg til at hun reiser rundt og gir helsesøstre veiledning innen problematikken.

Sengevæting er arvelig

Ifølge Oslo Universitetssykehus sliter omtrent 40 000 barn mellom 5-15 år med sengevæting, og noen tisser også på seg om dagen.

Ifølge Prioriteringsveilederen for spesialisthelsetjenesten har ikke barn med sengevæting krav på hjelp i sykehus før det er 10 år, men det anbefales at barn fra 5-6 års alder blir utredet, og at behandling eventuelt kommer i gang hos helsesøster eller fastlegen.

Gamle forestillinger om at sengevæting er forårsaket av psykiske problemer eller dårlig oppdragelse stemmer ikke. Det er hverken barnets egen eller foreldrene sin feil at enkelte barn sliter med å bli tørre på natten. Det kan være en arvelig faktor for sengevæting, og det er ikke uvanlig at det finnes flere i samme familie som har slitt med problemet.

— Om mor eller far har vært sengevætere, øker det sjansen. Men det kan også arves fra andre familiemedlemmer, opplyser Harket.

Som regel er det tre årsaker til sengevæting:

  • Søvnmønster

Nesten alle barn med enurese er vanskelige å vekke om natten, og forskning viser at de ofte har dyp og urolig søvn.

  • Hormon

Noen av barna har for lite utskillelse av vasopressin, «antitissehormon», og dermed lages mye urin under natten. Noen barn har en forsinket etablering av døgnvariasjonen av antitissehormonet.

  • Blærekapasitet

Noen barn har en urinblære som rommer lite volum og som tømmer seg raskt – er overaktiv.

Full tarm kan påvirke

— Noen har kun sengevæting på natten, mens andre kan i tillegg ha urinlekkasje på dagtid. Om det kun er et problem på natten, er det oftest en forsinkelse av døgnvariasjonen med for stor urinproduksjon. I slike tilfeller kan en medisin som legges under tungen ha god effekt, sier Harket.

Er det urinblæren som er overaktiv, kan barnet blæretrenes om dagen. Det vil si å sørge for at barnet får etablert regelmessig dotider i løpet av dagen. Riktig sittestilling på toalettet er viktig. Gjerne en krakk under føttene. Det er også viktig å drikke jevnt utover dagen.

Dersom barnet har full tarm med hard avføring kan dette også påvirke blærekapasiteten – og føre til lekkasjer.

— Modne og motiverte barn får prøve en truse-alarm til bruk på natten. Siden barna ofte sover tungt, bør en voksen sove i samme rom i starten. Dette for å hjelpe barnet å våkne når alarmen går, og hjelpe det ut på toalettet. Som regel vil hele familien våkne av alarmen, men ikke barnet som tisser på seg, påpeker uroterapeuten.

Pass på at ikke søsken erter

— Det er viktig å utelukke urinveisinfeksjon, derfor bør urinprøve tas. Ved mistanke om medisinske årsaker bør fastlege kontaktes, sier helsesøster Elin Osmundsen. Hun jobber på helsestasjon og i skolehelsetjenesten i Vennesla kommune.

Anbefalingen er å kontakte fastlege om foreldrene er bekymret, eller hvis barnet opplever at det er et sosialt problem.

— Ved overnatting hos venner bør foreldre avklare med barnet hvordan det kan håndteres på en god måte. Det kan være aktuelt å involvere voksne på overnattingsstedet for å finne gode løsninger som barnet er komfortabel med, påpeker helsesøsteren.

Hennes erfaring er at foreldre stort sett er lite bekymret når det kommer til sengevæting, men det selvfølgelig avhenger av barnets alder.

Gode råd

  • Kontakt en lege som er interessert og engasjert, be eventuelt om henvisning til barnelege.
  • Ikke aksepter at det ikke gjøres noe aktivt.
  • Vær innstilt på at dette tar tid. Det kan kreve stor innsats fra barn og foreldre. Ha tålmodighet!
  • Bli ikke sint over et «uhell». Unngå å bebreide, kritisere, forby eller straffe barnet som har tisset i sengen. Dette kan få barnet til å gi opp eller føre til følelsesmessige problemer.
  • Om mulig unngå bruk av bleier når barnet er i skolealder. Bleiene behandler ikke sengevætingen, men kan redde klesvasken.
  • Ha ekstra nattøy liggende klart ved sengen slik at dere ikke må i gang med å finne det fram i løpet av natten.
  • Ikke la barnet drikke rett før sengetid.
  • La barnet tisse før det legger seg.
  • For å gjøre det litt mindre brysomt kan dere anskaffe en madrass som er lett å gjøre ren, og bruke engangslakener som suger opp mer væske.
  • Regelmessige måltider og gode toalettvaner i løpet av dagen kan hjelpe.
  • Lytt nøye til barnet, og snakk sammen om både problemet og behandlingen.
  • Ros barnet ditt når det går fremover, og sørg for å understreke at det ikke er barnets skyld hvis det går galt. Hold samtidig både ros og trøst på et naturlig nivå. Overdrevent fokus skaper stress.
  • Foreldrene må forklare barnet at det ikke er hans/hennes feil, og passe på at barnet ikke begrenser sine sosiale aktiviteter på grunn av sengevætingen.

Kilde: torrhelenatten.no

 

— De fleste foreldre tenker at det retter seg etter hvert, og det gjør ofte vondt verre med for mye fokus på problemet. Det er selvsagt viktig å påse at ikke søsken erter, da det kan forverre situasjonen for barnet, sier hun.

— Det er ikke barnets skyld

Siri Harket forteller at mange barn synes det er vanskelig å tisse på seg. Ifølge nettstedet tørrhelenatten.no tar ikke kroppen skade av at man tisser i sengen, men det kan gi barnet sosiale og psykologiske problemer. Derfor er det viktig å understreke at barnet ikke er skyld i tissingen.

— Tidligere sa voksne gjerne at banet bare måtte ta seg sammen. Slik fungerer det ikke med sengevæting. Dette er ikke noe barnet kan passe selv, sier Harket. Så du gjør lurt i å ikke gjøre det til et stort problem.

— Ikke “haus” opp og sammenlign barnet med bleiefrie søsken. Og husk at det er hjelp å få, og at det er vanlig. Hver tredje førsteklasse som sliter med dette. For mange blir klasseturer og leirskolen ekstra vanskelig. Ikke alle tør å si ifra til læreren, og tør ikke reise uten foreldre.

Uroterapeutens råd er å prøve å finne gode løsninger for barnet. Skal barnet på overnatting, er det lurt å legge bleien nederst i soveposen. På forhånd er det fint om barnet har øvd på å ta den av å på. Kjøp også en stor pysj, så ikke det er så lett for andre å se.

De fleste vil vokse av seg problemet, men det kan i blant ta tid slik at problemet vedvarer langt opp i skolealder.

— Som regel det bedre i puberteten, men ikke alltid. Noen få tar det også med seg inn i voksenlivet, avslutter Harket.