Kategori:

Helse

Kategori:

Helse

Matallergi - alt du bør vite

Én av fire nordmenn opplever reaksjon på enkelte matvarer. Her er alt du trenger å vite om matallergi og intoleranse.

Matallergi og overfølsomhet overfor matvarer er et tema som opptar mange.

Katharina Myhre Lund

Katharina Myhre Lund er Helsefaglig rådgiver for mat og ernæring i Norges Astma og Allergiforbund.

Ifølge Norges Astma og Allergiforbund mener hele én av fire nordmenn de reagerer på enkelte matvarer, mens hver tredje småbarnsforelder oppgir at barnet har lider av overfølsomhet mot mat. Den legediagnostiserte allergien er økende, og WHO estimerer at 50 prosent vil ha allergisykdommer i 2030.

– Det stemmer at det er en økende forekomst av allergi. Vi opplever at det er en reell økning, men vi kan ikke helt fastslå hvorfor det er slik. Flere og flere oppsøker i dag i hvert fall lege på grunn av allergi, sier Katharina Myhre Lund, helsefaglig rådgiver mat og ernæring i Norges Astma og Allergiforbund.

Også Tonje Reier-Nilsen, overlege ved barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo Universitetssykehus, bekrefter at flere enn tidligere får matallergi.

– En av dem er hygieneteorien, som går på at eksponering for et vidt bakteriemangfold tidlig i livet kan være årsaken til den eksplosive økningen av allergisk sykdom i den vestlige verden.

Tonje Reier-Nilsen er overlege ved barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo Universitetssykehus.

Hun forteller at det er bestemte kriterier som skal oppfylles for at symptomene skal kvalifisere somallergi, og at kun 1 til 3 prosent av voksne har legediagnostisert allergi. Hos kun 33 prosent av 2,5 år gamle barn der foreldrene mistenkte kumelkallergi, ble diagnosen bekreftet ved kostprovokasjon.

– Noe skyldes nok at symptomer mange oppfatter som allergi, men som kanskje ikke ville falt under allergi-diagnosen hos en lege. Allergi-diagnosen er ganske streng – og stiller blant annet krav til at reaksjonen skal være objektiv. Den må altså kunne oppfattes av andre, og skal i tillegg repeteres ved hver eksponering, opplyser Reier-Nilsen.

Hva er matallergi

Har du matallergi, reagerer kroppens immunforsvar på ett eller flere proteiner i maten, for eksempel melkeprotein eller eggeprotein. Svært små mengder protein kan være nok til at kroppen reagerer. Reaksjonene kan være alt fra milde symptomer i mage- og tarmkanal og hud, til allergisk sjokk, ifølge helsenorge.no
Allergiske matreaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne, og utredningen består av grundig sykehistorie, blodprøver, prikktester og matprovokasjoner.

De vanligste allergiene

Selv om det er mulig å reagere på alle typer proteiner, er det noen få matvarer som står for de fleste reaksjonene:

  • kumelk
  • egg
  • fisk
  • skalldyr
  • trenøtter
  • peanøtter
  • hvete
  • soya

– De vanligste allergiene hos små barn er melk, egg, fisk, peanøtter, trenøtter, hvete, soya. Det vanligste hos eldre barn er fisk, skalldyr, nøtter, peanøtter – og kryssallergier. Man vet ikke helt hvorfor noen vokser av seg sin allergi, men det er mer uvanlig å vokse av seg allergi mot nøtter og fisk enn for eksempel allergi for melk, forteller Reier-Nilsen.

Årsak til allergisk sykdom

Både arv og miljø er involvert i utviklingen av allergi, ifølge Norges Astma og Allergiforbund. Familier der begge foreldre, eller en forelder og ett av barna, har allergi defineres gjerne som høyrisikofamilier. Desto mer allergi i familien, desto høyere er risikoen for at barna blir allergiske. Genetisk disposisjon påvirker imidlertid ikke hva barnet utvikler allergi mot.
Blant miljøfaktorer er sigarettrøyking under svangerskapet og passiv røyking godt dokumentert å øke risikoen for både astma og allergi hos barnet. Fullamming de første fire til seks månedene kan forebygge allergi. Når mat skal introduseres, anbefales det at man introduserer nye matvarene én og én mens mor fortsatt ammer. Fra et allergiforebyggende ståsted ser det ut til at innføring av fast føde i små smaksporsjoner med fordel kan innføres allerede fra fire-seks måneders alder, samtidig som mor ammer.

Symptomer

Reaksjonene på matallergi kan være alt fra milde til alvorlige, og ved allergi kan de potensielt være livstruende, ifølge Norges Astma og Allergiforbund. Kløe i munn og svelg, samt svelling i slimhinnene kalles oralt allergisyndrom og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik pollenallergikere ofte opplever.

Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn.

Anafylaktisk reaksjon er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes av en systemisk reaksjon, og flere organsystemer er involvert. Man ser gjerne hud- og slimhinnereaksjoner (for eksempel elveblest, hevelse og rødhet på lepper, svelg eller i øyne), reaksjoner i mage-tarmsystemet (oppkast og diaré), i tillegg til tett pust og/eller blodtrykksfall og påfølgende tap av bevissthet (allergisk sjokk).

Ekte og uekte allergi

Matintoleranse kalles også ikke-allergisk matoverfølsomhet. Som ved matallergi er symptomene oftest knyttet til hud eller mage-tarmkanalen, men de er gjerne mindre alvorlige og avhenger i større grad av mengden som er spist.

– Mange misforstår hva som er allergi og hva som er intoleranse. Som lege er det strenge regler for hva som kan kalles en allergisk reaksjon. Ekte allergi krever objektive tegn, som andre mennesker kan se. Det skal også oppstå en reaksjon hver eneste gang, ikke bare av og til. Om du av og til tåler å spise bolle, men ikke alltid, er det ingen allergi, understreker overlege Reier-Nilsen.

Matvarer du reagerer på må unngås helt ved allergi. Ved intoleranse er det ofte nok å begrense mengden. Det er viktig at legen har fått stilt en diagnose før du starter på en diett.

– Det er forskjellige måter å håndtere reaksjonen på, avhengig om det er allergi eller intoleranse. Det kan også være vanskelig for pasienten å skille mellom «ekte» eller primær allergi fra kryssallergi, , men en hovedregel er at kryssallergi kun resulterer i munnkløe, mens primær allergi kan gi flere og mer alvorlige symptomer. Ved primær allergi må man holde seg unna den aktuelle matvaren.

 Laktoseintoleranse og overfølsomhet mot jordbær, tomater, eller sitrusfrukt, er eksempler på ikke-allergisk matoverfølsomhet.

– Når det gjelder barn er det faktisk mer vanlig med forstoppelse enn intoleranse. Har barnet vondt i magen, er det ofte på grunn av forstoppelse. Her er det viktig å utredes av en barnelege før man setter igang tiltak selv. Det er dumt å ta for eksempel hvete ut av kosten, og så viser det seg at barnet ikke er intolerant, men forstoppet. Forstoppelse kan man behandle, og derfor er det veldig viktig å få det diagnostisert hos legen.

Det skilles mellom kryssallergi og primærallergi:

Kryssallergi

Kryssallergi gir sjelden alvorlige symptomer, og plagene er som regel kun relatert til munnen. Ved kryssallergi er det sterk likhet mellom proteinene. Det typiske eksemplet er primær pollenallergi som gir kryssallergi for frukt, grønnsaker og nøtter.

– En kryssallergi betyr at kroppen gjenkjenner et annet protein som ligner på det proteinet man primært er allergisk mot. Da oppstår det mildere reaksjoner. Kryssallergi kan derfor gi munnkløe og sjelden noe mer. Siden kryssallergier svært sjelden resulterer i noe annet enn munnkløe, er det ikke uvanlig at pasienter med kryssallergi ignorerer munnkløen hvis det er noe de svært gjerne vil spise. Det typiske eksempelet er primær allergi mot bjørkepollen med ledsagende kryssallergi for nøtter, forklarer Reier-Nilsen.

For mange pollenallergikere forverres gjerne kryssallergien i løpet av pollensesongen, og en del må da helt eller delvis unngå å spise de matvarene man reagerer på. Mange av matvarene tåles likevel når de blir kokt, stekt eller hermetisert. Når pollensesongen avtar, avtar ofte også kryssreaksjonene, men for enkelte kan de vedvare året rundt, men da gjerne i litt mildere grad.

Dette er de vanligste kryssallergier ved pollenallergi:

Bjørk, hassel, or, salix (veier, selje, pil): Eple (rå), pære (rå), stenfrukter som fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel og mango, potet (rå), gulrot (rå), hasselnøtt, paranøtt, valnøtt, peanøtt, selleri, kiwi, tomat, jordbær og soya.
Timotei og andre gressarter: Belgfrukt som bønner, erter, linser og peanøtter, hvete, bygg, rug og havre, tomat.
Burot: Selleri, purreløk, løk, hvitløk, urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, koriander m.fl.), paprika, solsikkefrø og honning.

Andre kjente kryssreaksjoner:

Ved middallergi kan det forekomme reaksjoner med skalldyr og bløtdyr.
Ved lateksallergi kan man få reaksjoner mot kiwi, avokado og banan.

– Noen med peanøttallergi vil også oppleve også kryssallergi mot belgfrukter, opplyser Myhre Lund i Norges Astma og Allergiforbund.

Primær allergi

Med primærallergi mener man allergi mot for det proteinet man primært er allergisk mot. Primær allergi kan bli alvorlig og utvikle seg til systemiske allergiske reaksjoner, også kjent som anafylaksi.

– En primær allergi kan gi alvorlige allergiske reaksjoner. Alle som har primære allergier hvor det er klart at man kan utvikle anafylaksi, bør ha med seg adrenalinpenn. Det er fordi man kan få i seg matvarer ved uhell. For peanøtter er det for eksempel vist at man har en 14 prosent årlig sjans for å få i seg peanøtter med uhell, uansett hvor flink man er til å holde seg unna, sier Reier Nilsen ved Oslo Universitetssykehus.

Anafylaktisk sjokk

Primær allergi kan gi munnkløe, magesmerter, oppkast, utslett og pustebesvær og i verste fall allergisk sjokk. En slik allergisk reaksjon hvor hele kroppen reagerer, kalles anafylaksi. Det har ikke vært noen dødsfall i Norge på grunn av matvarerelatert anafylaksi siden 1996.

– En adrenalinpenn skal alltid settes når man har en allergisk reaksjon som omfatter hele kroppen, eller har reagert med pustebesvær. Når det er sagt, er det sjelden man reagerer med pustebesvær på matvareallergier, forteller overlegen.

Det er legen som vurderer om personen bør utstyres med adrenalinpenn.

– Legen utreder og ser på sykehistorien. Hvilke symptomer har det vært, og har det vært uhell? Sammen med blodprøver gir det svar på hvor strengt det må være. Ved anafylaksi er det to eller flere organer som svikter, i tillegg til elveblest, oppkast og diare. Ved alvorlig reaksjon skal personen være utstyrt med epipen, understreker Myhre Lund i Norges Astma og Allergiforbund.

Utredning

En god utredning er viktig ved mistanke om matallergi eller annen overfølsomhet. Dette for å vite hvilke forhåndsregler man må ta og hvilken behandling tilstand krever. Ikke minst er det viktig å få utelukket andre underliggende årsaker til symptomene. Å kutte ut store matvaregrupper fra kostholdet uten grunn, eller av feil grunn, kan få store konsekvenser med mindre man vet hva man gjør.

– Legen kan finne ut om du er allergisk eller ei via blodprøve eller prikktest, men dette gir ikke noe klart svar på sammenhengen med alvorlighetsgrad eller mengden allergen som skal til for at det blir en reaksjon. I tillegg til blodprøvesvar er derfor personens sykehistorie viktig, påpeker Myhre Lund.

En diagnose stilles ved å se samlet på sykehistorie, symptomer og kliniske tester. En mistanke om matallergi eller intoleranse bør alltid starte med symptomer. Kroppen vår sier ifra når noe er galt. Den er fantastisk på den måten. Har du ikke symptomer, har du heller ikke allergi.

–  Lurer du på om du eller barnet har en allergi, er det best å starte hos fastlegen. Ved behov kan legen henvise videre til spesialist. Gjelder det barn er det en barnelege som har ansvar for utredningen. Hvis det er aktuelt med kostprovokasjon henvises man videre til spesialist på sykehus. Med mindre det er en akutt reaksjon, da må man oppsøke legevakt umiddelbart, sier Myhre Lund.

Overlege Reier Nilsen bekrefter at en grundig utredning er essensielt i oppfølgingen og behandlingen av matallergi.

– Oppsøke lege om du mistenker matallergi. Det som nevnt ofte stor diskrepens mellom hva legen vil kalle allergi og hva pasienten kan kalle allergi. Kanskje plages du egentlig av noe helt annet enn allergi?

Kostprovokasjon

Den beste måten å finne ut om en person er allergisk eller ei er kostprovokasjon, ifølge Norges Astma og Allergiforbund. Personen kan ta ikke ha tatt allergimedisiner på forhånd, da dette kan kamuflere symptomene. Kostprovokasjon gjøres i kontrollerte former på sykehus, og man begynner med en lav dose. IgE-mediert allergi er det aller vanligste, og det inntreffer nesten alltid direkte etter eksponering for matvaren. Deretter øker man gradvis dosen med 20-30 minutters mellomrom. I etterkant av eksponeringen skal man observeres i fire timer. Hvis personen reagerer, avbrytes kostprovokasjonen.

Behandling av allergi

Behandling av matallergi innebærer å unngå aktuelle matvarer i kostholdet. Du må holde deg unna matvaren så lenge allergien er til stede. De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart. Det er derfor viktig å revurdere diagnosen regelmessig, for å unngå unødvendige dietter. Hvor streng dietten skal være, avhenger av om allergien har primær eller relatert til kryssallergi. Ved primærallergi må matvaren elimineres, og adrenalinpenn bør være i noen tilfeller være tilgjengelig.

Har du kryssallergi, vil det tilstrekkelig med antihistaminer.

– Antihistaminer brukes for å minske allergisymptomer. Det stiller primært kløe og rødme, og kan ikke forebygge anafylaksi. Antihistaminer vil derfor være tilstrekkelig kun dersom du har fått i seg en matvare man kun har kryssallergi mot, forklarer overlege Reier Nilsen.

Sammen med kollega Geir Håland har hun i lengre tid forsket på oral immunterapi som vaksine mot peanøttallergi, og nylig fullførte hun sin doktoravhandling om dette.

– Ved å spise en liten mengde av det man er allergisk mot hver dag, vil man etter hvert kunne utvikle toleranse mot allergenet. Det fungerer på samme måte som vaksine mot bjørkepollen, og på denne måten vil man kunne venne seg til matvarer man er allergisk mot. Målet er ikke at man skal kunne spise mengder av det man er allergisk mot, men at skal kunne slippe å få alvorlig reaksjon hvis man uheldigvis får i seg matvaren.

Vokse av seg?

Har barnet allergi, er det mange som lurer på om barnet vil kunne vokse av seg plagene. Og ja, det er god prognose for at barn vokser av seg matvareallergi.

–  Om barnet vokser av seg allergien eller ei, kommer an på hvilken allergi det er snakk om. Mens det er sjeldent at man vokser av seg allergi nøtter og fisk, vil de fleste kunne bli kvitt sin egg- og melkeproteinallergi. Rundt 20 prosent vokser av seg egg- og melkeallergi innen de har nådd skolealder, mens de aller fleste har vokst av seg dette innen skolealder, opplyser Reier Nilsen.

Fordi mange vokser av seg allergien, er det viktig at barnet blir skikkelig utredet og får god behandling.

– Allergier kan endre seg, så det er viktig å følge opp hvert halvår eller år, for å se om det er endringer i blodprøve-resultatene. Det er også viktig å følge opp med kostprovokasjoner for å se om barnet reagerer på maten, påpeker Myhre Lund.

I tillegg til lege, er det viktig at barnet følges opp med tanke på næringsinntak.

– Det er lurt at legen og pasienten samarbeider med klinisk ernæringsfysiolog for å sikre at barnet får god hjelp. Spesielt gjelder dette om personen har flere allergier. Da må man sjekke at ernæringsstatus er adekvat, understreker hun.

Luftbåren allergi

Alvorlige reaksjoner som allergisjokk er en akutt og livstruende reaksjon, men disse reaksjonene er sjeldne. Det er stor variasjon i hvor mye en person med nøtteallergi må spise før symptomer opptrer. Noen får symptomer etter å ha spist mat som inneholder spor av nøtter, mens de fleste må spise en større mengde før de får symptomer. For å sikre korrekt, nødvendig og tilstrekkelige tiltak for å ivareta barn og unge med nøtteallergi er det avgjørende å vite hvor mye eller lite allergen som tolereres og hvor alvorlige symptomene kan være. Dette skriver Helsedirektoratet i sin anbefaling for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler. 

– Det er ikke holdepunkter for å ta hensyn til luftbåren nøtteallergi på et generelt nivå. Det er veldig lite dokumentasjon på at man kan reagere med alvorlig allergisk reaksjon på matvarer via luft. Et vanlig eksempel er at man blir bedt om ikke å spise peanøtter på fly fordi noen har alvorlig allergi mot peanøtter. Det er svært sjelden noen selv med meget alvorlig peanøttallergi reagerer på peanøtter i luften. Dersom det oppstår en reaksjon, er det vanligvis å forvente mer pollenaktig allergisk reaksjon, det vil si at man kan klø i øyne og nese – og det er fordi det er her man eksponeres når allergenet kommer via luften, forklarer Reier Nilsen.

Det er høyst usannsynlig at luftbårne allergener gir alvorlige reaksjoner. Likevel skaper frykt for å bli utsatt for nøttestøv fra omgivelsene, stor engstelse blant barn med nøtteallergi og deres foresatte. Klinisk erfaring og enkelte studier tyder på at det kun er en svært liten andel av de med alvorlig peanøtt allergi som får allergiske reaksjoner etter å bli utsatt for peanøttstøv fra luften omkring – og da med milde symptomer.

Når det gjelder fisk- og melkeallergi er det litt annerledes, de mest følsomme kan reagere på stekeos og damp fra matlaging.

Intoleranse og irritabel tarm

Matintoleranse kalles også ikke-allergisk matoverfølsomhet. Som ved matallergi er symptomene oftest knyttet til hud eller mage-tarmkanalen, men de er gjerne mindre alvorlige og avhenger i større grad av mengden som er spist, ifølge helsenorge.no

Ikke-allergisk matoverfølsomhet kan skyldes lav aktivitet av enzymer som skal bryte ned komponenter i maten, eller det kan skyldes stoffer som man reagerer på i maten. Laktoseintoleranse og overfølsomhet mot jordbær, tomater, eller sitrusfrukt, er eksempler på ikke-allergisk matoverfølsomhet.

– Intoleranse kan gi plager i mage og tarm. Det kan gi utslag som forstoppelse og inflammatorisk tarmsykdom som crohns sykdom og ulcerøs kolitt, opplyser Myhre Lund.

Enzymmangel er gjerne årsaken til matintoleranse, og kan være en årsak til cøliaki, non-cøliaki glutenintoleranse og laktoseintoleranse. Har du ofte mageplager forenlig med irritabel tarm, som magesmerter, luftplager og endret avføringsmønster er det viktig å få en grundig utredning relatert til dette.

– Dette utredes med gastroskopi og koloskopi, samt eksponeringstester. Cøliakiutredning innebærer blodprøver, og gastroskopi om det foreligger mistanke, forklarer Reier Nilsen.

Hos barn er det oftest tilstrekkelig med blodprøver i utredningen.

Hun understreker at eliminasjon av matvarer bør kun gjøres der intoleranse er diagnostisert, og i samråd med lege. Ved eliminasjon av sentrale matvarer bør klinisk ernæringsfysiolog involveres. Katharina Myhre Lund er enig:

– Er det ikke-IgE-mediert allergi, kan det være en overfølsomhet eller intoleranse. Da kan det oppstå fordøyelsesproblemer, grunnet mangel på enzym i tarmen, eller manglende tarmbakterier. Mange sliter med irritabel tarmsyndrom, og flere av disse en overfølsomme overfor matvarer. Problemet er at maten brytes ned på en dårligere måte, noe som gir besvær. Intoleranse kan gi ubalanse magen og føre til forstoppelse. Det gir gjerne en blanding av hard og løs avføring, sier Myhre Lund.

Hun understreker at mageproblemer absolutt ikke alltid skyldes følsomhet for matvarer.

– Har barnet mageproblemer, skyldes det som oftest forstoppelse. Legen vurderer om det er indikasjon på cøliaki eller annen sykdom. Hvis det er utelukket og man ikke kommer noen vei med andre tiltak, kan man forsøke med movicol for å løse problemet, råder Myhre Lund.

Hun opplever at mange sliter med magen.

– Det er trist at det har blitt et folkehelseproblem. Legene tar i bruk de undersøkelsene som er, og kommer man ikke noen vei med dette gjenstår eliminasjonsdiett. Da må man gå systematisk til verks, og se etter klinisk endring. Dette må skje i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. For mange blir magen dårligere i strevsomme perioder, fordi hjernen og tarmen henger nøye sammen. tress. Har du en irritabel tarm, vil du gjerne bli verre når det er økt stress i livet. Samtidig er det viktig å anerkjenne at problemet sitter i mage- og tarm, og at det ikke er psykiske faktorer som er årsaken, påpeker Myhre Lund.

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk. Ved laktoseintoleranse har man problemer med å fordøye melkesukkeret i melken, og typiske symptomer er oppblåsthet, luftplager, kvalme og diaré.

– Laktoseintoleranse er ingen allergi. Har du en intoleranse innebærer det at du delvis eller fullstendig mangler et enzym, og det kan det være ulike årsaker til. Når det gjelder laktoseintoleranse, kommer det av mangel på enzymet laktase i tarmen. En intoleranse vil gi endringer i fordøyelsen, vanligvis i form av luftsmerter og endret avføringsmønster, forklarer overlege Reier-Nilsen.

Laktoseintoleranse er altså ikke en immunologisk reaksjon mot melkeproteinet, men mangel på enzymet laktase i tynntarmen.

– Laktase fordøyer melkesukkeret, laktose, til sine mindre bestanddeler glukose og galaktose som tas opp gjennom tynntarmen og over i blodet. Dersom det ikke er tilstrekkelige mengder laktase tilstede når man inntar laktoseholdige produkter, vil det passere ufordøyd laktose ned i tykktarmen, sier Myhre Lund i Norges Astma- og Allergiforbund.

Hun legger til at den den ufordøyde laktosen trekker med seg væske, og blir mat for bakteriene i tykktarmen. Når bakteriene får nyttiggjøre seg laktosen, dannes gasser som biprodukt av bakterienes metabolisme.

– Den økte væskemengden, og luftboblene fra bakteriene, gir løs avføring og ubehag i form av smerter, oppblåst mage og luftavgang.

Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder melk.

Cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør deg overfølsom for gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer, ifølge helsenorge.no

Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten. Hvis resultatene er positive må du ta en gastroskopi, som oftest trengs ikke dette hos barn. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve for å se om tarmen er skadet.

Kan man ha cøliaki selv om prøven er negativ?

– Det er lite sannsynlig, men det betyr ikke at det ikke cøliaki kan utvikles senere. Har du fremdeles symptomer, kan det være lurt å ta ny blodprøve om et år. Det er lav terskel for å ta denne blodprøven, avslutter Myhre Lund.

Dersom du har cøliaki, må du følge en glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete (og lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgurhvete), bygg og rug. Med glutenfri diett blir de fleste symptomfri og tarmen vil bli frisk, men det kan variere mellom ulike personer hvor lang tid det tar. Symptomer som kvalme og oppblåsthet kan for noen bli bedre i løpet av noen dager eller uker, men det kan ta måneder eller mer før du føler deg helt frisk. Tiden det tar for tilheling av tarmen kan også variere. Normalt går det fortere hos barn.

Kilde: Tonje Reier-Nilsen ved Oslo Universitetssykehus, Helsenorge.no, Helsedirektoratets anbefalinger for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler og Norges Astma og Allergiforbund.