Kategori:

Livsstil

Kategori:

Livsstil

Tegnene på at du er i ferd med å bli utbrent

Flere som henger i stroppen, både hjemme og på jobb? Det kan være vanskelig å finne en riktig balansegang mellom arbeidsoppgaver og familieliv.

Kvinne sitter utbrent ved pulten på jobb
Det er ikke alltid lett å se tegnene til utbrenthet før det smeller. Foto: iStock

Mange opplever stress og krav, både fra seg selv og fra omverdenen. Blir det for mye, vil kroppen si ifra. Men hvor går egentlig grensen mellom vanlig slitenhet og det å “møte veggen”?

– Et godt spørsmål, mener psykolog Gunvor Marie Dyrdal.

Gunvor Marie Dyrdal

Gunvor Marie Dyrdal er førsteamanuensis i mindfulness og positiv psykologi ved NTNU. Foto: NTNU

Det er nemlig ikke så lett å vite når det har gått for langt, og signalene kan være forskjellige. Men lytt til kroppen, for den vet:

– Kroppen starter med å viske. Så snakker den høyere, før den eventuelt kortslutter. Signalene er der, men vi mennesker er ofte gode til å overhøre kroppens rop om å bli hørt.

Dyrdals råd er å lytte mer til oss selv og kroppen din. Det kan nemlig hjelpe, så du ikke går på en smell.

– Du må brenne for å bli utbrent, og mange har et stort engasjement og driv. Kravene kommer både fra deg selv og fra andre. Er det mange krav fra alle kanter, er det lett å presse seg, sier Dyrdal.

Så hvilke signalene du bør ta på alvor?

– Det kan være så mye forskjellig, fordi folk har ulike sårbarheter og systemer i kroppen som de slår ut på. Men muskelsmerter, hodepine, svimmelhet, kvalme og søvnvansker kan være vanlige symptomer på utbrenthet, sier Dyrdal og fortsetter:

– For noen slår det ut som mageproblemer og forstoppelse, og i verste fall magesår. Mens andre får stiv nakke som låser seg, mister konsentrasjonen eller blir amper og irritert.

Marit Hvidsten er rådgiver og klinisk spesialist i sykepleie ved Kildehuset kurs- og kompetansesenter. Foto: privat

At symptomene varierer, bekreftes av Marit Hvidsten, rådgiver og klinisk spesialist i sykepleie ved Modum Bad. Hun har lang erfaring med å møte mennesker som står i fare for å bli utbrent.

– For mange kan det starte med et søvnproblem. De får rett og slett ikke sove om kvelden, våkner tidlig, er urolige og får ikke sove igjen. Tankene går ofte til neste dags gjøremål og utfordringer. I tillegg kommer gjerne kroppslige plager som hodepine og smerter i nakke og rygg. Mange har også vanskeligheter med å kontrollere følelsene sine, blir lett irriterte, kjenner på konsentrasjonsvansker og har lett for å glemme ting.

Redd for det ukjente.

Hvidsten anbefaler å starte med en legesjekk hvis du kjenner at energien er lav, da det kan være somatisk sykdom som forårsaker plagene. Er prøvesvarene normale, kan der være nærliggende å tenke at personen er utsatt for stress.

Hennes erfaring er at mange som opplever å møte veggen, innerst inne vet at kroppen prøver å si ifra om at nå er belastningen for stor i forhold til de ressursene en har til disposisjon. Allikevel blir disse signalene ignorert.

– Mange pisker seg selv for hardt. Og ja, det er mulig å drive seg selv langt. For noen kan denne prosessen ta flere år.

Hvidstens erfaring er at mange kan kjenne på slitenhet, men at ikke alle tør å stoppe opp og kjenne etter.

– For hva skjer da? Vi mennesker er redd for det ukjente. Når vi ikke vet hva vi skal gjøre, gjør vi mer av det samme selv om vi vet det ikke virker. Stillhet kan være utfordrende når du er vant til høyt tempo. En kjent strategi er å holde ut; det blir nok bedre etter jul, etter ferien eller når jeg bare blir ferdig med dette prosjektet.

Dette er en strategi  som egentlig handler om å lure seg selv. En bør stille seg spørsmålet er det sannsynlig at ting vil bli bedre? Utfordringen er at det hele tiden dukker opp nye prosjekter, og da blir det aldri rom for fri eller hvile, advarer hun.

Utsettes du for stress over lang tid, vil kroppen mobilisere fordi den tolker signaler som om vi  er i fare.

– Kroppen er som en vakthund, hvor fokuset er på å finne beste strategi for å overleve. Når kroppen opplever å være utsatt for stress skiller den ut stresshormoner. Stresshormonene skal hjelpe oss i gitte situasjoner, men de bør ikke aktiveres hele tiden. En kan undre seg over om stadig aktivering av stresshormoner det kan være en medvirkende årsak til utbrenthet.

– Mange kjenner på en følelse av velvære når kalenderen er full og tempoet høyt. Effekten oppleves som positiv. Du kjenner på mestringsfølelse og får ofte gode tilbakemeldinger fra de rundt deg, understreker Hvidsten.

Ikke ignorer vedvarende plager

Også Dyrdal mener du bør komme deg ut av hamsterhjulet før det er for sent:

– Mange tenker at de bare skal gjøre litt til før de er i boks. Jobber du ti timer hver dag i to uker, og venter på at det skal bli færre oppgaver så du kan ta deg fra? Den strategien fungerer dårlig, for andre oppgaver vil dukke opp.

Så kanskje du kjenner du på slitenhet, men tenker at det går bare utover deg selv. Og oppgavene du eventuelt ikke får gjort, går utover andre. Da er det lett å tenke at du bare skal tilfredsstille andre litt til, så er du i boks.

Psykolog Dyrdal oppfordrer til å legge merke til om symptomene blir bedre i perioder?

– Det som er interessant er å legge merke til om plagene bedres når det er ferie. Går du rundt vedvarende belastninger, og alltid er litt svimmel og kvalm, er det lett å tro at det er normaltilstanden, og at du bør tåle det.

Selv om magesmerter og hodepine er slitsomt, understreker Dyrdal at det ikke nødvendigvis er farlig, men det er viktig å heller ikke ignorere vedvarende plager.

Her er det nemlig en hårfin balanse:
– Slitenhet er jo en del av livet. Om du ikke fikk åtte timers søvn i natt, er det helt greit. Det er vanlig å ikke alltid føle seg uthvilt og energisk. Men likevel er det viktig å ta plager på alvor og sjekke at plagene ikke resulterer fra underliggende sykdom.

Se på hele livssituasjonen

Når det kommer til utbrenthet, er det belastninger over tid det er snakk om.

Så hvor lenge og langt kan strikken tøyes? Det varierer fra person til person, og noen går med slike belastninger over flere år.

– Kroppen er laget for å mobilisere og klare motgang, bemerker Dyrdal.

Også Hvidsten mener det kan det ta flere år. Det er fordi kroppen øver opp en viss toleranse for stress, og fordi  vi mennesker har stor arbeidskapasitet.

– Det som betyr noe, er summen av belastninger over tid. Når litt og litt legges på, er det ikke så lett å oppdage at det i sum har blitt for mye.

Psykolog Dyrdals råd er å se på hele livssituasjonen. Å ha omsorg for seg selv er vesentlig. Lever du i tråd med verdiene dine? Er svaret nei, bør du stoppe opp. Hva er det som gjør at det butter i mot? Hvilke muligheter har du til å prioritere annerledes?

Det er alle kravene vi møter, og at det er ubalanse mellom privatliv og jobb som skaper stress. Vær realistisk og ork å stille deg selv de utfordrende spørsmålene.

– Kan det være å skifte jobb? Gjøre endringer på hjemmebane? Mange er kanskje for optimistiske, når de sjonglerer fire barn og en krevende jobb, sier hun.

Det er slik at noen livsfaser er mer sårbare enn andre.

– Småbarnsfasen, der begge også er i jobb kan være en tøff for mange. Det blir fort en kamp om tid og ressurser. Hva når barna blir syke? Hvem skal være hjemme i dag? For noen blir diskusjonen om hvem som har den viktigste jobben. Gamle og syke foreldre kan også skape utfordringer, sier Hvidsten.

Hun støttes av Dyrdal:

– Livet går i faser, og når det er barn i hus, kan det være krevende med alt som skjer av aktiviteter.

– Får du ikke fulgt opp barna så godt som du ønsker, er det lurt å se på den totale belastningen i livet. Gå en runde med deg selv og vær ærlig om hva som betyr noe i livet. Hva er styrt av ytre krav? Er det viktigst for deg å ha et åpent hjem, der barnas venner kan komme på besøk? Eller er det viktig at det skal være ryddig? Her handler om hva du forventer av deg selv, avslutter hun.