Kategori:

Livsstil

Kategori:

Livsstil

Stressmestring i hverdagen

Her er rådene du trenger for å takle stresset og få mer flyt i hverdagen.

et barn og en mor som ikke er stresset
Hvis du lærer å takle stress, er sjansen stor for bedre hverdager. Foto: iStock

Vi kjenner vel alle igjen følelsen som gjerne kommer når oppgavene tårner seg opp på jobb og hjemme. Men hva er egentlig stress, og hva kan vi gjøre for å mestre det?

Sykdomsfare

Det som skjer når vi føler at alt blir litt for mye, er at stresshormonet kortisol frigjøres. Det får blodtrykk, blodsukker og blodfett til å stige, noe som igjen fører til økte frie radikale og betennelse i kroppen og immunsystemet skades. Når vi i uker, måneder og år gjentatt og langvarig utsetter kroppen for stress kan det medføre økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjon og kreft. – Det er mange ulike årsaker til at folk er stressa, sier Jim Carlsen. Han er mindfullness-instruktør og coach og møter mange ulike mennesker som har det til felles at de har vanskelig for å slippe bekymringer, oppgaver og stress i hverdagen. Dermed er det ikke så rart at en av de vanligste årsakene Carlsen ser for at folk stresser, er tidsklemma.

­– Mange kjenner på at de ikke helt strekker til på enkelte områder. De skulle vært lengre på jobben, det skulle vært mindre tidspress rundt barnehage og skole, det er dårlig tid på å følge opp barna med skole og fritidsaktiviteter, og til hus og hjem, egen trening og til å pleie forholdet de er i, eksemplifiserer Carlsen.

LES OGSÅ: Huskeliste mot hverdagsstress

Bekymrer seg

Bekymring og grubling er en annen stress-trigger, forklarer han.

– Slikt tankespinn skjer automatisk og er nesten umulig å unngå uten å ha en bevissthet rundt det, og trene på det. Det er ofte negative tanker om fortid eller fremtid, grubling over det som har vært (“hvorfor ble jeg behandlet slik”), eller bekymring for det som skal komme (“hvordan vil det gå med barna”).

– En god del har angst og dårlig selvbilde. De opplever å ikke være verdt noe, ikke få det helt til, forteller Jim Carlsen, og sier at resultatet av stresset blir for en god del av oss redusert søvnkvalitet. Det kan igjen lede oss inn i ond spiral med mer stress, bekymring, redusert immunforsvar og dårligere kognitive ferdigheter.

– Hva er det som skaper dette stresset i livene våre?

– At vi aldri tar oss tid til å være tilstede der vi er. Vi er alltid på vei. Vi må følge med alt annet enn det vi skulle drive med. Vi lar oss forstyrre og vippe ut av vår oppmerksomhet hele tiden. Ikke minst alle digitale innretninger, som smartmobilen, som gjerne får vår oppmerksomhet hele tiden. Vi er midt i samtaler med barn, eller andre, og flytter oppmerksomheten vekk. Dette går ut over vår kapasitet, det går ut over våre relasjoner og det går ut over hvor bra vi har det med oss selv.

En studie fra Kent Universitet i Storbritannia anslår at kun ti minutter med daglige mindfull-øvelser gjør at vi oppfatter at vi får mer tid i livene våre.

– Forskningen viser klart at vi er på vårt lykkeligste når det er sammenheng mellom hva vi gjør og hvor vi har vår oppmerksomhet, påpeker Carlsen.

LES OGSÅ: Hjelp barnet ditt til god psykisk helse

Flyt mot stress

Det er også denne kunnskapen som ligger bak begrepet flow.

Å være i flow, eller i flyt, blir definert som en positiv og konsentrasjonskrevende fordypelsestilstand hvor all oppmerksomhet er fullstendig fokusert og fastholdt på en bestemt aktivitet i kortere eller lengre tid, og hvor tidsfornemmelsen forsvinner. Når vi er i flyt, fullt tilstede i det vi gjør, er vi er rett og slett så oppslukt at tiden stopper opp og vi glemmer oss selv.

Og best av alt: Det er et kjempefint verktøy mot stress.

Det var den ungarske psykologen Mihaly Csikzentmihaly som første gang brukte betegnelsen på 80-tallet, etter å ha forsket på kunstneres arbeidsprosess som beveget seg mellom kaos, kjedsomhet og idé-tørke, for så og brytes av altoppslukende, kreative arbeidsøkter.

Baking i flyt

Etter den tid, har det vært forsket mye på hva det er som skjer når vi er i  flyt, hvorfor det er bra for oss og hva vi kan gjøre for å få mer av det.

Visste du at i nesten alle menneskelige aktiviteter som for eksempel idrett, baking, skriving, maling, håndarbeid – eller til og med sex – kan vi oppleve  flyt, og de fleste av oss har allerede opplevd det.

I boka Flow i hverdagen – Navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet, beskriver forfatterne Nina Hanssen og Frans Ørsted Anderssen hvordan vi best kan bruke flyt som verktøy. De skriver at bevisst brukt gir det mer selvtillit, og er en anledning til å skape rom rundt seg selv, til å gjenoppta eller finne nye hobbyer og interesser, få tid ute i naturen eller ved å sitte i en god samtale med noen du har kjemi med.

Poenget er at man faktisk må gjøre noe for å komme i  flyt, det holder ikke å ta to avslapningstimer i sofaen foran tv-en.

Slik får du mindre stress – og mer flyt:

  1. Ha klare, håndterbare, meningsfulle mål.
  2. Ha tydelige rammer og regler for aktiviteten.
  3. Ha samsvar mellom utfordringen og dine forutsetninger for å klare den, så det ikke blir for lett og kjedelig, eller for vanskelig og frustrerende.
  4. Behold en viss grad av ro og utilgjengelighet, i form av konsentrasjon om oppgaven.

FIKK DU LYST TL Å BAKE? Prøv disse fantastiske kanelsnurrene

Vær tilstede her og nå

Å være tilstede her og nå, i det du gjør, er også Jim Carlsens beste stress-bekjemper.

– Mindfulness handler om å være oppmerksom på hvor vi har vår oppmerksomhet, og kunne styre den dit du trenger den. Alltid her og nå, forklarer han, og deler sine beste tips til mindre stress i hverdagen:

  • Ta korte pauser 2-3 ganger om dagen som ikke er for musikk eller e-post. Lukk øynene, slipp skuldrene, og ta kontakt med pusten som går inn og ut av kroppen. Når du oppdager at tankene vandrer så gå vennlig men bestemt tilbake til pusten. Kanskje 3-5 min. Dette vil redusere stress, skape opplevelsen av mer ro, og du vil være klarer til neste oppgave.
  • Når du opplever at du er fanget av stresset i hverdagen, uansett hvor du er, ta kontakt med pusten. Noen få sekunder kan være nok for å roe deg ned igjen.
  • Se om du, neste gang du går til bilen, til toget, til jobben, kan forsøke å rette all oppmerksomhet mot føttene, og møte mellom sko og underlag. Legg merke til at du går. Intet annet. Det er en fin måte å trene oppmerksomheten på.
  • Lag deg en god plan for både uke og dag. Prioriter oppgavene. Ikke hopp til en ny e-post fordi den tikker inn. Ha egne tider for å sjekke e-post.
  • Se om du kan tillate deg å spise ett av måltidene dine med full oppmerksomhet. Kjenn at du spiser, smak på maten, spis sakte. Det er en fin måte å trene oppmerksomheten.
  • Se om du kan ha fokus på «være der du er». Dusj når du dusjer, puss tenner når du pusser tenner, vær der for barna når du møter dem, ikke vær på vei til neste oppgave.

Vil du lese flere slike saker? Følg oss på Facebook