Skribent:
Kategori:

Livsstil

Skribent:
Kategori:

Livsstil

Slik får du et miljøvennlig klesskap

Klærne våre belaster også miljøet. – Vi må begynne å tenke annerledes rundt klesforbruket vårt, sier Janne Melbye Gillgren, prosjektleder for klesbyttedagen.

Janne M. Gillgren er opptatt av miljøvennlige valg
Janne Melbye Gillgren, prosjektleder for klesbyttedagen i Naturvernforbundet. Foto: Fartein Rudjord.

En grønn rosablogg. Det var ambisjonen da Johanne Sæther Houge sammen med åtte andre jenter startet bloggen Grønne Jenter for seks år siden. Hun oppdaget raskt at hun var full av tanker om hva politikerne og andre skulle gjøre.

Så flyttet hun. Da ble hun plutselig langt mer oppmerksom på sin egen rolle.

– Jeg innså plutselig at jeg bar pose på pose med klær. Mye mer klær enn jeg egentlig trengte eller brukte, forteller hun.

Hun innså raskt at dette var alt annet enn miljøvennlig.

Hvor miljøfiendtlige er klær?

Klærne våre står for hele tre prosent av verdens karbonutslipp, ifølge Carbon Trust. Og det norske klimaforskningssenteret CICERO har anslått at et klesbudsjett på 1000 kroner i måneden tilsvarer et utslipp av mer enn 700 kilo CO2 i året – over 8 prosent av det totale CO2-karbonutslippet en til en gjennomsnittlig nordmann.

Produksjon og vask av klær står faktisk for større utslipp av klimagasser enn flytransport.

I tillegg krever det mye vann – ofte i områder med vannmangel – og stor bruk av både sprøytemidler og kjemikalier.

Samtidig har forskningsinstituttet SIFO funnet ut at hvert femte klesplagg i norske klesskap sjelden eller aldri blir brukt.

I denne artikkelen kan du lese konkrete råd om hva du kan gjøre for å bli mer miljøvennlig i klesveien – uten å bli mindre velkledd.

Bloggen Grønne Jenter ble startet for seks år siden. Fra venstre: Miriam A. Jøms, Johanne Sæther Houge og Zlata Turkanovic. Foto: Naturvernforbundet.

Bli kjent med klesskapet

For Johanne Sæther Houge ble svaret radikalt: Hun påla seg selv kjøpestopp i to og et halvt år.

– Kjøpestopp var egentlig ganske lett, og litt befriende å ikke gå i klesbutikker. Men da jeg ble gravid var det ikke så lett å ikke kjøpe noe nytt, forteller hun men legger til:

– Jeg har likevel ingen tro på at alle skal ha kjøpestopp eller føle at de ofrer mye for klimaet.

I stedet anbefaler hun flere å prøve den andre metoden hun brukte for å bli mer bevisst sitt eget klesforbruk: Hun gikk nøye gjennom klesskapet og lekte seg med å sette plaggene sammen på nye måter.

Til slutt satt hun igjen med en god del klær som hun rett og slett ikke likte. Da hun studerte disse klærne nøyere, oppdaget hun at de hadde noen likhetstrekk.

– Jeg kjøpte tydeligvis de samme typene klærne som jeg ikke likte, om igjen og om igjen – fordi jeg aldri hadde reflektert over hva som fikk meg til å like eller mislike et klesplagg, sier hun.

Klesbyttefester

Selv om metoden har gjort henne langt mer treffsikker i klesbutikken, fins det ingen vaksine:

Alle gjør bomkjøp.

– Det viktige er at du prøver å skjønne hvorfor det var et bomkjøp, slik at du ikke kjøper «samme» klær om igjen, sier Johanne.

I tillegg bør du selvfølgelig sørge for at noen andre får nytte av plaggene. Til det fins det mange muligheter: Du kan levere dem inn til Fretex eller en klesbyttedag (I fjor hjalp Naturvernforbundet til med å arrangere 114 slike dager i Norge). Du kan selge dem på blant annet Finn, Tise eller Polarn o. Pyret.

Eller du kan gjøre som Johanne, som kombinerer klesbytte med en sosial jentekveld.

– Jeg inviterer venninner til middag hvor vi bytter klær etter at vi har spist. Alle tar med noen plagg de ikke bruker, men ikke for mange. Vi har satt øvre grense til 10 plagg hver, forklarer hun.

– Når du gir bort klærne til venner, er det gjerne lettere å også gi ifra seg klær man er glad, og klær som har en historie. Det er fint å kunne fortelle vennene at «denne genseren har mamma strikket til meg, men nå passer den ikke lenger». Når du vet plaggets historie, tar du gjerne bedre vare på det, sier hun.

Ønsker holdningsendring

Det er ikke bare Johanne Sæther Houge som har innsett at klær og miljø henger sammen. Blant annet Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender arbeider aktivt for at vi nordmenn skal kjøpe mindre og bytte og reparere mer.

– Det er et av de enkleste miljøtiltakene du kan gjøre for å kutte dine egne utslipp, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Samtidig mener Janne Melbye Gillgren, som er prosjektleder for klesbyttedagen i Naturvernforbundet, at vi må begynne å tenke annerledes rundt klesforbruket vårt.

– En stor andel av nordmenn sier selv at de sliter med å få igjen døra på klesskapet, samtidig som de ikke vet hva de skal ha på seg. Da tror jeg vi trenger en holdningsendring både til hvor mye klær man må ha, og hvilke klær vi har, sier hun.

Klesbyttedag.

Den store klesbyttedagen arrangeres hvert å. Foto: Naturvernforbundet.

Konkrete råd til et miljøvennlig klesskap

Både hvor mange og hvilke klær du har, og hvordan du behandler dem, betyr noe for miljøet. Her er konkrete råd fra Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender til hvordan du kan stå foran klesskapet med bedre miljøbevissthet.

  • Kjøp færre klær, og velg klær med tidløs design og høy kvalitet slik at de varer lenge. Det viktigste bidraget du kan gjøre for miljøet, er å holde klesforbruket nede.
  • Kjøp brukt når det er mulig. På den måten lever klærne lenger – og du får noe nytt som få andre har.
  • Reparer klær som er i stykker, og sy dem om hvis de blir for trange eller vide. Det mest miljøvennlige plagget er tross alt det du har fra før. Skreddere og mange skomakere kan hjelpe deg hvis du ikke kan sy selv.
  • Selg klær du ikke lenger bruker, gi dem til Fretex, eller bytt dem bort. Den store klesbyttedagen arrangeres hvert år, i 2019 er datoen 6. april. Det er også mulig å arrangere byttedager med venner, på jobb, på skolen eller i barnehagen.
  • Klær som er utslitt, skal leveres i Fretex-containeren. På den måten kan de bli omgjort til nett, matter og liknende.
  • Lei i stedet for å kjøpe hvis du trenger et antrekk som du neppe kommer til å bruke mer enn én gang. Både Fjong og Leieting lar deg både leie og leie ut klær, mens Filippa K-butikken i Øvre Slottsgate i Oslo leaser ut plagg i inntil fire dager.
  • Velg klær i naturmaterialer. Ull er spesielt gunstig, også fordi det er selvrensende og derfor ikke må vaskes så ofte. Også lin og økologisk dyrket bomull er bedre valg for miljøet.
  • Prøv å unngå syntetiske klær. Disse er laget av olje og inneholder plast. Det vil si alt som har stretch og alt av polyester, polyamid (nylon), akryl, elastan, polyeten, vinyl osv.
  • Velg jeans i Raw Denim. De har fått mindre kjemisk behandling og er gjerne mer holdbare.
  • Behold fleecen til den er utslitt, men kjøp noe annet neste gang, for eksempel ull. Og vask alltid fleeceklær og andre plagg i syntetiske stoffer i en vaskepose som fanger opp plastpartiklene som løsner.
  • Reduser klesvasken. Unødig vask reduserer levetida til plaggene. På ytterplagg holder det ofte å bruke en klut samt å lufte plagget. Og flere jeansprodusenter anbefaler å droppe vaskemaskina helt.