Kategori:

Livsstil

Kategori:

Livsstil

Selvmedfølelse: Ikke vær så slem mot deg selv

Presser du deg selv hardere enn du gjør med andre? Prøv å snu på det, og behandle deg selv slik du ville gjort med en venn.

Vær snill mot deg selv! Det er det mye god stressmestring i.
Vær snill mot deg selv! Det er det mye god stressmestring i. Foto: iStock

– De aller fleste mennesker presser seg selv hardere enn man ville presset andre. Mange synes det er vanskelig å være «snill» og vennlig med seg selv, sier Per Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet boka Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet, om å dempe prestasjonsjaget.

Per Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Han understreker at det i mange situasjoner i livet er riktig å presse seg selv, for eksempel når man står oppi en deadline på jobb eller i skolearbeid. I noen faser av livet er press helt uungåelig slik samfunnet vårt er, slik som det er for mange som er foreldre i småbarnsfase.

– Det viktige da, er at du motiverer deg selv på en vennlig måte, og gir seg selv et støttende og oppmuntrende budskap. Alt for mange ender i stedet opp med å kjefte på seg selv. Kanskje ender de opp med å «true» seg selv til innsats: «Alt går galt om du ikke står på nå!». Eller «Du tabber deg fullstendig ut dersom du ikke får til….».

Behandle deg selv som en venn

Slik indre kjefting skaper først og fremst angst og skam i oss. Og det gjør oss ikke mer effektive heller. Da trenger vi å trene oss opp til å behandle oss selv slik vi ville behandle en nær venn som står oppi en utfordring.

Johanne Rogndal er psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning.

Johanne Rogndal er psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning. Foto: Julianne Leikanger.

Heller ikke Johanne Rogndal, psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, mener vi alltid er gode nok til å være snille mot oss selv.

– Det er ikke alltid så lett å være god mot seg selv, og det er nok ekstra vanskelig for mennesker i kulturen vår. Vi er nok i overkant selvkritiske og orienterte rundt prestasjon, sier Rogndal.

Hun forteller at selvmedfølelse går ut på å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn. ​Det kan høres litt kleint og klissete ut, men grunnen til at dette i det hele tatt et tema er nettopp fordi vi stadig gjør det motsatte. Vi straffer oss selv med selvkritikk når vi ikke når opp til egne standarder, som ofte er så høye at vi ikke kan leve godt med dem.

– Det kan være nyttig bare å vite at det går an å ta et bevisst valg når det gjelder å være mer mild og romslig med seg selv enn det man er vant til. Du behøver selvfølgelig ikke alltid gjøre det, men hvis du er bevisst hvordan det påvirker deg kan du ta et «informert» valg om hvordan du skal behandle deg selv. Det handler først og fremst om oppmerksomhet på din indre dialog, og hvordan den påvirker deg. Få av oss er bevisst den indre dialogen, vi tar den for gitt. Det kan være farlig, om den er hard og krass. For den påvirker i stor grad hvordan vi har det med oss selv og andre mennesker. Samtidig er det vanlig å ha en idé om at en kritisk indre dialog hjelper oss opp og frem.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

Hjelper mot stress

I en artikkel publisert av psykologisk.no skriver hun om hvordan de aller fleste har med seg en indre kritiker som skaper uro, og selvmedfølelse kan virke gunstig på stressmestring. En stadig mer omtalt tilnærming til stresshåndtering handler nemlig om å være vennligere med seg selv.

–  Selvmedfølelse er et middel til stresshåndtering, og er således noe som faktisk vil gagne mange i hverdagen. Forskning viser dessuten at et fellestrekk hos mange med psykisk lidelse er selvkritikken. Derfor er dette et viktig tema å adressere i terapi. Når vi mer enn noen gang trenger medfølelse med oss selv, er vi heller selvkritiske, sier Rogndal.

Hun understreker at det kan være utfordrende å være medfølende med deg selv når du er vant til å piske deg selv.

– Det er kanskje vanskelig å snu tilnærming, men det ​som er viktig er å være nysgjerrig på hvordan du kan få det til. Prøv å være det bevisst og undersøk om det er en tendens hos deg selv. Det kan ta tid før du klarer å få til en merkbar endring, men dette er en prosess der hvert skritt teller.

Observer din indre dialog

Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? På psykologisk.no gir Rogndal gode råd: Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?

– Det andre du kan gjøre, er å vurdere hvordan ditt eget energibudsjett ser ut, og om noe kan gjøres annerledes i hverdagen. Et balansert energibudsjett gjør deg bedre rustet til å håndtere stress, forklarer hun.

Konkrete øvelser

I konkrete øvelser du kan gjøre for å oppøve selvmedfølelsen din. Forsøk for eksempel å skrive et brev til deg selv om noe du er mindre fornøyd med: utseende, arbeid eller annet. Hvilke følelser er knyttet til dette? Føler du for eksempel avsky når du ser deg selv i speilet? Er du skuffet over hvordan du håndterer konflikter med partneren din? Sier du stadig til deg selv at du er lat?

–  Forsøk deretter å skrive det samme brevet, men fra perspektivet til en person du vet at virkelig bryr seg om deg. Hva ville denne personen ha skrevet? Sannsynligvis ikke det samme som deg, sier Rogndal.

Når du vil forandre noe i livet er det dessuten lurt å fokusere på det du vil ha mer av:

– Når vi vil endre noe kan vi ikke bare fokusere på det som er galt eller det vi vil ha mindre av. Vi må legge merke til hva som er bra og være bevisst hva vi vil ha mer av. Å ville behandle seg selv bedre er noe helt annet enn et prosjekt som går ut på å være mindre håpløs.

Press om et perfekt liv

Per Einar Binders erfaring er at mange opplever et press i retning av det «perfekte» livet. Det er blitt et statussymbol å være blid og fylt med overskudd. Og «utstillingsvinduet» som de fleste av oss nå har i sosiale medier inviterer egentlig mer til å vise oss frem enn å kommunisere med hverandre om hvordan vi egentlig har det.

– I tillegg kommer at ubehag kanskje litt for lett blir sykeliggjort, diagnosespråket har sneket seg inn i dagligspråket. Vi er «deppa» i stedet for triste, vi har «angst» i stedet for å være redde.

Det er mye både utenfor oss og inni oss som hindrer oss i å akseptere smerte.

– Vi har kanskje mistet endel av språket for den eksistensielle smerten i livet. Det å oppleve ubehagelige følelser er en unngåelig del av det å være menneske. Vi skal dessverre alle oppleve tap, og vi skal alle oppleve å komme til kort ovenfor noen av utfordringene i livet. I blant tror jeg at det er viktig at vi minner oss selv på dette fellesmenneskelige.

Å akseptere vanskelige følelser

Innenfra, så er det også mye som kan stritte imot å kjenne på ubehag. Slike har vi mennesker alltid vært. Vi kan være redde for å kjenne på følelser fordi vi er redd at skal ta overhånd, slik for eksempel mange har det med sinne og frustrasjon. Eller vi skjems over dem, og føler at vi er «pingler» når vi er redde, eller at vi er «utakknemlige» når vi er triste.

– Paradokset er at jo mer vi aksepterer ubehagelig følelser og er vennlig med oss selv når vi  har dem, jo mindre styring får de over oss. Vi kan si til oss selv at «ja, dette var ubehagelig», råder psykologen.

Deretter kan vi gi oss selv en påminnelse om at slike ubehagelige følelser er en del av menneskelivet, andre har det også slik i blant. Og så kan vi stille oss selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det på denne måten? Det er ikke sikkert at spørsmålet har et svar med en gang. Men det er en handling av selvrespekt å stille det.

– Når vi aksepterer følelsene våre, og kan lytte til dem, så får følelsene bli «rådgivere» for oss. De skal kun være rådgivere. De skal ikke styre livene våre, vi trenger refleksjon når vi skal ta store beslutninger. Men beslutningene blir alltid best når vi har hørt på rådgiverne, avslutter Binder.

Selvmedfølelse

Vennlighet:

Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.

Fellesmenneskelighet:

Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.

Mindfulness:

Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.

Kilde: Psykologisk.no

Selvmedfølelse

Vennlighet:

Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.

Fellesmenneskelighet:

Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.

Mindfulness:

Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.

Kilde: Psykologisk.no