Skribent:
Kategori:

Livsstil

Skribent:
Kategori:

Livsstil

Alt du lurer på om resirkulering av plast

Kan alt plastavfall resirkuleres? Og hvordan foregår egentlig resirkulering av plast? Vi har spurt ekspertene.

Resirkulering
Det er viktig å vite hvordan man resirkulerer riktig! Foto: iStock

Plastforurensning har blitt et av våre største globale miljøproblemer, og for tiden er det mye snakk om hvordan vi kan få bukt med problemet. En av metodene for nettopp dét, er å resirkulere plasten. Som du kanskje vet, er det til og med mulig å lage klesplagg av resirkulerte plastflasker. Men hvordan foregår gjenvinningen?

– Resirkuleringen foregår ved at all plastemballasjen fra husholdninger samles inn og transporteres til store

kari-lill-ljostad-gront-punkt-resirkulering-av-plast-199x300

Kari-Lill Ljøstad er kommunikasjonssjef i Grønt Punkt. Foto: Privat

sorteringsanlegg i Tyskland. Her brukes mekanisk og NIR-teknologi hvor hver plasttype leses og “blåses” til side slik at kvalitetene blir homogene. Deretter kvernes og vaskes plasten før den går videre til “extruding”, som er en form for kverning med varme, forklarer kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Kari-Lill Ljøstad. Grønt Punkt er et non-profit-selskapet sørger for finansieringen av returordningene våre.

– Plasten blir da gjerne til små pellets. Pelletene er en råvare som kjøpes av plastindustrien. Det er viktig for oss å motivere til at industrien etterspør gjenvunnet vare. Da får vi et sirkulært kretsløp som virker

Hvilken type plast blir til hva?

Plasten som resirkuleres sorteres i forskjellige kvaliteter, smeltes ned og brukes som råvare inn i produksjon av nye produkter, forteller Ljøstad. Og hva de forskjellige plastkvalitetene kan bli til, følger et grundig system:

  • Innpakningsplast som isbokser og ketchupflasker er laget av polypropylene (PP) og kan bli til blant annet søppelbøtter, snøskuffer, kontorstoler, blomsterpotter og støvsugere.
  • Bæreposer, vaskemiddelflasker og vannkanner bestående av polyethylene (PE-HD) og kan omdannes til rør, tykk folie eller slanger.
  • Isopor og yogurtbegere er laget av polystyrene (PS) og blir til kleshengere og bokser.
  • Plastflasker, -folie og blanke bokser (fra for eksempel rekesalat eller druer) består av polyethyleneterephtalate (PET) som kan bli til tekstiler (blant annet fleece), bildeler eller nye drikkeflasker.
  • Bæreposer, kasser og bokser bestående av polyethylene (PE-LD) kan gjenvinnes til folie og nye bæreposer.
  • Blandet plastemballasje fra for eksempel kaffeposer, kjøttpålegg og liknende kan bli til paller, stolper og stolpegjerder.

Kan all plast resirkuleres?

Nei, all plast kan ikke resirkuleres, men mye av den kan. – Den emballasjen som er sammensatt av forskjellige folier, for eksempel kombinasjoner av plast og aluminium eller plast og papir, går til energiutnyttelse, forteller Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt.

– Det samme gjelder veldig små plastbiter som ikke blir lest av NIR-teknologien. Men vi har en utnyttelsesgrad på 80 prosent av all plastemballasjen vi samler inn.

Internasjonalt er scenariet dessverre et helt annet: I følge en artikkel i The Guardian kjøper vi på verdensbasis en milliard plastflasker i minuttet(!), og tallet er stigende. Vi produserer 20 000 plastflasker i sekundet, og internasjonalt blir under halvparten resirkulert. Resten havner i havet eller på søppelfyllinger.

Panteforbilder og Plastic Free July

Her hjemme ser det heldigvis lysere ut, og i følge miljøbevegelsen Infinitum Movement blir over 95% av plastflaskene samlet inn. Infinitum AS driver den norske panteordningen for drikkevareemballasje, som er enestående i verdenssammenheng. I følge organisasjonen blir 87% av alle norske plastflasker med pant gjenvunnet til råstoff som kan brukes til å lage nye flasker.

Det er altså ingen grunn til å slutte med verken kildesortering eller panting! Samtidig må økningen i produksjonen av første generasjons plastprodukter bremses. Sosiale medier-kampanjen Plastic Free July, som har sin egen hashtag på Instagram med over 140 000 treff brer om seg. Kampanjen dreier seg om å redusere bruken av engangsplast i hverdagen, og målet er å at flest mulig skal beholde de nye, gode vanene når hverdagen setter inn.

Resirkulering oppsummert

  • Plastindustrien kjøper pellets fra brukte plastprodukter. Disse kan blant annet brukes i produksjonen av nye plastflasker, bokser og blomsterpotter.
  • Plasttypen PET (polyethyleneterephtalate) kan omdannes til tekstiler som fleece eller nye drikkeflasker.
  • 80 prosent av all plastemballasjen som samles inn utnyttes.
  • På verdensbasis produserer vi 20 000 plastflasker i sekundet, og tallet er i vekst.
  • Takket være pantesystemet vårt, blir 95 prosent av alle de norske plastflaskene samlet inn.