Skribent:
Kategori:

Livsstil

Tag:
Skribent:
Kategori:

Livsstil

Tag:

10 grønne trender

Ønsker du å bli mer miljøvennlig? Her er rådene til hvordan du best kan innlemme grønne og bærekraftige trender i din hverdag.

Grønt tre i skogen
Foto: Matthew Smith

Stadig hører vi om nye trender som skal bidra til en mer bærekraftig og grønn hverdag. Men hvordan kan du bruke dem på best mulig måte? Her er våre forslag:

Trend 1: Downsizing

Eier du tingene dine, eller eier de deg? Det er et spørsmål mange stiller seg. For hva trenger vi egentlig for å ha det bra? Trenger du den nye bilen? Trenger du å bytte ut kjøkkeninnredningen og høstklærne, eller er de nye eiendelene bare uttrykk for en konsumtankegang som aldri stopper opp?

Ekstreme representanter for downsizing-trenden har gitt fra seg de fleste eiendelene, og hevder det har gjort dem mer lykkelige. Det som i alle fall er sikkert, er at færre eiendeler setter mindre avtrykk på miljøet.

Hva kan DU gjøre?

  • Tenk ekstra når du ønsker å gjøre nye innkjøp. Kan du i stedet reparere noe du allerede har?
  • Kan du kjøpe noe som er mer holdbart, som du kan ha i flere år og sesonger, så du slipper hele tiden å kjøpe nytt?
  • Spør deg selv: Trenger du eller elsker du den enkelte eiendelen? Hvis ikke, har du strengt tatt ikke behov for den, og den fyller opp plass i hjemmet ditt.
  • Er du i tvil om hva du skal beholde og hva du skal gi bort, selge eller kaste? Sett det i boden en avgrenset periode. Hvis du verken bruker eller tenker på det er det bedre å gi det bort.

Trend 2: Kjøpestopp

Skal du eie mindre, må du også kjøpe mindre, og kanskje ingenting i det hele tatt? Det er i alle fall det kjøpestopp-trenden handler om. Den har vart noen år, og stadig flere prøver en periode med kjøpestopp, noen kun begrenset til klær, andre inkluderer det meste med unntak av det helt nødvendige, inkludert barnas klær og leker.

De fleste har unntak på hygieneartikler, gaver til andre eller klær og gjenstander barna trenger til skole/årstider, har vokst fra eller lignende.

Effekten er ikke bare at det er bra for miljøet, men kanskje får du også ekstra tid til andre ting når du ikke lenger må bruke den på shopping? Kanskje oppdager du nye talenter ved å lage selv i stedet for å handle nytt?

Hva kan DU gjøre?

  • Arranger byttekvelder med venninner der dere både bytter klær, leker til barna og andre ting som kan være kassert hos deg, men glede andre.
  • Hva med en låne- /eller bytte-ordning på bøker?
  • Gjør det selv! Nå som det ikke er et alternativ å kjøpe nytt, må dere kanskje lage ting selv, eller reparere det dere har. Husker du hvordan du stopper en strømpe eller lapper en bukse? Ikke? Nå dukker det opp reparasjonskafeer over hele landet, hvor du kan lære det på nytt.
  • Lag en DIY-kveld med venner, der dere bare bruker materiale dere finner i naturen eller hjemme. Det kan være julekranser, knekk og kaker i syltetøyglass, papirbrettepynt av avispapir eller gamle bøker, og mye annet.
  • Kanskje pengene du og familien sparer kan gå til en felles aktivitet når kjøpestopp-perioden er over?

Trend 3: Dele

Dele-trenden er over oss som aldri før. Mer enn kun å spare penger, handler det også om fellesskap, om det er å dele på arbeidsoppgaver og kontor, bil eller hjem. Vi ønsker å samarbeide i stedet for å sitte på hver vår tue, og det er også positivt for miljøet vårt.

AirBnB, Über og Nabobil er alle kjente deletjenester. Men har du tenkt på hvor tidlig Wikipedia var ute med samme tankegang? Encyklopedien på over 280 språk, som lages gratis av frivillige over hele verden, med innhold som kan brukes og kopieres fritt. Delt kunnskap finner du også på MOOC – Massive Online Open Courses, hvor du kan ta gratis kurs og utdannelse ved flere norske universiteteter og høyskoler.

På Facebook popper det stadig opp nye dele-alternativer: Over hele landet er det lokale varianter av den opprinnelige Oslo gi bort-/bytte-/dele-gruppa. Det finnes også grupper for deling av måltider og mat, og i gruppen Oslo-engler, kan medlemmene legge inn ønsker og behov for tjenester – og få hjelp fra andre.

Hva kan DU gjøre:

  • Sett i gang og del! Kanskje nabolaget kan komme samme og finne ut hva dere kan dele? Bil-tjeneste? Bytte av egendyrkede grønnsaker og bær? Kanskje kan dere ha kunnskaps-deling en gang i måneden, der hver enkelt deler innsikt i noe de kan? Deling av barnevakt-tjenester? Her er det kun fantasien som setter grenser.

Trend 4: Zero waste

Vi kaster nærmere 433 kilo hver i året viser nye tall fra SSB. Zero Waste er en ideologi som oppfordrer til at alle ressurser produseres slik at de kan gjenbrukes i det uendelige. Bloggeren Kristine Ullaland på Grønare Kvardag er en av de norske profilene for trenden, og på bloggen gir hun råd og tips om hvordan du for eksempel kan redusere innkjøp, handle ting som kan gjenbrukes eller resirkuleres, eller hvordan du kan gjøre avfall om til god kompost.

En del av det avfallet vi kan være flinkere med, er mat. Hver og en av oss kaster omtrent 42 kilo mat årlig, og fokuset på matsvinn er stort. De verste matkasterne er småbarnsforeldre i 30-39-årsalderen, ifølge Fremtiden i våre hender på grunn av at de er en gruppe som har lite tid, som jobber mye, og som er utsatt for kjøpepress. Uansett hva årsaken bak svinnet er, ønsker mange av oss å bli bedre. En side du bør stikke innom for  massevis av tips  er spisoppmaten.no.

Hva kan DU gjøre:

  • Planlegge bedre. Når du sjekker kjøleskapet, ikke tenk kun på hva du har lyst på til middag, men hva du bør ha til middag ut fra det som er der.
  • Ikke kast mat. Spis den opp, lag noe nytt. ­Du kan bli sjokkert over hvor mye godt du kan lage av rester du ikke tror passer sammen. Det er bare å eksperimentere.
  • Spise varer i sesong – som ikke er emballerte. Her er det imidlertid viktig å merke seg at emballasje utgjør bare ca 10 prosent av energiforbruket i en matvare, mens produksjonen er på 50 %. Dermed skader det miljøet mer om vi ikke tar vare på maten, hvis vi ikke greier å lagre den godt nok.
  • Kjøp glass eller aluminium i stedet for plast, hvis du vil unne deg en brus eller saft.
  • Ta med tøyposer på butikken, og kjøp maten i løsvekt.
  • Last ned app-en To good to go, som forteller deg hvor du kan få kjøpt bakeri- og restaurantmat for en billig penge før det går i svinnet.

Trend 5: Mikrobolig

Hvor mye plass trenger vi egentlig for å ha det bra? Minihus eller mikrohus er i ferd med å bre seg som trend også i Norge, etter at det en stund har vært å se internasjonalt. Minihus er små boliger som kan være helt ned til under 20 kvadratmeter, som er bygget med smarte løsninger for at du som eier skal kunne ha alt du trenger. Det handler om å leve større på mindre plass, ikke la seg binde opp av en stor bolig som krever mye stell, men heller bo mindre og mer lettstelt og ha mer av et annet luksusgode – tid.

Klima- og miljøgevinsten ved å klare seg med mindre plass er stor. Ifølge Fremtiden i våre hender kan bare det å flytte fra hus til leilighet redusere klimafotavtrykket i snitt med to tonn CO2 i året.

Hva kan DU gjøre:

  • Boligekspertene har ikke så stor tro på at vi vil se masse små mikrohus i Norge, til det har vi altfor mye plass. Men smarte løsninger på liten plass er noe å ta med seg om du skal kjøpe leilighet i byen. Eller kanskje en mikrohytte hadde vært noe? Vi drar jo på fjellet for å nyte naturen, da trengs det kanskje ikke en stor bolig på 200 kvadratmeter.

Trend 6: Urbane hager

Byene vokser over hele verden. I dag bor 80 % av Norges befolkning i byer og tettsteder. Men vi slutter ikke å lengte etter landlige og grønne omgivelser av den grunn. Faktisk er småbruk stadig ett av de mest søkte ordene på Finn.no. Vi drømmer om å bo og leve i pakt med naturen, men for de langt fleste blir det med fantasien, for jobb- og skolemulighetene er flere i byene. Derfor er det nå stadig flere som i stedet henter naturen til byen: Leiligheter får hager på takterrassen, nabolag lager dyrke-kasser og parsellhager. Midt i Oslo sentrum ligger en bondegård, og chili og urter får vokse fritt langs Akerselva.

Hva kan DU gjøre?

  • Gå sammen en gjeng og sett opp dyrkekasser
  • Bor du i byen? Bare begynn å dyrke, du kan ha urtehage på balkongen og mark-kompost i felleskjelleren.
  • Lag din egen gjødseljord ved å lage bokashi.

Få flere tips her:  Senter for bylandbruk, Urbandyrking.no  nabolagshage.no

Trend 7: Fleksitarianere

Det snakkes gjerne om vegetar-trend i Norge, men så stort er det ikke å droppe kjøtt helt enda. I en undersøkelse om spisevaner gjort av Opinion, svarer 9 prosent av kvinner mellom 15 og 29 at de spiser vegetarisk fast eller en gang i mellom. Blant de eldre er det færre.

Det som i stedet har blitt en trend, er å spise vegetarisk innimellom, så kalt ”fleksitarianere”. Burger den ene dagen, bønner den neste. Et mindre kjøtt-tungt kosthold er bra både for helse og miljø.

Hva kan DU gjøre:

  • Innfør kjøttfri mandag.
  • Bytt ut tradisjonelle kjøttretter, med grønnsaksrike varianter, som for eksempel grønnsaks-lasagne.
  • Gå på skattejakt i det asiatiske og sør-amerikanske kjøkken, begge med lange tradisjoner innenfor plantebasert kost.

Trend 8: Naturlig hygiene

Som en motreaksjon til produkter med en innholdsliste av ingredienser du ikke klarer å uttale, ønsker flere seg nå helt naturlige og økologiske produkter til kroppen og til rengjøring av hjem og klær. I de fleste daglivarebutikker kan du nå kjøpe naturlige og miljøvennlige rengjøringsprodukter for hus-, kles- og håndvask. Også på nisjebutikker og livssstilsbutikker kan man kjøpe naturlige hudpleieprodukter som ikke er dyretestet, og som ikke skader miljøet.

Hva kan DU gjøre?

  • Bruk eddik i vannet når du gjør rent, eller bare en ren mikrofiberklut, som trekker til seg smuss og fett.
  • Vær obs når du velger hvilke produkter du skal kjøpe.

Trend 9: Sanking

Norsk natur er full av ville vekster vi kan ha i kostholdet vårt, og det har nordmenn oppdaget. Tall fra SIFO fra 2015 forteller at 52 % av de spurte hadde plukket bær i utmark i løpet av de siste 12 månedene. 51 % hadde høstet bær, frukt, grønnsaker i egen eller andres hage. 33 prosent hadde vært på fisketur. Én av ti hadde vært på jakt.

Ved å bruke selvsanket mat fra naturen, får du kortreist, uprosessert ren mat. Det er i tillegg bra for naturen at den ikke gror igjen, men at vi bruker den og høster av den.

Hva kan DU gjøre:

  • Plukke bær og sopp som kan syltes, tørkes før du fryser det og har det på vinteren.
  • Dyrke kjøkkenhage.
  • Plukke spiselige planter i naturen.
  • Fiske, dra på krabbefiske, drive bærekraftig jakt.

 Trend 10: Fermentering

Fermentering innebærer ulike måter å konservere mat på. De tre hovedmåtene er melkesyregjæring, alkoholgjæring og edikksyregjæring.

Fermenteringsprosessen øker matens innhold av enzymer, probiotiske bakterier og nye næringsstoffer som til slutt skal gjøre underverker for fordøyelsen. Saltlake brukes for eksempel til å fermentere grønnsaker, og man kan fermentere både animalske og vegetabilske matvarer.

Nubbesild, rakfisk, gravlaks, fenalår og rømme er fermentert mat med røtter i vår kultur. Andre kulturer har for eksempel kimchi (koreansk surkål), kefir fra Tyrkia og kombucha-te fra Kina. Trenden henger nøye sammen andre ”tilbake til røttene”-måter å lage og tilberede mat på. Vi lager surdeigsbrød av surdeigstartere, vi kjøper hele dyr, parterer dem selv og bruker alt på dyret. Hvorfor er det bra for miljøet? Fordi vi bruker kortreist mat, og det krever mindre energi. Og ved å bevare den riktig, kaster vi ikke mat unødvendig. Fermentert mat er også godt for tarmsystemet, og i neste omgang for immunsystemet.

Hva kan DU gjøre:

Hvis du har lyst til å teste fermentering, kan du jo forsøke deg på å lage surkålen til ribba selv i år?

Her er oppskriften:

  • 2 kålhoder
  • 1-2 ss karve
  • 2 ss havsalt

Fremgangsmåte:

  1. Vask kålen godt og kutt den fint
  2. Ha kål, salt og karve i en stor bolle og kna til væsken slipper fra kålen.
  3. Ha kålblandingen og væsken over i et glass med vid åpning. Stam med knyttneven for å få væsken til å stige opp over kålen. Det er viktig at blandingen er dekket av væsken. Bruk gjerne en stein eller et glass som får plass i beholderen til å holde kålen nedeunder væsken. Tett med et klede for ikke å slippe inn fluer eller insekter.
  4. La blandingen melkesyregjære i romtemperatur i 7-30 dager, alt etter hvor syrlig du ønsker å ha den. Når du er fornøyd, har du blandingen over i et glass med tett lokk. Sett i kjøleskap eller kjølig bod.

Kilde: Gry Hammer: Fermentering

For flere slike saker, følg Plusstid på Facebook