Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Hvordan bli kvitt bekymringer? 5 tips som funker!

Noen bekymrer seg mer enn andre. Hvorfor er det slik - og hvordan kan du bli kvitt bekymringene?

Her er tipsene til deg som ofte bekymrer deg.
Her er tipsene til deg som sliter med bekymring og grubling.
Ivar Goksøyr

Psykolog Ivar Goksøyr Foto: Privat

Vi bekymrer oss over så mangt. Over helsa, miljøet, økonomien, barna, arbeidsoppgavene, mulige ulykker, om fortid og fremtid. Grubling og bekymring er tanker som er knyttet til negative temaer. Vi grubler over det som har vært og forestiller oss hva som kan komme til å skje. Grubling dreier seg hovedsakelig om ting som har skjedd i fortiden, mens bekymringer dreier seg om det som kan skje i fremtiden. Så hva er det vi bekymrer oss mest over?

– Hva er det vi ikke bekymrer oss over, parerer psykolog Ivar W. Goksøyr i Psykologvirke.no.

– De fleste bekymrer seg altfor mye over uviktigheter, men i sum er det nok de viktige tingene vi tross alt bekymrer oss mest over. At vi og våre nærmeste skal ha det bra i livene våre. At vi skal klare oss når det kommer til utdanning, jobb og økonomi. At vi skal finne den rette, være gode nok foreldre, ha god helse. En pussig ting er at vi ofte er mer bekymret for å finne kjærligheten enn for å bevare den. Det siste er jo det vanskeligste.

Forskjell på folk

Se for deg vennekretsen og familien din. De fleste har en kompis, en tante eller en forelder som bekymrer seg mer enn de andre. Som ber deg ringe når du er trygt hjemme, er bekymret for om maten blir god nok eller om det er for mye snø på taket på hytta – som ligger søvnløs på egne og andres vegne. Hvorfor er det slik?

– Vi har heldigvis – og dessverre – en hjerne som har overlevelse som fremste prioritet. Det å forutse farer og vanskeligheter, og å drive problemløsning, har gitt evolusjonsmessige fortrinn. Man kunne kalle bekymring en slags vanlig standardinnstilling. Samtidig er det store individuelle forskjeller. Først og fremst er det forskjell på folk. Er du særlig utfordret, har du all mulig grunn til å bekymre deg mer enn en i trygge kår. Samtidig er det ofte ikke samsvar mellom rasjonelle grunner for bekymring av faktisk bekymringsnivå. Dette handler nok, som mye annet, om en del om medfødte forskjeller og ikke så rent lite om læring. Om grunnleggende trygghet og tillit til oss selv, andre og verden vi av ulike grunner har endt opp med, sier Goksøyr.

5 enkle og gode tips mot bekymringer

  • Det første bud er at for å endre på seg selv, må man bry seg og være oppmerksom på seg selv. Bare da kan man bli bevisst på at man er «ute og sykler».
  • Ofte kommer bekymring når vi har en uro i kroppen. Bekymringen kan slås på som et slags automatisert reguleringsforsøk, men gjør ofte vondt verre. Finn en mer hensiktsmessig måte å regulere uroen i kroppen på. Ofte går man i den fellen at man forsøker å regulere indre uro gjennom fokus på ytre forhold. Gå heller innover. Pust dypt og langsomt et par minutter.
  • Fokuser på problemløsning fremfor bekymring. Handling fremfor tanker. Dersom du ikke kan få gjort noe, hjelper det heller ikke å bekymre seg.
  • Aksepter at bekymringstankene kommer, ikke forsøk å hindre dem. Men gå heller ikke inn i dem. Bare fordi bussen kommer, trenger du ikke om å hoppe på. La den passere.
  • Sett av en bekymringshalvtime. Når tankene dukker opp, henvis til «kontortiden» mellom halv syv og syv. Det kan gjøre det lettere.