Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Hjemmeapotek: Dette bør du ha i medisinskapet

Et godt hjemmeapotek er viktig i alle husholdninger. For småbarnsfamilier er det noen ekstra ting du alltid bør sørge for å ha i medisinskapet.

. Du bør ha medisiner og utstyr for å pleie og behandle de vanligste sykdommene og skadene hos både barn og voksne.
Hjemmeapoteket hos småbarnsfamilier bør være ekstra godt utstyrt. Du bør ha medisiner og utstyr for å pleie og behandle de vanligste sykdommene og skadene hos både barn og voksne. Foto: iStock

Farmasøyt Hilde Ariansen. Foto:
Vendil Aase

Har du barn boende hjemme, bør du være ekstra nøye med å ha det du trenger i medisinskapet. Riktig medisiner og utstyr er viktig hvis barnet skader seg, får i seg noe giftig eller får høy feber. Noen ganger kan det til og med være livsviktig, så ta deg bryet med å sjekke medisinskapet jevnlig, råder farmasøytene.

Tilpass hjemmeapoteket til familien

Hilde Ariansen er farmasøyt og seniorrådgiver i Apotekerforeningen. Hun sier det er forskjell på hva du ha og hva som er kjekt å ha eller letter stresset hvis uhellet er ute.

I tillegg må du se an hvordan akkurat din familie lever.

– Driver familien med terrengsykling har du kanskje andre behov enn de som driver med gitarspilling. Du må tilpasse litt etter behov, sier hun.

Husk hylser til termometeret

Portrett av farmasøyt Anne Margrethe Aldin Thune

Farmasøyt Anne Margrethe Aldin Thune. Foto: Boots Norge

«Er babyen egentlig varm, eller er det bare jeg som er kald?» er nok et spørsmål de fleste nybakte foreldre har stilt seg.

– Det er helt vanlig at barn blir forkjølet relativt ofte, eller at de har andre typer infeksjoner som medfører feber. Et godt febertermometer er viktig i alle barnefamilier, sier Anne Margrethe Aldin Thune, farmasøyt og kommunikasjonssjef i Boots apotek.

Selv om behovet for et termometer ofte merkes tidlig, husker ikke alle på det viktige tilbehøret – beskyttelseshylsteret.

– Det er mest et hygienespørsmål. Med et hylster vet du at termometeret blir rent mellom hver gang du bruker det. Du slipper å lure på om du husket å vaske det, sier Ariansen.

Selv om det går an å gjøre det rent med sprit eller varmt vann og såpe, krever det litt arbeid. Du må vaske grundig for å få det ordentlig rent.

– Noen ganger bruker man det kanskje rektalt, særlig på små barn. Hvis du da skal bruke det oralt neste gang, vil de fleste føle et behov for å ha et beskyttelseshylster, sier hun.

Feber og smerte

Febernedsettende og smertestillende medisiner er en annen ting alle småbarnsfamilier bør ha i sitt hjemmeapotek. Både Ariansen og Thune anbefaler først og fremst paracetamol.

– Det finnes mange ulike produkter i denne gruppen, men førstevalget i de fleste tilfeller er produkter med virkestoffet paracetamol. Det finnes stikkpiller, mikstur og smeltetabletter som kan være enklere å bruke for barn, sier Thune.

Ta alltid hensyn til barnets alder og vekt når du velger både mengde og type medisin. Er du usikker, bør du spørre på apoteket.

Sår og småskader

Ethvert medisinskap bør inneholde produkter til enkel førstehjelp. For småbarnsfamilier, er det ekstra viktig å ha god tilgang på det du trenger til å behandle sår og andre småskader. Skrubbsårsesongen er lang, og det kan være litt krise – både ekte og innbilt – å gå tom for plaster.

– I barnefamilier forekommer sår hyppig. Dermed er plaster, sterile kompresser, sårtape, sårlukningstape, sterile tupfere til vask av sår, sårdesinfeksjonsmiddel og sårsalve selvskrevne i medisinskapet, sier Thune.

Hun anbefaler at du ser over utstyret ofte og etterfyller det som måtte nærme seg tomt.

Sårrens eller sårsalve

Det er ikke strengt nødvendig å ha sårvask eller sårsalve i hjemmeapoteket ditt. Du kan også bruke såpe og vann for å få sårene rene, men prøv å unngå såpe direkte i såret.

– Det har litt med hvor såret er å gjøre. Hvis såret er på et kne eller en albue, kan det være litt vanskeligere å få vasket det ordentlig rent enn hvis det er på hendene. Da er det veldig praktisk å dynke en bomullspad eller et kompress og klappe lett på såret, sier Ariansen.

Hun understreker at bomull ikke er det beste å bruke. Bomullen loer og kan ofte hekte seg litt fast i såret og etterlate små fibre i såret.

– Det kan også svi litt mer å bruke såpe og vann enn et sårrensemiddel, men det er like effektivt til selve rensingen av såret. Det handler om den praktiske bruken.

Ariansen sier det kan være greit å ta med sårrens i veska, siden du ikke alltid er garantert tilgang på såpe og vann når du er ute på farta.

Pinsett og saks

­– En god pinsett er også lurt å ha i medisinskapet, slik at man enkelt kan trekke ut fliser eller fjerne småstein fra sår, sier Thune.

Plaster og bandasjer passer ikke alltid perfekt til små kropper. Med en liten saks kan du enkelt klippe til plaster og bandasjer så de passer til de små.

Sterilt saltvann

– Jeg er selv mor til to, og det vi bruker mest av hjemme hos oss er sterilt saltvann. Sterilt saltvann er selvskrevet i medisinskapet i form av øyebadevann, sier Thune.

Ariansen sier det kan være hjelpsomt med en øyebadekopp for å skylle øynene med saltvannet. Det er enklere å få skylt godt med en slik kopp enn dråper alene.

I tillegg til å skylle øynene med det, kan du bruke saltvannsdråper til å rense sår og skylle eller rense ut slim, snørr eller skorper fra nesa.

Thune anbefaler at du alltid har noen ampuller med sterilt saltvann i veska eller sekken.

– Barn får ofte sand og rusk i øynene, og har du noen ampuller i veska, kan du få ut fremmedlegemer fra øynene før det oppstår skade på dem, sier hun.

Idrettsskader

– Ispose og elastisk bandasje er gode å ha ved idrettsskader, sier Thune.

Selv om det er kjekt å ha en ispose klar, er det ikke nødvendig. Du kan fint bruke en pose frosne erter eller lignende, sier Ariansen.

En støttebandasje eller elastisk bandasje er nyttig hvis barnet for eksempel forstuer foten eller håndleddet. Den kan også brukes for å legge press på større kutt for å unngå store blødninger før du får medisinsk hjelp.

Stikk og bitt

Thune tror de fleste foreldre har frykter at barnet skal komme hjem med flått på seg.

– En god flåttpinsett er god å ha hvis det skulle skje. Da får du fjernet flåtten så fort som mulig og redusert faren for overføring av smitte, sier hun.

Ariansen sier det kan være lurt å ha aloe vera og/eller Xylocain, et lokalbedøvende middel. Bruksområdene er litt ulike, men overlapper også noe.

– Aloe vera kan være litt lindrende i seg selv. Hvis du for eksempel har et insektsstikk, kan du gjerne bruke aloe vera, hvis det er det du har tilgjengelig.

Ariansen sier det også kan være god hjelp i placeboeffekten, spesielt på barn. Bare det å smøre på noe på et irriterende og plagsomt insektsstikk, kan bidra til lindring.

– Lokalbedøvende midler som xylocain har dokumentert effekt mot kløe, irritasjoner og smertefulle hudskader. Effekten av aloe vera er ikke dokumentert på samme måte, men mange har god erfaring med aloe vera, sier hun.

Brannskade og solbrenthet

Aloe vera har også en kjølende effekt, så det kan brukes ved brannskade eller solbrenthet, forklarer Ariansen.

Velg en aloe vera-gelé med 99 prosent aloe vera. Da får du størst effekt, selv om også kremer med for eksempel 70 prosent aloe vera vil lindre solbrent hud.

På små brannskader kan det være lurt å bruke en lokalbedøvende salve. Pass på at salven ikke smøres i åpne sår. Den skal kun påføres hud som er intakt.

Thune sier småbarnsfamilier gjerne kan ha brannbandasje i sitt hjemmeapotek.

Du kan også bruke en branngelé til å kjøle ned forbrenninger. Har du tilgang på vann, bør du heller bruke det. Kjøl ned området i kjølig eller lunkent vann i minst 20 minutter. 20 grader i 20 minutter er en god huskeregel, ifølge Norsk Forening For Brannskadde.

Oppkast og diaré

Har du små barn bør medisinskapet inneholde produkter med elektrolytter til væskeerstatning ved oppkast og diaré, forklarer Thune.

– Barn blir fort dehydrerte, og slike produkter er til stor hjelp ved omgangssyke, noe man må regne med som småbarnsforelder, sier hun.

Farmasøyten sier at reseptfrie midler mot akutt diaré kun kan brukes av voksne og barn over 12 år. Disse er nok mest aktuelle hvis du reiser med litt større barn, særlig til land hvor dere er utsatt for matforgiftning eller andre årsaker til diaré.

Forgiftning

Medisinsk kull i form av kullmikstur høres kanskje fremmed ut for mange, med det er absolutt noe småbarnsforeldre bør ha i medisinskapet. Det kan nemlig brukes hvis du mistenker forgiftning, eller ved diaré.

– Medisinsk kull binder skadelige kjemikalier, legemidler og giftstoffer i magesekken, slik at disse ikke tas opp i kroppen, forklarer Thune.

Hun understreker at du alltid må kontakte lege eller Giftinformasjonen hvis du mistenker forgiftning. De kan veilede behandlingen og si om du bør gi medisinsk kull eller ikke.

Siden medisinsk kull tar opp legemidler, kan de også hindre effekt av eventuelle andre legemidler man går på. Derfor bør det ikke brukes ukritisk. Hvis barnet bruker medisiner for alvorlige sykdommer, må du alltid kontakte lege.

– Har du ikke tilgang på kullmikstur, kan det også hjelpe å drikke annen væske eller melk ved mistanke om fluorforgiftning. Kontakt Giftinformasjonen for å få veiledning, sier Ariansen.

Hun understreker at du heller ikke bør gi kullmikstur, eller andre ting, dersom barnet har fått i seg etsende stoffer, tennvæske, bensin eller lignende produkter. Unngåogså å gi kullmikstur hvis barnet opplever kvalme eller kaster opp.

– Da kan barnet få det man prøver å gi ned i lungene, hvis de brekker seg samtidig.

Atomulykker

Statens strålevern sier sjansene for atomulykker øker, blant annet fordi stadig flere atomubåter ferdes langs kysten vår, ifølge NRK.

I 2018 gikk derfor Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ut med en anbefaling om at barn og unge under 18 år, gravide og ammende bør ha jodtabletter hjemme.

Ved en atomulykke vil myndighetene varsle befolkningen om hva de bør gjøre. Det viktigste rådet ved er å holde seg innendørs i minst to døgn.

Utsatte grupper av befolkningen vil anbefales å ta jodtabletter samtidig, og derfor bør tablettene oppbevares i hjemmet. For å ha effekt, bør de nemlig tas innen noen timer etter eksponering for radioaktiv jod.

– Hvis det skjer en atomulykke, vil radioaktivt jod kunne tas opp i skjoldbruskkjertelen. Det kan føre til kreft. Hvis du tar anbefalt dose jod, vil det kunne forhindre at skjoldbruskkjertelen tar opp den radioaktive joden, forklarer Ariansen.

«Oppbevares utilgjengelig for barn»

Det er ikke uten grunn at det står «oppbevares utilgjengelig for barn» på svært mange produkter, særlig medisiner. Selv ting vi tenker på som relativt ufarlige, kan bli svært farlig for små kropper, spesielt i større doser. Derfor bør alltid alle familiens medisiner oppbevares slik at barna ikke kan få tak i dem.

– Dette gjelder også medisiner man bruker fast. Kosttilskudd og fluortabletter skal også plasseres på trygt sted der barn ikke får tak i dem. Alle voksne som har ansvar for barnet bør vite om hvor nøkkelen til medisinskapet er plassert og ha enkel tilgang til den, understreker Thune.

Ikke oppbevar medisiner på badet

– Medisinskapet bør være på et sted uten fukt og med jevn, ikke for høy temperatur. Bad egner seg dårlig, sier Ariansen.

Bad er ofte både fuktige og varme, og egner seg dårlig for oppbevaring av medisiner. Den høye fuktigheten kan påvirke holdbarheten.

– Et kjøligere sted, der temperaturen ikke kommer over normal romtemperatur, er ideelt. Det kan hende det er i en gang eller på et soverom, sier Thune.

Ikke kast medisiner i søpla

Gjør en vane av å gå gjennom medisinskapet eller hjemmeapoteket jevnlig. Sjekk holdbarhetsdatoen på alt og samle det som har gått ut på dato.

– Vær spesielt oppmerksom på holdbarhetsdato på flytende produkter, også holdbarhet etter åpning, sier Thune.

Undersøk samtidig at dere har alt dere trenger. Skriv en liste over alt som bør etterfylles og ta med denne på apoteket, sammen med de gamle legemidlene.

– Gamle legemidler skal ikke kastes i vanlig avfall! De kan leveres på nærmeste apotek for sikker destruksjon, slik at skadelige stoffer ikke kommer ut i naturen, understreker hun.

Flere tips fra farmasøyten

  • Skriv ned viktige telefonnumre, inkludert det til lege, legevakt, ambulanse og Giftinformasjonen. Heng dem opp i døra på medisinskapet, så er det enklere å komme raskt i kontakt med riktig instans hvis uhellet først er ute.
  • Ha lav terskel for å kontakte lege eller legevakt når barna blir syke. Overlat vurderingene til fagfolk.
  • Spør om hjelp på apoteket. Farmasøytene kan hjelpe deg med å finne riktig produkt etter behov. De kan også gi råd om egenbehandling med reseptfrie produkter.
  • Delta på et førstehjelpskurs for småbarnsforeldre. Mange helsestasjoner tilbyr introduksjonskurs gratis, så benytt deg av den muligheten om du får den.
  • Les deg opp på enkel førstehjelp og sårbehandling, så er du tryggere på hva du bør gjøre hvis uhellet skjer. Sørg for å bruke kvalitetssikrede kilder, enten fra myndighetene eller fagpersoner.

Dette bør du alltid ha i medisinskapet

  • Smertestillende og febernedsettende midler til voksne og barn
  • Saltvannsdråper
  • Sårvask og sårsalve
  • Febertermometer med beskyttelseshylster
  • Plaster, kompresser, sårtape og bandasjer
  • Branngelé
  • Kullmikstur eller medisinsk kull
  • Saks og pinsett
  • Ispose og støttebandasje
  • Jodtabletter

Dette bør du alltid ha i medisinskapet

  • Smertestillende og febernedsettende midler til voksne og barn
  • Saltvannsdråper
  • Sårvask og sårsalve
  • Febertermometer med beskyttelseshylster
  • Plaster, kompresser, sårtape og bandasjer
  • Branngelé
  • Kullmikstur eller medisinsk kull
  • Saks og pinsett
  • Ispose og støttebandasje
  • Jodtabletter

Også kjekt å ha i medisinskapet

  • Nesespray
  • Hostestillende midler
  • Kløestillende krem eller gelé
  • Aloe vera
  • Mygg- og flåttmiddel
  • Flåttpinsett eller -fjerner
  • Lusekam
  • Væskeerstatningspulver

Også kjekt å ha i medisinskapet

  • Nesespray
  • Hostestillende midler
  • Kløestillende krem eller gelé
  • Aloe vera
  • Mygg- og flåttmiddel
  • Flåttpinsett eller -fjerner
  • Lusekam
  • Væskeerstatningspulver