Barns psykiske helse

Hjelp barnet til god psykisk helse

Maria og Christine Otterstad om angst
Foto: Mona Nordøy

Hva kan du gjøre for å hjelpe barnet ditt til å få god psykisk helse? Christine Otterstad valgte å bli mental trener da datteren Maria ble syk. Her deler hun sine teknikker for å styrke barn og voksnes psykiske helse.

Man trenger ikke å være syk for å styrke sin psykiske helse, mener Christine Otterstad. ­

– Folk tror at mental trening er noe voldsomme greier, men det er helt hverdagslig, sier hun.

Christine Otterstad skriver om angst
Forfatter og mentaltrener Christine Otterstad. Foto: Mona Nordøy

Christine er forfatter, foredragsholder og mental trener. Til daglig hjelper hun toppidrettsutøvere, ledere og privatpersoner med å trene seg opp mentalt for utfordringer de møter.

Men veien hennes inn i arbeidet med psykisk helse startet med et helt personlig engasjement, noe hun beskriver i boken Historien om Maria.

Problem blant barn og ungdom

For det startet med at Christine ble mor til Maria. Et barn hun ganske raskt forstod var litt annerledes.

– Hun var alltid så urolig, sov tre cm over madrassen, var alltid på vakt, turte ikke å sitte i fanget på noen. Til og med i sandkassa var hun kjemperedd. Og hun fikk også så kraftig reaksjon i etterkant, var gjerne satt ut i to-tre dager etterpå, forteller Christine.

Statens Folkehelseinstitutt stadfester psykiske plager og lidelser som et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag, og regner til enhver tid med at

15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Kjennetegn hos barn

For de fleste barn er plagen forbigående, og det kan være ulike uttrykk i ulike aldre og kjønn.

Noen trekk er:

  • De yngste barna kan ha utfordringer med å regulere søvn, spising og renslighet på den ene siden og på den andre siden følelser, oppmerksomhet og adferd.
  • Hos barn og ungdom er angst- og depresjonsplager, samt atferdsvansker de vanligste psykiske plagene.
  • Separasjonsangst, spesifikke fobier og sosial angst er de vanligste angstlidelsene i barneårene, mens generalisert angst og andre angstlidelser forekommer oftere fra puberteten.

Les mer om kjennetegn og forskning på barns mentale helse

Snakk om psykisk helse

En gutt holder et løvblad foran ansiktet i skogen.
De fleste barn med psykiske helseplager vokser det av seg. Foto: Annie Spratt

Når foreldre spør Christine om hva slags tegn de skal være obs på, svarer hun gjerne: Hvis barnet bruker mye tid på å grue seg, være lei seg, eller når små ting blir uhåndterlige.

I etterkant vet hun at det ikke er uvanlig å ha et barn som er psykisk syk, det er bare det at ingen snakker om det. Det var ikke lett i starten for Christine heller.

– Jeg følte avmakt og må også innrømme at jeg var redd for at jeg hadde gjort en dårlig jobb som mor.

Be tidlig om hjelp

I dag erfarer hun at mange foreldre tenker som henne. Og hver gang hun sier de fire forløsende ordene ”jeg har gjort feil” under sine foredrag, kan hun se hvor lettet andre blir.

Men hun trosset frykten sin og tok kontakt med fastlege og BUP, noe hun råder andre til å gjøre så tidlig som mulig. Siden Maria var så liten, ble mange ressurser satt inn tidlig og Christine opplever at hun hadde god støtte.

Likevel var hun ofte frustrert over å ikke vite hva hun kunne gjøre selv for å hjelpe Maria.

– Jeg savnet konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen når målet ikke er å bli verdensmester eller toppleder, men bare å ha det bra med seg selv og kunne takle livets små og store krumspring, skriver hun i boken sin.

Vær en rollemodell

Christine bestemte seg for å ta en utdanning som mental trener. Målet var å hjelpe Maria, derfor var overraskelsen stor da hun etter kort tid forstod at hun først måtte starte med å hjelpe seg selv. Lav selvfølelse hadde gjort at Christine kompenserte med en tøff holdning. Samtidig kunne tankene ofte gå i en negativ retning om ting som hadde skjedd tidligere i livet. Eller hun gruet seg eller bekymret seg over noe som skulle skje fremover.

Christine forstod at hvis Maria skulle klare å bli mindre redd for alt som lå foran henne, måtte også Christine, som rollemodell, velge å leve nå – ikke i fortiden eller fremtiden.

Liten jente leker med konfetti
En vennlig tone med barnet, skaper positive følelser som varer. Foto: Lotte Meijer

Fokuser på NÅ

Dermed ble den første viktige teknikken deres å leve i riktig tid.

Det innebar å prøve å jobbe med fokus på NÅ, ikke alt datteren grudde seg for, som skolen på mandag etter helg.

– Det eneste stedet vi kan påvirke er her og nå. Derfor prøver vi å slappe av og kose oss sammen hver dag.

Teknikken fikk også Christine til å åpne opp øynene for hva slags tone de hadde hjemme i familien.

– Vi hadde ikke en slem tone hjemme, men den var kanskje litt mutt. Og sånn er det mange steder. Jeg blir ofte overrasket over hvor lite vennlig tone det kan være rundt barn, for eksempel på fotball-treningen eller i familier. Men den tonen gir en følelse i barnet som det tar med seg videre, påpeker hun.

– Samtidig gir det stor effekt når bare EN i familien forandrer adferd, for da kan ikke de andre la være å endre sin.

Det eneste stedet vi kan påvirke er her og nå. Derfor prøver vi å slappe av og kose oss sammen hver dag.

Da Christines tone hjemme ble vennligere, ga det en slående effekt.

– Jeg begynte å si ting med ro og kjærlighet, det var som at hele stemningen bare landet. Både mannen og begge ungene fikk mer ro. Det er ikke vanskeligere enn det, og at alle bare holder den nye tonen lenge nok til at det blir en vane.

Jobb med tankene

En annen teknikk hun og Maria har jobbet mye med, er hvordan de skal forholde seg til tankene.

Det er særlig de ubevisste tankene som kan skape trøbbel for oss.

– De ubevisste tankene gjør oss til den vi er, på godt og vondt, fordi de fyller hodet vårt i hele vår våkne tilstand. Vi kan i liten grad styre de ubevisste tankene, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem, skriver Christine.

– Selv om vi tenker en tanke, betyr det ikke nødvendigvis at den er sann. Vi tolker, forvrenger og generaliserer den informasjonen vi tar inn fra omverdenen, og forveksler nokså ofte hva som er beinharde fakta og hva som er din egen (kanskje noe fantasifulle) tolkning.

Bry deg mindre om andre

Det er når man gir slike ubevisste tanker tyngde og verdi, at de er ødeleggende. For en tanke fører til at det setter seg en følelse i kroppen, som igjen fører til en handling og et resultat.

I boken bruker Christine barnebursdager som eksempel. Det var noe av det mest angstfylte for Maria, men Christine brukte likevel mye energi på å få henne til å gå. For hva hvis hun ikke gikk, ville ikke det være sårende for bursdagsbarnet? Og hva ville folk si? Ville det føre til en negativ innstilling mot Maria?

Tanken ble til en engstelse hos Christine, som gjorde at hun prøvde å finne løsninger til at Maria skulle delta. Resultatet ble at de begge grudde seg og at ingen hadde det bra. Til slutt måtte Christine konfrontere sine egne tanker om det virkelig var så viktig å delta i bursdager, og kom frem til at det var det jo ikke. Gave kunne de jo gi uansett, og bursdagsbarnet kunne jo heller inviteres på leke-date alene?

– Man trenger ikke å analysere alt i hjel, sier Christine, som sammen med Maria har øvd mye på å la negative, ubevisste tanker bare flyte videre, uten å stoppe opp og kjenner på dem. Da får de heller ikke så stor betydning.

blond jente er nesten gjemt bak håret sitt
Det er ikke alle tanker man trenger å gi plass. Foto: Laura Aziz

Det var et gjennombrudd da hun og Maria skjønte det, og selv om har krevd mye øvelse av dem begge, er det en av teknikkene som har hjulpet Maria mest i tilfriskningen, og som også har styrket Christine mentalt.

Lek med ballonger

Ekstra tydelig ble effekten av tankene våre da Christine introduserte Maria for ballong-øvelsen.

– Alle barn skjønner ballonger, sier Christine, og forteller om da hun viste frem en pakke med flate ballonger til datteren sin.

Flate ballonger var som tanker man ikke gir oppmerksomhet. Først når vi blåser ballongene opp, vil de ta plass. Og jo større vi gjør dem, jo større plass tar de.

Christine blåste ballonger for Maria, før hun skrev på dem: ”Trygghet”, ”latter”, ”selvtillit”. Til slutt blåste de to opp to ballonger til som het ”redd” og ”skummelt”. Den gang åtte år gamle Maria bestemte at de jo kunne slippe ut luften igjen på disse to – et symbol på å ta lufta ut av de vanskelige tankene.

Christine påminte henne om at hun fremover både kunne stikke hull på ballongene, eller bare overse dem i et hjørne, så ville de miste futten helt av seg selv.

Men hun sa også at livet fremover ikke vil bestå bare av glade ballonger.

– Vi trenger å ha alle slags ballonger, både gode og vonde, i livet vårt. Det er slik vi blir sterke mennesker. Men vi kan øve oss på å blåse opp flest av de ballongene som gjør oss godt, og når vi øver så blir vi bedre, forklarte Christine datteren.

Det tok åtteåringen til seg. Sammen begynte de to å blåse ballonger hver morgen. Og de snakket sammen om hvorfor en vond ballong ble så stor én dag og ikke den neste. Ofte fant de noe å glede seg over, andre dager var det greit at alt var mørkt.

– Maria er blitt god, bedre enn meg, på å la ting ligge. Det kjennes deilig å bare kunne gå videre, sier Christine.

Ikke bare lykke

Hun oppdaget at datterens tyngre perioder gjerne hang sammen med hennes egne. Så da hun lærte å håndtere sine egne følelser rundt det at Maria var syk, og viste med oppførselen sin at det ikke var så farlig at Maria av og til var redd, det gikk jo over, så slappet også Maria mer av. Det ble nyttig kunnskap for Christine.

– Det viktigste vi kan lære barna våre er at de aller fleste har det vondt innimellom. Det er ikke farlig. Vi foreldre må lære oss å slappe av. Vi skal ikke underdrive eller blåse ting bort, men jo mer stressa vi blir, jo mer ulovlig blir det for barnet å ha vonde følelser. Vi er rollemodeller og hvis vi ikke takler det, blir det verre for dem å takle det. Men vi trenger jo nyansene i livet, påpeker hun.

Det viktigste vi kan lære barna våre er at de aller fleste har det vondt innimellom. Det er ikke farlig.

Selvhjelpsbøker som lover at man skal kunne tenke seg lykkelig, er hun veldig kritisk til.

– Det skaper bare en følelse av nederlag.

Men det er en tid for å gråte, og en tid for å komme opp.  Det skulle bli noe Maria selv jobbet mye med, hvor hun satte fokuset sitt. De gangene de vonde følelsesballongene var umulige å stikke hull på, skulle hun få lov til å ha det sånn hun hadde det, men ikke hele tiden. Den vonde følelsen var kun en besøkende gjest, lærte hun seg.

– Maria lærte seg å ønske gjesten velkommen, men også å be den gå når hun følte det var nok. Visittiden var over, skriver Christine.

Lov å feile

Frykten for å gjøre feil var en trigger for Marias angst, derfor ble en viktig del av Christines jobb som mamma og mental trener å innprente i datteren at selv om hun gjorde feil, og kom til å fortsette å gjøre feil – så var hun aldri feil.

Det ble også viktig å klare å tilgi seg selv for feilene hun innså at hun hadde gjort i Marias tilfriskningsprosess, og heller være ydmyk for alt det kunne gi av læring.

– Det er noe av det viktigste for foreldre å ta med seg, det å være raus overfor andre og egne feil, sier Christine.

Sammen jobbet hun og Maria mye med å ikke gi feilene de gjorde for mye verdi. I boken forteller Christine at hun synes det er ironisk at feilfokuset ofte er veldig godt representert på arenaer der barn og unge er sterkt tilstede: Idrettslag, skole, sosiale settinger.

Tren selvfølelsen

At dette får effekt på selvfølelsen til barn og unge er derfor ikke så rart. Og selvfølelsen er planten som aldri får nok vanning, fordi hvis barn og unge bare sier negative ting til seg selv, vil de snart begynne å tro at det er sant.

– Jeg pleier å si at selvfølelsen har like lang holdbarhet som melka i kjøleskapet, derfor er det viktig å trene den jevnt og trutt, poengterer Christine, og gir fire treningstips:

1. Stopp deg selv når du oppdager at du har tenkt negativt om deg selv. Si gjerne STOPP høyt og fyll på med positive ord i stedet. For eksempel: «Jeg er dum» – STOPP!! «Jeg er smart!»

2. Husk at du hører alt du selv sier. Stopp deg selv hvis du snakker nedsettende om deg selv. Øv deg på å fremsnakke deg selv.

3. Avslutt hver dag med å skrive ned tre ting om deg selv som du er fornøyd med.

4. Behandle deg selv som du ville behandlet din beste venn.

Maria og Christine Otterstad om angst
I dag har Christine og Maria funnet mentale hjelpe-teknikker som de vet virker. Foto: Mona Nordøy

Øvelse virker

Det har vært år med øving, feiling og god hjelp fra enkeltpersoner for å komme dit Maria er i dag, med en god, sterk mental helse. Likevel sier både Maria og Christine at de ikke ville vært årene bak dem foruten:

– Vi snakket om det for noen dager siden, at tenk at noe så vondt kan endre seg og bli til noe så bra, forteller Christine.

– Maria går turer med ungdom og er en veldig fin samtalepartner som gir dem håp. Jeg selv evnet å snu min situasjon til noe som kan brukes til noe positivt. Det er mange som har det slik som oss. Jeg er uendelig glad for å få lov til å hjelpe, det gjør det verdt det.

Teknikker som hjelper:

1.     Lev i den tiden du lever – ikke med bitterhet for fortiden eller frykt for fremtiden

2.     Se på hva slags grunntone dere har i hjemmet, hvor hyggelig er den?

3.     Tanke-følelse-handling-resultat

4.     Putt tankene i ballonger – hva vil du gi plass, og hva vil du ta luften ut av?

5.     Jobb med fokuset

6.     Alle gjør feil – og det er helt greit

7.     Du er verdifull – tren deg på å si det

Flere teknikker finner du i Christine Otterstads bok, Historien om Maria, utgitt på Cappelen Damm.

  • Inneholder omega-3

    Møllers Dobbel er Norges mest solgte Omega-3 kapsel. 2 kapsler dekker dagsbehovet av Omega-3 og vitaminene A, D og E, og er et godt alternativ til de som ikke liker tran.

    Møller's Dobbel