Skribent:
Kategori:

Fysisk aktivitet

Skribent:
Kategori:

Fysisk aktivitet

Når mamma eller pappa er trener – den fine balansen

Det er ikke bare Gjert Ingebrigtsen som er trener for egne barn. Idretts-Norge er fullt av trenerpappaer og -mammaer. Vi har snakket med to av dem om hvordan de balanserer rollene.

Gunhild Halle Haugen er både mamma og trener for sønnen Per August. Også pappa Simen Haugen bidrar til barnas trening. Her er de på friidrettsbanen.
Både mamma Gunhild Halle Haugen og pappa Simen Haugen bidrar til barnas trening. Her er de på friidrettsbanen sammen med yngstemann Per August. Foto: Privat

– Det aller beste med å være trener for sine egne barn, er kanskje all tida vi vår sammen. På søndagene løper vi langtur. Og ellers i uka kjører vi mange ganger mellom Stavern og treningene i Sandefjord. Det gir mange gode samtaler som jeg aldri ville ha fått med to 15 år gamle jenter ellers, sier Gunhild Halle Haugen.

Den tidligere VM- og EM-finalisten hadde selv sin pappa Per, OL-syver i OL 1972, som trener. Nå er det hennes tur, som trener for alle de fire barna: Simen (20), tvillingene Ina og Maren (15) og Per August (9).

Hun er likevel klar over at det ikke er trenerrollen som styrer døgnets øvrige timer, hverken for henne eller ektemannen Simen, som også bidrar med sin trenings- og skipreppekompetanse.

– Vi må skille mellom trening og hjemme. Alt kan ikke dreie seg om trening. Når økta er ferdig, må vi sørge for at også leksene blir gjort, sier hun.

Klare kjøreregler

Det samme sier Kent Karlsen, eks Tippeliga-spiller for blant annet Vålerenga og Haugesund.

Da han tok på seg rollen som fotballtrener, først for eldstemann Joachim og deretter for Sander (14) og Philip (11), satte han tidlig opp klare kjøreregler.

– Jeg sa ifra at «når vi går inn på treningsfeltet, blir jeg treneren deres». Da behandler jeg dem helt likt alle de andre på laget. Når treningen er over, er jeg pappa. Da legger jeg vekk trenerrollen, sier han.

Kent legger til at han er like bevisst på dette når barna tar med kamerater hjem.

– Huset vårt er ganske åpent. Alle på laget vet at jeg har klare grenser som trener. Men når de kommer hjem til oss, er det ikke treneren de kommer hjem til. Hjemme er jeg pappaen, sier han.

Rettferdighet og egne barn

Kent Karlsen medgir at det også kan by på en annen utfordring å være trener for egne barn i en lagidrett:

Kent Karlsen er både pappa og trener, her i samtale med spillerne under kamp

Kent Karlsen er ikke bare klubbtrener for sine egne barn. Sønnen Sander har pappa som trener også på landslagsskolen i Vestfold. Foto: Anders Mehlum Hasle

Som pappa- eller mammatrener kan du lett bli anklaget for å favorisere ditt eget barn. Eller du kan ende med å bli ekstra streng, bare for å være helt sikker på at ingen beskylder deg for forskjellsbehandling.

– På trening er det greit. Men i kamp kan det oppstå situasjoner. Det er bare én som kan ta straffa eller være kaptein. Da er jeg nøye på å kun tenke fag, og ikke ta med i vurderingen at en av spillerne på laget er min egen sønn, sier han.

Han innser likevel at ikke alle nødvendigvis alltid er enige i trener Karlsens vurderinger.

– Fotball er verdens største idrett. Og «alle» har meninger, bare tenk på hvor utrolig mange meninger det er på arbeidsplassen på mandager, sier han.

Han legger til at denne utfordringen blir større når barna blir 13. Da går det fra barneidrett til ungdomsidrett. Dermed kan klubbene dele inn barna i 1. og 2. lag, og trenerne trenger ikke lenger å bruke klokka for å la alle på laget spille like mye.

Barnas eget prosjekt

Gjert Ingebrigtsen har tidligere sagt at han kun er trener fordi barna har ønsket det, og at en pappa- eller mammatrener aldri skal la egne ambisjoner styre.

Også trenermamma Gunhild og trenerpappa Kent er krystallklare. De ser begge at barna har store ambisjoner – Gunhilds eldstesønn Simen har selv uttalt at OL i 2024 er målet – men like fullt: Målene er det barna som setter, ikke foreldrene.

– Jeg har ikke ambisjoner på vegne av dem. Det er ikke viktig for meg at de blir veldig gode. Det er selvfølgelig kjempegøy hvis de lykkes med det de gjør. Men det viktigste for meg er at de får det bra med deg selv. At de finner en livspartner og en jobb de trives med, er mye viktigere enn om de vinner OL, sier Gunhild.

– Jeg har ingen ambisjoner på mine barns vegne. Det er ikke noe gærent i å ikke være god i fotball. Det er heller ikke noe galt i at foreldre drømmer om at deres barn skal ta det ekstra steget. Men det er sinnssykt viktig at drømmen om å bli proff, kommer fra barnet selv og ikke fra foreldrene. Det må være barnets drøm, sier Kent.

Hans inntrykk er at tidligere topputøvere som regel har et avslappet forhold til barnas prestasjoner.

– De har kanskje et roligere forhold til idrett, og vet at det eneste som nytter, er å trene over tid, sier han.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

Store krav

Gunhild Halle Haugen har løpt OL, VM og EM. Kent Karlsen har spilt tippeligafotball. Dermed har de en helt annen forståelse for hvor mye arbeid som kreves for å bli god i idretten sin.

Det betyr at de kan være en tøff trener, selv om de ikke er en tøff mamma eller pappa.

– Hvis de setter seg som mål å kvalifisere for Ungdoms-OL, er jeg helt klar på at de må gjøre de og de øktene. Når de bruker så mye tid på trening, syns jeg det er viktig at de gjennomfører treningen til 100 prosent, sier Gunhild.

– Og hvis de ikke gidder?

– Da er det deres valg. Det kan ikke jeg bestemme, svarer hun.

– Ungene har spurt meg: «Hva skal til, pappa?» Da må jeg svare ærlig. Og det ærlige svaret er at du må trene mer enn de andre. Hvis du vet at kompisene spiller Fortnight, trener du litt mer enn dem hvis du heller går på treningsfeltet en time, sier Kent.

Gir energi

Proteinbar med god smakskombinasjon av peanøtt, jordbær og sjokolade.

Les mer

Seks råd til trenerpappaer og -mammaer

Når de blir bedt om å gi råd til andre mammaer og pappaer som er trener for egne barn, svarer de:

  1. Trekk fram det positive. Uansett om barnet fikk mindre spilletid enn det syntes det fortjente, eller er misfornøyd fordi løpet gikk dårlig, bør du som forelder fokusere på det barnet gjorde bra. Barn vet veldig godt når de ikke har lykkes, men har gjerne mye vanskeligere for å se hva de tross alt gjorde bra.
  2. Fokuser på idrettsgleden. La idretten være lek så lenge som mulig. Barna styrer selv om idretten også skal være alvor. Og husk at selv toppidrettsutøvere kan – og bør – ha det gøy på trening.
  3. Bygg et godt klubbmiljø. Det sosiale er viktig for at barna skal trives i idretten sin – uansett om de drømmer om å bli verdensmester eller bare vil delta. Det kan bety at du også må ta tak for å bygge klubben de spiller eller løper for, for å skape et godt treningsmiljø.
  4. Spør andre om råd. Det fins mange andre trenere der ute. Og de aller fleste deler svært gjerne av kunnskapen og erfaringene sine.
  5. La barnet styre ambisjonene. Barnet er like verdifullt uansett om det er nummer én eller 250 på resultatlista – eller om det velger å slutte i idretten. Din oppgave er å støtte det uansett.
  6. Skill mellom rollene. Alt kan ikke dreie seg om idrett. På treningen er du trener. Når dere er ferdige, er du mamma eller pappa.