Kategori:

Forkjølelse

Kategori:

Forkjølelse

Sykt barn midt på natten – hva bør du gjøre?

Barnet ditt er sykt, men hva kan du gjøre selv og hvem skal du ringe? Dette er faresignalene du bør vite om – og les ekspertenes beste råd til bekymrede foreldre!

pappa sitter med sykt barn i senga om natten
Det er flere ulike faktorer som er avgjørende for hvorvidt barnet ditt har behov for hjelp fra helsevesenet mitt på natta. Er du i tvil, bør du alltid ringe legevakta, mener ekspertene. Foto: iStock

Det er aldri noe gøy å våkne midt på natten av at barnet ditt gråter eller ikke er helt i form. Spesielt for nybakte foreldre kan det være stressende. For hva kan du gjøre selv? Hvem skal du ringe om råd? Og når er barnet ditt sykt nok til at du kan kontakte legevakten?

Barnelege Karine Engen

Karine Engen er lege i spesialisering ved barneavdelingen på Lillehammer sykehus. Foto: Dag Helge Frøisland

Det er mange ulike faktorer som spiller inn. Både alder, symptomer og ikke minst allmenntilstand, er avgjørende for hvorvidt barnet ditt har behov for hjelp fra helsevesenet, forteller Katrine Engen, lege i spesialisering ved barneavdelingen på Lillehammer sykehus.

– Hvis du våkner og barnet ditt ikke har det bra, er utilpass og virker sykt, må du som forelder gjøre en vurdering på hva du skal gjøre, og om du eventuelt trenger råd eller hjelp av lege, sier Engen.

Hun påpeker at det er stor forskjell på sykdom hos et nyfødt barn og en 17-åring, men understreker at terskelen for å ta kontakt med helsevesenet først og fremst handler om hva du føler deg trygg på.

– Det viktigste er at foreldrene kjenner på sin egen magefølelse. Noen foreldre har større behov for veiledning og støtte, og det synes jeg vi skal ha respekt for.

Lege i spesialisering Katrine Engen.

Barn med høy feber

Selv om Engen mener det viktigste er å se an barnets allmenntilstand, finnes det noen konkrete regler for når helsepersonell skal kontaktes.

– Alle barn under 12 uker skal ha tilsyn av lege når de har feber. Ved mistanke om feber for barn under 3 måneder, bør foreldrene ta kontakt med legevakten, sier legen.

Når det gjelder febernedsettende er det ikke alltid nødvendig å gi selv om temperaturmåleren viser 38,5 grader, så lenge allmenntilstanden er god. Men dersom barnet har feber og smerter, er slapp eller sutrete kan du fint gi barnet febernedsettende. Lette luftveisinfeksjoner som gir feber og for eksempel ørebetennelse kan gjøre veldig vondt for et lite barn. Paracet er alltid førstevalget.

– Andre tiltak dersom barnet har feber er å sørge for å få i barnet rikelig med drikke. Barn som har tørre bleier, har innsunkne øyne og er slappe, er symptomer på dehydrering som indikerer at lege bør kontaktes, forklarer Engen og legger til:

– Unngå å kle på barnet ull og lag-på-lag med masse varme klær. Barnet bør være ganske lettkledd, og heller ha et tynt teppe over seg.

spesialist i barnemedisin Maria Haffeld Bunæs ved Volvat Medisinske senter

Spesialist i barnemedisin Maria Haffeld Bunæs.

I likhet med Engen, mener spesialist i barnemedisin Maria Haffeld Bunæs ved Volvat Medisinske senter, at det er viktigere å vurdere barnets allmenntilstand enn hvor høy feberen er.

– Små barn får som regel raskere høy feber enn voksne. Feber i seg selv er sjelden grunn nok alene til å kontakte lege, påpeker Bunæs og utdyper:

– Kritisk feber regnes vel per definisjon som temperaturer over 41 grader, men for eksempel feberkramper kan utløses av langt lavere temperatur ved svært rask feberstigning.

Sykdom barn

Spesialisten i barnemedisin forklarer at et barn som har lyst til å leke og som du får gode kontakt med, gjør at du kan være mindre bekymret selv om temperaturen er forhøyet.

– Men dersom barnet er slapt, blekt eller blålig i huden, helst bare vil sove og er vanskelig å vekke til tider hvor det normalt sett ville vært våken, er det symptomer som tyder på nedsatt allmenntilstand og hvor lege bør kontaktes, anbefaler Bunæs.

Hun legger ikke skjul på at noen foreldre er mer bekymret enn andre, spesielt førstegangsforeldre. Spesialisten i barnemedisin understreker at det er lov å være bekymret.

– Det er helt naturlig å være redd. Da kan du ringe helsepersonell som kan gi gode råd. Første feberepisode er ikke noe gøy. Jeg husker selv at jeg ved flere anledninger var engstelig da barna mine var små, innrømmer Bunæs.

Også Engen påpeker at barnets allmenntilstand er viktigere enn temperaturen du måler, men råder likevel bekymrede foreldre til å ta kontakt dersom de er i tvil.

– Jeg tenker at vi mennesker er forskjellige når det gjelder hva vi er trygge på og hvilken erfaring vi har med sykdom hos barn, og det skal vi akseptere. Det er viktig at foreldre vet at legevakta er tilgjengelig, for det skal ikke være slik at de kvier seg for å ringe i frykt for at det ikke er alvorlig nok. Du kan få et godt råd over telefon også, beroliger hun.

Gode råd til bekymrede foreldre

Når det gjelder hvor ofte et sykt barn skal sjekkes om natten, råder Engen bekymrede foreldre til å ta en vurdering på barnets allmenntilstand. I noen tilfeller kan løsningen være å sove sammen med barnet.

– Det er vanskelig å sette noen bestemt tidsregel for hvor ofte barnet skal tilsees. Det vil avhenge av barnets alder og allmenntilstand, hvordan symptomene er og hvordan de utvikler seg, forklarer hun.

– Har du et lite barn kan du heller sove med barnet om natten. Det er et råd mange foreldre støtter seg til når barnet er sykt.

Dersom barnet er vanskelig å få kontakt med, har pustebesvær, får kramper eller har betydelig nedsatt allmenntilstand, oppfordrer barnelege Engen foreldre til å ta kontakt med legevakt eller ambulanse. Du bør ellers kontakte legevakt ved sykdom hos barn dersom man virkelig er i tvil om barnets tilstand og eller trenger akutt medisinsk råd eller hjelp.

– Jeg kjenner ikke til de nye «nettdoktorene» og kan ikke uttale meg om hvilke tilbud de har. Men jeg kjenner godt til legevakta og det er i hvert fall et sted å få gode råd og veiledning – enten over telefon eller ved undersøkelse, påpeker Engen. Hun mener du gjerne kan lytte til erfarne svigermødre, foreldre og søsken når det gjelder praktiske råd.

– Når du har behov for et medisinsk råd, så bør du ta kontakt med helsepersonell.

– Hold barnet hjemme

Dersom barnet har en god allmenntilstand og heller ikke plages av voldsomt høy feber, er det viktigste du kan gjøre å sørge for at barnet har det best mulig.

– Hvis du har behov for å få ned feberen, kan du gi Paracet i den formen barnet får i seg. Paracet finnes både som tabletter, stikkpiller og som flytende mikstur. Det er alltid lurt å ha en pakke Paracet hjemme som passer til barnets størrelse. De fleste barn blir regelmessig veid, så da kan du bare følge anvisningene på pakken, tipser barnelegen.

Hun understreker at barnet har behov for ro og hvile så lenge barnet ikke er i form.

– La syke barn være lenge nok hjemme til at de orker å være i barnehagen eller skolen en hel dag. Da slipper de å være syke lenge og også smitte de andre. Barnet bør kunne følge en vanlig dag i barnehagen eller skolen før de blir sendt tilbake. Samtidig vil de fleste barn kjenne på når de er klar selv, og er nesten flinkere til det enn oss voksne.

Når barnet kaster opp

Våkner du opp til at barnet ditt kaster opp, trenger ikke det nødvendigvis bety at barnet er alvorlig sykt. Det er spesielt én ting du bør være ekstra på vakt for dersom barnet ditt kaster opp.

– Oppkast er først og fremst bekymringsfullt når barnet kaster opp så mye og at de ikke får i seg nok væske, så de blir dehydrerte, forklarer Engen.

Hun anbefaler å gå til innkjøp av små sprøyter på apoteket. Disse kan du benytte til å gi barna små mengder med drikke hyppig, dersom det skulle få omgangssyken eller annen virusinfeksjon som gjør at barnet kaster opp mye. Apoteket har også porsjonspakker med GEM som inneholder både sukker og salter. Det fungerer som en væskeerstatning som gjenopprettter kroppens salt- og væskebalanse ved oppkast. Hvis du fremdeles ammer, er rådet å fortsette med ammingen, men heller mindre og hyppigere.

– Et godt råd er også å prøve å opprettholde god håndhygiene, hvis dere er flere i familien. Omgangssyken er raus, den går på omgang, sier Engen.

Selv om oppkast i mange tilfeller ikke trenger å være alvorlig, oppfordrer Bunæs foreldre å ta kontakt med helsepersonell i enkelte tilfeller.

– Barn som kaster opp over et døgn, nyfødte som kaster opp eller hvis barnet begynner å kaste opp som en akutt forverring i en sykdomsperiode bør lege kontaktes. Også i tilfeller hvor barnet har sterke smerter, i tillegg til oppkast, gjerne kjennetegnet ved høyfrekvent gråting, bør helsepersonell kontaktes, mener spesialisten i barnemedisin.

Utslettene du bør kjenne til

De aller fleste barn vil i løpet av barndommen oppleve å få utslett. Engen påpeker at utslett hos barn kan være veldig mye forskjellig – og understreker at det ikke er meningen at foreldre skal kjenne til alle former for utslett. Likevel er det spesielt én type utslett hun mener det er greit å ha kjennskap til.

–Dersom barnet ditt har utslett og du trykker et glass mot utslettet og utslettet ikke blekes av, så kan dette være et tegn på hudblødninger, forklarer Engen.

– Opplever du dette, bør lege kontaktes. Hudblødninger kan barnet ha ved flere ulike sykdommer. Kommer det i forbindelse med høy feber og stiv nakke, kan det være tegn på hjernehinnebetennelse. Det kan også ha andre årsaker, men det bør vurderes av en lege.

Også når det kommer til utslett er rådet fra Engen å vurdere barnets allmenntilstand. Vurder bevisstheten; er barnet våkent og får du grei kontakt med barnet? Du kan gjerne måle temperaturen før du ringer legevakten. Der vil de også guide deg, dersom de har behov for flere opplysninger.

En av de vanligste barnesykdommene er vannkopper, som kjennetegnes ved hudutslett med væskefylte blemmer, omringet av små, rødlige prikker i ansiktet og over hele kroppen.

– Det er viktig at barn med vannkopper ikke får Nurofen eller Ibux. Vi kjenner ikke den nøyaktige årsaken, men Ibux kan gjøre hudreaksjonen ved vannkopper verre, ved at man blant annet kan få en bakteriell infeksjon i hudblemmene. Dette gjelder også når barnet kaster opp. De kan irritere slimhinnene i magesekken og kan gi magekatarr eller i verste fall magesår. Paracet har generelt færre bivirkninger enn Nurofen, forteller spesialist i barnemedisin Bunæs.

Tommelfingerregler ved sykdom barn:

  • Et sykt barn under 3 måneder skal alltid ha tilsyn av lege.
  • Vurder barnets allmenntilstand, det er viktigere enn høyden på feberen.
  • Ved vurdering av allmenntilstanden: Er barnet ved bevissthet? Får du kontakt? Er barnet lett å vekke? Har barnet pustebesvær?
  • Vurder barnets kroppsfarge – skal gjerne være litt lett rosa.
  • Ved tvil om barnets allmenntilstand, ta kontakt med legevakt så får du veiledning derfra. Det samme gjelder 113 dersom barnet er alvorlig sykt.
  • Mål temperaturen ved mistanke om feber – helst i rompa. Husk å legge til en halv grad når du måler temperaturen over navlen.
  • Ved feber er Paracet alltid førstevalget. Ved dårlig effekt kan du gi Ibux, Nurofen mikstur eller stikkpille sammen med Paracet eller annenhver gang inntil hver 4. time.
  • Kle av barnet ved feber. Unngå å pakke inn barnet i ull og lag-på-lag.
  • Ved omgangssyke bør du være obs på dehydrering. Dersom barnet ikke har tisset på 8 timer, har helt tørr bleie eller øyne som er helt innsunket er tegn på at barnet har et veldig lavt væskeinntak. Hvis hudfolder blir stående eller leppene er helt tørre, er tegn på alvorlig uttørring.
  • Barnet skal ha fuktige lepper, våte bleier, gråte med tårer, skal tisse og gi kontakt. Det er gode tegn!
  • Feberkramper er sjelden veldig alvorlig, men kan ofte være en ubehagelig opplevelse. Det er viktig at barnet ligger i stabilt sideleie, slik at de unngår å svelge vrangt, svelge oppkast eller skader seg. Ta av barnet klærne og ring 113!
  • Barn som ikke gir respons, og ikke er kontaktbar er et alvorlig sykt barn.

Kilder: Lege i spesialisering Katrine Engen og spesialist i barnemedisin Maria Haffeld Bunæs.