Skribent:
Kategori:

Ernæring

Skribent:
Kategori:

Ernæring

Utredning av allergi hos barn – derfor er det viktig

Mistenker du at barnet har allergi? Du må aldri iverksette tiltak før barnet har fått en grundig utredning for allergi hos legen, da det kan få uheldige konsekvenser for barnets helse, utvikling og livskvalitet.

Barn som utredes for allergi med prikktest/blodprøve hos legen.
For å sikre riktig behandling, er det viktig grundig utredning av allergien. Alle barn med allergi bør derfor tas med til fastlegen sin, som enten kan utrede og eventuelt behandle allergien selv eller henvise videre til spesialister. Foto: iStock

Hvis du mistenker at barnet er allergisk, må du alltid sørge for at det får en grundig utredning. Ta først kontakt med fastlegen, som  eventuelt kan henvise videre til spesialist. Selv om stadig flere av oss bli allergiske, er det nemlig enda flere av oss som tror vi – eller barna våre – er allergiske, ifølge Norsk Helseinformatikk. Skikkelig utredning av allergi må derfor alltid gjøres før eventuelle tiltak settes i gang.

Først etter at symptomene er grundig utredet, bør det settes i verk tiltak. Slike tiltak inkluderer for eksempel spesielle dietter eller medisinering, og skal gjøres i samråd med lege. 

Riktige tiltak krever riktig diagnose

Karin C. Lødrup Carlsen, seksjonsoverlege og forskningsleder.

Karin C. Lødrup Carlsen er professor og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på Oslo universitetssykehus. Hun forsker på blant annet allergi og leder flere pågående studier.

– Korrekt diagnose er viktig for å finne frem til korrekte tiltak. Allergi kan ha ulike symptomer, og det er viktig å skille mellom allergi og eventuelle andre grunner til symptomene, sier Carlsen.

Hun sier du alltid bør ta kontakt med barnets fastlege hvis du mistenker allergi.

– Fastlegen skal gjøre en vurdering om allergi er sannsynlig eller om symptomene kan skyldes andre årsaker, sier hun.

Fastlegen behandler eller henviser

I de vanligste tilfellene, sørger fastlegen for nødvendig utredning av allergien – og riktig behandling. Dette gjelder for eksempel for allergisk rhinitt/rhino-konjunktivitt, bedre kjent som høysnue.

– Dersom barnet har milde allergisymptomer og diagnosen er klar, kan fastlegen vanligvis håndtere dette selv, sier Carlsen.

I noen tilfeller må barnet henvises til spesialist for å få en grundig utredning. Det gjelder for eksempel hvis barnet har:

  • alvorlige symptomer
  • symptomer gjennom hele året
  • flere allergiske sykdommer av varierende alvorlighetsgrad
  • mistanke om matallergi
Portrett av Guro Waage i NAAF

Guro Waage, rådgiver for mat og ernæring i Norges Astma- og Allergiforbund.

Waage er rådgiver for mat og ernæring i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Hun jobber i hovedsak med matallergi og ulike former for overfølsomhet.

Hun forklarer at en god utredning av allergi ofte starter hos fastlegen, som først går grundig gjennom sykehistorie og symptomer. Deretter tar legen eventuelt målrettede blodprøver for å se om den støtter en allergidiagnose.

– En blodprøve er ikke nok til å fortelle om barnet er allergisk eller hvor allergisk det er. Den kan likevel si noe om hvor sannsynlig det er at barnet reagerer. Symptomer og sykehistorie er avgjørende, sier Waage.

Hvis det er snakk om matallergi, utredes den videre hos en spesialist, gjerne ved hjelp av kostprovokasjon.

Unngå tiltak mot allergi uten påvist allergi

Riktig utredning av allergi er altså viktig for å sikre at de riktige tiltakene innføres. Samtidig er det viktig å unngå at det innføres unødvendige tiltak.

Dersom symptomene ikke skyldes påvist allergi, bør man heller ikke behandle symptomene ved å innføre tiltak mot allergi. Tendenser til at dette gjøres ses spesielt ofte ved spørsmål om matallergi, forklarer barnelege Carlsen.  

– Like viktig som en spesifikk diett er for de barna som trenger det, er det å fjerne unødvendige dietter hos barn som ikke trenger det! Denne vurdering krever grundig og kompetent utredning hos spesialist.

Ifølge NAAF mener én av fire nordmenn at de reagerer på enkelte matvarer. Blant barn oppgis en enda høyere forekomst. Likevel viser kontrollerte studier at forekomsten av både matallergi og intoleranse mot visse bestanddeler i mat, er betraktelig lavere enn dette. Det tyder på at mange begrenser dietten sin helt unødvendig. Dette gjelder både voksne og barn.

Dersom du mistenker at barnet reagerer på en matvare, er det derfor viktig å utrede skikkelig før du fjerner noe fra barnets kosthold. Det er det flere årsaker til.

Diagnosen matallergi kan føre til redusert livskvalitet, innskrenkning i sosial aktivitet og økt bekymring eller angst. Det er derfor svært viktig at barn med mulig matallergi utredes grundig, understreker Carlsen.

Kan gi ernæringsproblemer

I tillegg kan det å fjerne enten enkelte matvarer eller hele matvaregrupper få store ernæringsmessige konsekvenser. Det kan blant annet påvirke barnets vekst og helse negativt. Derfor er det ekstra viktig å utrede matallergi grundig før man innfører tiltak som begrenser kosten.

– Vokser barnet som det skal? Trenger barnet tilskudd for å kompensere for nødvendige næringsstoffer de ikke får gjennom sentrale matvarer? For eksempel kan det være aktuelt med kalktilskudd dersom barnet ikke kan innta kumelksprodukter, sier Carlsen.

Hun understreker at det er viktig å følge opp barn som går på diett regelmessig. Allergiene kan endre seg eller forsvinne helt over tid, og slike endringer bør fanges opp så tidlig som mulig. Da kan matvarer som har vært utelatt fra kosten på grunn av allergi, gjeninnføres.  

Effektiv behandling på laveste nivå

Carlsen forklarer at all allergibehandling, enten det gjelder høysnueplager, astmabehandling eller tiltak for matallergi, skal følges opp av legen.

Behandlingen skal også følge prinsippene om laveste effektive behandlingsnivå. Man skal med andre ord ikke behandle mer enn nødvendig, for eksempel ved å fjerne hele matgrupper hvis det holder å fjerne en underkategori.

– Det betyr at legen må finne ut hvor mye plager barnet har og justere behandlingen for å oppnå optimal kontroll, sier Carlsen.

Slik foregår utredning av allergi

Hvis sykehistorien gir fastlegen en sterk mistanke om allergi, kan legen ta målrettede blodprøver som kan støtte diagnosen.

Carlsen gir et typisk eksempel på dette: Et barn som nyser, klør i nesen, har rennende eller tett nese eller har kløende eller rennende øyne om våren eller sommeren har trolig såkalt høysnue.

Symptomene skyldes reaksjon på gresspollen, burot eller raklepollen – ofte fra bjørk, or eller hassel.

– Dette skal legen kunne fastslå ved grundig sykehistorie, støttet ved påvisning av spesifikk IgE (se forklaring lenger ned, journ.anm.) mot de relevante allergenene, for eksempel bjørk, gress og burot. Fastlegen vil deretter iverksette korrekt behandling, sier Carlsen.

Hun forklarer at barn som har symptomer gjennom hele året, opplever perioder med pustebesvær eller har symptomer på matvareallergi, trenger videre utredning.

– Dette vil ofte best ivaretas gjennom viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten, understreker Carlsen.

Spesielt når det gjelder spørsmål om matvareallergi, anbefales alle barn å vurderes av barneleger med allergi som spesialfelt.

Ulike typer allergitester

For å utrede for allergi, finnes det flere tester man kan bruke. Blodprøver og prikktester er de vanligste, og begge disse måler IgE.

IgE står for immunglobulin E og brukes i utredning av allergidiagnoser. Allergen-spesifikke IgE-verdier måles enten direkte i serum, altså med en blodprøve, eller indirekte med en prikktest i huden, ifølge Store medisinske leksikon.

Carlsen forklarer at det å påvise spesifikk IgE mot et allergen kalles allergisk sensibilisering og er enkelt å gjøre gjennom blodprøve eller prikktest. Men det betyr ikke nødvendigvis at barnet er allergisk.

– Barnet er allergisk først når den allergiske sensibiliseringen fører til kliniske reaksjoner, som vi ser som symptomer på allergi, sier Carlsen.

Med andre ord er ikke et utslag for allergi på en blodprøve eller prikktest nok til å stille en allergidiagnose. Nettopp derfor er det viktig at barnet følges opp av noen med kompetanse på allergi.

– Testene er meget pålitelige når de brukes korrekt, men tolkningen av testene krever spesialisert kompetanse, særlig innen helårsallergi og matvareallergi.

Hva er kostprovokasjon?

I tilfeller av matallergi, kan det bli nødvendig med en såkalt kostprovokasjon.

– Kostprovokasjon er gullstandarden for utredning av allergi, sier Waage.

– Ved kostprovokasjon gis barnet små mengder av allergenet det antas å reagere på i kontrollerte omgivelser. Mengdene økes med jevne intervaller, så fremt barnet ikke viser tegn til reaksjoner, forklarer hun.

Etter at barnet har fått i seg allergenet, observeres den allergiske reaksjonen. Både type reaksjon og alvorlighetsgrad vurderes før eventuelle tiltak justeres eller fjernes. Slik kan spesialistene sikre at barnet ikke påføres unødvendig strenge restriksjoner i kostholdet.  

– Å vite om man for eksempel reagerer på spormengder eller ikke, kan utgjøre stor forskjell på hva man kan og ikke kan spise av matvarer og hvilke forholdsregler som må tas, understreker Waage.

En kostprovokasjon kan bidra til å avdekke allergier og toleransegrenser overfor et allergen. Ved å teste barnet grundig, kan man for eksempel finne ut at barnet kan spise varmebehandlet egg i for eksempel kaker eller pannekaker, men at det ikke kan spise rå egg, for eksempel i majones.

Ifølge NAAF gjelder dette også for melk. Melk inngår som ingrediens i en rekke matvarer, og etter en provokasjon kan man ofte åpne for at barnet kan spise melk i pålegg, brød og kaker.

Denne informasjonen er kjempeviktig, da den forenkler livet til barnet, familien og omgivelsene. I tillegg vil bli lettere for barnet å få i seg det det trenger av næringsstoffer, når restriksjonene er så få som mulig.

– Flere bør testes med provokasjon

– Burde flere allergiske barn testes med provokasjon enn det som skjer i dag?

– Svaret er JA! Det er svært viktig at barn ikke får en diagnose matallergi uten at dette er bekreftet utover enhver rimelig tvil, sier Carlsen.

– Dersom et barn settes på en diett, der en eller flere matvarer skal unngås, får dette betydelige konsekvenser for barnet og for familien. Det er derfor avgjørende at en diett er nødvendig og korrekt for barnet. Dette krever grundig utredning og vurdering, der provokasjon med en eller flere matvarer kan være nødvendig.

Barn kan vokse av seg allergi

Barn kan reagere allergisk på én eller flere matvarer. For de minste barna, barn i aldersgruppen 0–3 år, er det mest vanlig å reagere på melk og egg, ifølge NAAF. Reaksjoner på fisk, peanøtter og nøtter er mindre vanlig.

For barn i aldersgruppen 4–15 år, er det vanlig med reaksjoner på egg, nøtter og peanøtter. Reaksjoner på melk, fisk, sesamfrø og solsikkefrø er mindre vanlig.

Ifølge Norsk Helseinformatikk vokser småbarn med allergi mot kumelk ofte av seg allergien før de fyller 4 år. Før de begynner på skolen, har de aller fleste barna begynt å tåle kumelk. En lignende utvikling er vanlig for barn med eggallergi. Allergi mot både melk og egg er sjelden for voksne.

Reintroduser mat når allergien er borte

Carlsen understreker at det er viktig at barnet følges opp jevnlig, gjerne hvert år, særlig om det har utviklet matallergi fra starten av livet. Hun forklarer at det er svært vanlig at barn utvikler en naturlig toleranse til mat de tidligere har reagert på med alderen.

– Eksempelvis er det mange barn som vokser av seg allergi mot melk og egg, mens andre allergier kan komme til eller endre seg over tid, legger Waage til.

Ved å sørge for jevnlig oppfølging og grundig utredning av allergien, kan man unngå å holde barnet unna matvarer lenger enn nødvendig.

Så snart barnet tolererer matvaren, bør introduseres i kosten. Dette krever fornyet allergiutredning i forkant, ofte med en ny provokasjon med matvaren, sier Carlsen.

Fem kjappe fakta om utredning av allergi

  • Sørg alltid for at mistanker om allergi utredes grundig, slik at riktig behandling eventuelt kan innføres.
  • Ikke innfør tiltak mot allergi uten at det finnes en faktisk diagnose, enten fra fastlegen eller fra spesialist.
  • Fastlegen kan vurdere om han/hun selv kan utrede og behandle barnet eller om det bør henvises til spesialist.
  • Barn med alvorlig allergi skal alltid følges opp hos spesialist.
  • Barn med allergi som medfører strenge dietter må gå til jevnlig oppfølging hos spesialist for å se om allergien forandrer seg eller forsvinner helt.

Hva er allergi?

  • «Allergi» kommer fra gresk og betyr «annen virkning» eller «endret reaksjonsmønster».
  • Allergi fører til at kroppen reagerer på en annerledes måte i kontakt med stoffer som finnes naturlig i omgivelsene våre, såkalte allergener.
  • Disse stoffene er egentlig ufarlige, men hos en person med allergi, feiltolker kroppen dem som farlige, og kroppen går til forsvar.
  • Det er tre hovedgrupper med allergier: luftveisallergi, matallergi og hudallergi.
  • Det er mest vanlig å reagere på proteiner, for eksempel pollen, mat, pelsdyr, kosmetikk, legemidler, metaller, husstøvmidd eller muggsopp.

Kilder: Folkehelseinstituttet og Store norske leksikon

Hva er allergi?

  • «Allergi» kommer fra gresk og betyr «annen virkning» eller «endret reaksjonsmønster».
  • Allergi fører til at kroppen reagerer på en annerledes måte i kontakt med stoffer som finnes naturlig i omgivelsene våre, såkalte allergener.
  • Disse stoffene er egentlig ufarlige, men hos en person med allergi, feiltolker kroppen dem som farlige, og kroppen går til forsvar.
  • Det er tre hovedgrupper med allergier: luftveisallergi, matallergi og hudallergi.
  • Det er mest vanlig å reagere på proteiner, for eksempel pollen, mat, pelsdyr, kosmetikk, legemidler, metaller, husstøvmidd eller muggsopp.

Kilder: Folkehelseinstituttet og Store norske leksikon