Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Dette må du gjøre når barnet brenner seg

Har du hørt om 20–20-regelen for brannskader på barn? Dette bør du gjøre om uhellet er ute.

Dette bør du gjøre om barnet brenner seg.
Dette bør du gjøre om barnet brenner seg. Foto: iStock

En av tingene vi foreldre er redde for, er at barna våre skal brenne seg. Vi vet jo hvor fort en kaffekopp kan velte over ivrige barnehender, og hvor varm en peis kan bli.

I 2007 ble 142 barn registrert med brannskader, bare i Bergen. En studie utført av Universitet i Bergen, viste at kontakt- og skoldingsskader var det vanligste. Skadene var forårsaket av ovner, komfyrer og varm mat og drikke. Man så også at barn under to år, særlig gutter, er mest utsatt for brannskader.

Et av barna som har opplevd brannskade i løpet av livet er Deniz (12). Han fikk kokende vann over seg da han var 23 måneder.

– Jeg hastet hjem fra jobb for å rekke barnehagen siden mannen hadde kveldsvakt og jeg var alene med Deniz, sier Desirée Haustein, som på det tidspunktet var høygravid.

Da hun kom hjem var det bare å sette i gang med middagen. Deniz var sliten og grinete, så hun satte sønnen på kjøkkenbenken mens spagettien kokte. 

Deniz var en tøff liten kar som etter en måned med sårbehandling hos lege kunne rutinen på rams. Foto: Privat.

– Jeg skulle bare helle av spagetti-vannet. Men i det jeg tippet på kjelen, med lokket halvveis på, så brant jeg meg på dampen slik at lokket glapp.

Det fosset kokende varmt vann på kjøkkenbenken og rett på benet til Deniz som satt ved siden av.

Haustein, som selv jobber i helsevesenet, holdt heldigvis hodet kaldt:

Nå var det viktigste å få revet av strømpebuksa til Deniz så den ikke skulle smelte seg fast i den brente huden. Så løp jeg rett på badet og inn i dusjen for å ha benet hans under rennende vann. Deniz skrek og jeg prøvde å holde meg rolig så han ikke skulle bli mer redd.

Kraftig andregradsforbrenning

Ved ankomst hos legevakten så en lege på skaden, som viste seg å være en kraftig andregradsforbrenning. Såret ble stelt og infeksjonsforebyggende-krem ble påført. Deretter ble det en måned med sårstell hos lege.

– Deniz tok dette veldig fint. Han var skikkelig tøff, sier moren. 

I dag, ti år senere, bærer benet preg etter brannskaden. Selv om arret er mye mindre en fryktet.

– Det er arr og litt misfarget der det var dypest sår. I dag er jeg mer følsom der jeg brant meg, og det gjør noen ganger vondt i arrvevet, sier Deniz.

brannskader fot kokende vann

I dag, ti år senere, har Deniz (12) fortsatt noen merker og arrvev etter brannskaden. Foto: Privat.

Brant seg på peisen

Også Eine (2) var uheldig og fikk førstegradsforbrenning i hånda.

1. gradsforbrenning peis barn

Eine (2) vil helst ikke oppholde seg i nærheten av peisen lenger. Foto: Privat.

– Det gikk som det måtte gå når far fyrer i peisen uten at mor vet det og ungene plutselig leker alene i stua. Vi hadde helt glemt å tenke på peisgrind, sier mor Kristin Mellem.

Et hjerteskjærende hyl hørtes fra stua, etterfulgt av smertelig gråt.

Lille Eine hadde lagt hele håndflaten på peisen, som det var fyr på.

– Det var bare én ting å gjøre, få hånda hennes i vann. Et sted i hjernebarken husket jeg heldigvis at det skulle være lunket vann.

Ble plutselig verre

Eine roet seg veldig fort. Etter cirka 10 minutter med vann viste hun ikke tegn til smerter. Barna fikk derfor sitte litt i badekaret. Men etter en stund begynte hun å gråte og vise tegn på smerter igjen.

– Far fortsatte da med å holde hånda hennes i lunket vann. Dette pågikk vel i 20 minutter. Jeg kom så på at jeg nylig hadde sett et brannsår-kit i medisinskapet. Vi tørket hånden hennes og påførte branngelé og tok kompress på, forteller Mellem.

Siden Eine fortsatt var tydelig plaget, fant foreldrene ut at det var lurt å ta en tur på legevakten.

brannskade flass hud

Én måned etter at Eine (2) brant seg, er det eneste sporet fra skaden at huden flasser. Foto: Privat.

Lite plager etter brannskaden

– Legen så at huden i håndflata til Eine var hvit og småboblete. Brannskaden lå da mellom en første- og andregradsforbrenning, men det så ut som om det kom til å gro fint uten senskader. Hånden ble bandasjert med vaselinkompress og legevakten ønsket dem tilbake dagen etter for å dobbeltsjekke at skaden ikke ble verre.

Overraskende nok virket Eine lite berørt og både lekte og sov som normalt den dagen og natten. Hun fikk paracet da de kom hjem fra legen og før hun la seg på kvelden.

Én måned senere har Eine lite spor etter brannskaden, bortsett fra at håndflaten først nå har begynt å flasse litt – og at hun skyr peisen.

– De sier brent barn skyr ilden og vår Eine holder seg nå lagt unna peisen, selv når den er kald!

Unngå brannskader

ingrid h johansen

Ingrid H. Johansen er allmennlege og redaktør av revidert, digital utgave av Legevakthåndboken.

– Det er viktig å forebygge brannskader. Sett beholdere med varm mat og drikke utenfor rekkevidde av barn, bruk komfyrbeskytter og sjekk alltid vannet fra springen selv, før barnet vaskes eller bades, sier Ingrid H. Johansen, allmennlege og redaktør for Legevakthåndboken.

– Det vanligste er skåldingsskader hos små barn. Typisk hos nysgjerrige og aktive barn som får tak i eller velter en kopp eller annen type beholder med varm drikke, kokende vann eller varm mat og får dette over seg. Hos større barn forekommer brannskader sjelden, og er oftest forårsaket av flammer, fortsetter hun.

Når uhellet først er ute gjelder det å holde hodet kaldt og følge et par enkle, men viktige steg:

– Først fjerner du barnet fra brannkilden, og klær fra forbrenningsområdet. Avkjøl deretter området for å begrense skaden. Dette er det aller, aller viktigste du kan gjøre, råder Johansen.

Rådet er å avkjøle med lunkent vann i maks 20 minutter:

– Husk 20–20-regelen; 20 grader i 20 minutter. Dette gjelder uansett område. Tidsgrensen er satt for å hindre at barnet får for lav kroppstemperatur, forklarer Johansen.

Dette gjelder uansett om barnet har brent seg på varmt vann eller mat, eller en peis eller ovn.

Det er ikke alltid lett å bedømme selv hvor mye brannskade barnet fikk, så det kan være lurt å kontakte legevakten mens du utfører 20–20-regelen.

– Ring Legevakten 116117 for råd hvis du er i tvil om hvordan du skal håndtere skaden, råder Johansen.

Disse barna skal prioriteres.

– Det første vi gjør på legevakten er å vurdere skadeomfanget. Videre behandling av brannskaden avhenger av omfanget og hva omsorgspersonene har gjort før de kom til legevakten.

Hvor stor blir brannskaden på barnet?

Hovedprinsippet for enhver brannskade er at området skal være mest mulig i fred slik at huden får lege seg selv.

– Området skal holdes tørt og rent, slik at du forebygger infeksjon. Ved infeksjon vil området bli rødere, ømmere, mer hovent. Det kan bli lukt, økt væsking og pussdannelse, og barnet kan få feber, sier Johansen.

Omfanget av skaden kan først vurderes skikkelig 1-2 døgn etter skaden. Legen vil da ofte gi konkrete råd for videre behandling avhengig av skadeomfang og hvilke type bandasje som blir brukt.

Brannskader er ofte smertefulle, så ifølge Johansen kan barnet gjerne få paracetamol dosert i forhold til alderen.

Huskeliste når barnet brenner seg:

  1. Ta barnet vekk fra varmekilden.
  2. Fjern umiddelbart klær fra forbrenningsområdet.
  3. Påfør lunkent vann, cirka 20 grader, i 20 minutter.
  4. Påfør branngelé, aloe vera eller ligende hvis det ser ut som en førstegradsforbrenning eller mild andregradsforbrenning.

Brannskader hos barn

  • En førstegradsforbrenning, det vil si skader der huden er tørr, rød og smertefull, og der det ikke er blemmer eller sår, behøver vanligvis ikke annen behandling enn bruk av fuktighetskrem til huden er normal igjen.
  • Ved andre- eller tredjegrads forbrenninger, eller hvis barnet har smerter og er utilpass, blir behandlingen mer omstendig.
  • Vær spesielt oppmerksom ved skader som omfatter ansikt, hender, føtter eller underlivet.
  • Ved andregradsforbrenning blir huden rød til mørkerød og fuktig, og det kan være blemmer og hevelse. Ved tredjegrads forbrenning er huden hvit-brun, tørr og læraktig.

Kilde: Ingrid H. Johansen

Brannskader hos barn

  • En førstegradsforbrenning, det vil si skader der huden er tørr, rød og smertefull, og der det ikke er blemmer eller sår, behøver vanligvis ikke annen behandling enn bruk av fuktighetskrem til huden er normal igjen.
  • Ved andre- eller tredjegrads forbrenninger, eller hvis barnet har smerter og er utilpass, blir behandlingen mer omstendig.
  • Vær spesielt oppmerksom ved skader som omfatter ansikt, hender, føtter eller underlivet.
  • Ved andregradsforbrenning blir huden rød til mørkerød og fuktig, og det kan være blemmer og hevelse. Ved tredjegrads forbrenning er huden hvit-brun, tørr og læraktig.

Kilde: Ingrid H. Johansen