Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Dette bør du vite om barn og feberkramper

Feberkramper er den vanligste årsaken til kramper hos barn mellom 6 måneder og 5 år. For foreldre kan dette oppleves svært skremmende, særlig ved første anfall.

Feberkrampeanfall kan oppleves veldig skummelt, men er som regel helt ufarlig. Foto: iStock

Harald Dobloug er lege og daglig leder i Legevisitt, og han forteller at feberkramper er kramper som utløses av feber hos barnet. Kramper som kommer i perioder uten feber er ikke feberkramper.

Harald Dobloug er daglig leder i Legevisitt.

– Samtidig er det viktig å merke seg at ofte vet man ikke at barnet har feber før krampeanfallet, sier Dobloug, og utdyper:

– Symptomene er risting og skjelving i kroppen, samt at hele kroppen kan bli stiv. Barnet er bevisstløst, som betyr at man ikke klarer å få kontakt med det. Som oftest varer anfallet i et par minutter, og går over uten behandling.

For foreldre kan dette oppleves svært skremmende, særlig ved første anfall. Som regel legges barnet inn på sykehus første gang det skjer.

Portrett av barnelege Kari Eidjar

Fastlege Kari Lise Jacobsen Eidjar. Foto: nyebilder.no

– Dette gjøres blant annet for å sikre at foreldrene får grundig informasjon, slik at redselen reduseres og frykten for nye anfall blir mindre, forklarer Kari Lise J. Eidjar, fastlege og daglig leder ved Legevakt Vest.

Delvis arvelig

At små barn er mer utsatt for feberkramper skyldes at de ser ut til å ha en lavere krampeterskel enn eldre barn og voksne. Barn som er overopphetet, det vil si har på seg for mye klær og varm dyne, har også økt sannsynlighet for å utvikle kramper når de har feber.

– Vi ser også tendenser i enkelte familier, og det er sånn sett delvis «arvelig», forteller Eidjar.

Ifølge Dobloug har man ingen anbefalt forebyggende behandling, annet enn å unngå at barnet har for mye klær på seg ved feber.

– Febernedsettende behandling virker ikke forebyggende hos barn som tidligere har hatt feberkramper, forklarer han.

Unngå skade

Det er viktig å forsøke å unngå at barnet skader seg under krampeanfallet, påpeker Eidjar. Hun råder foreldre til å kle av barnet, ta av dyne og senke romtemperaturen, noe som gjelder generelt for barn med feber.

– Et annet generelt råd ved høy feber er å ta barnet i egne armer og gå i dusjen sammen. Temperaturen kan settes på 30 grader, hodet skal også avkjøles, og etter 5 minutter vil feberen falle noe, sier Eidjar.

– Etter at krampeanfallet går over kan du gi paracetamol eller ibuprofen, legger hun til.

Dobloug anbefaler alle foreldre å kontakte lege første gang barnet får et feberkrampeanfall, og det samme gjelder for barn under 12 måneder.

– Hvis barnet har flere anfall i løpet av 24 timer, eller hvis man mistenker mer alvorlig årsak til feberen, skal lege også kontaktes. Vanligvis oppleves feberkramper som dramatisk, og det anbefales lav terskel for å ta kontakt med helsepersonell, sier legen.

Akuttbehandling

  •  Se til at barnet ikke har stramme klær på seg, og legg barnet på siden slik at luftveier holdes åpne.
  •  Det vil ikke hjelpe å forsøke å dempe krampene, de må gå over av seg selv.
  • Opptre rolig, og vit at anfallet i de fleste tilfeller er ufarlig og går over av seg selv.
  • Avkjøling: Kle av barnet.
  • Ved langvarige anfall og ved behov etter anfallet for å bedre barnets allmenntilstand gis paracetamol 15-20 mg/kg rektalt og eventuelt ibuprofen 10 mg/kg rektalt.
  • Feber skal behandles aktivt hvis feberkrampen varer > 10-15 minutter.
  • Du bør kontakte lege eller ringe 113 hvis barnet får feberkramper, så vil du kunne få veiledning og hjelp.
  • Hvis krampene varer over fem minutter, og det er helsepersonell tilstede, vil man gjerne gi krampestillende medisin. Foreldre kan få slik medisin, slik at de har det tilgjengelig ved eventuelle nye episoder.

Kilde: Harald Dobloug, Kari Lise J. Eidjar og Nicolai Skarsgård i Hjemmelegene. 

Feberkramper hos barn

  • Feberkramper er krampeanfall hos barn som har feber over 38c, og som ikke har samtidig tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak.
  • Krampene begynner ofte som stivhet i hele kroppen, og går deretter over til raske rykninger, vanligvis i begge armer og ben samtidig.
  • Feberkramper er sjelden før ni måneders alder og etter fem års alder.
  • Cirka ett av tre barn som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder.
  • Utsiktene er gode. Det vil si at barnet vanligvis vokser dette problemet av seg, og hjernen tar ikke skade av episoden(e). Bare en av hundre ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.
  • Anlegg for sykdommen er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Feberkramper hos barn

  • Feberkramper er krampeanfall hos barn som har feber over 38c, og som ikke har samtidig tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak.
  • Krampene begynner ofte som stivhet i hele kroppen, og går deretter over til raske rykninger, vanligvis i begge armer og ben samtidig.
  • Feberkramper er sjelden før ni måneders alder og etter fem års alder.
  • Cirka ett av tre barn som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder.
  • Utsiktene er gode. Det vil si at barnet vanligvis vokser dette problemet av seg, og hjernen tar ikke skade av episoden(e). Bare en av hundre ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.
  • Anlegg for sykdommen er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.

Kilde: Norsk Helseinformatikk