Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Allergiske barn – slik lærer du barnet å leve med allergien sin

Allergi kan være både plagsomt og skummelt for barn, men det må ikke være sånn. Gir du dem god og riktig informasjon fra riktig alder, kan de leve så fritt og bekymringsløst som mulig.

Barn med allergi som nyser/snyter seg.
Allergiske barn kan fint lære seg å leve godt med allergien sin, bare de får nok og riktig informasjon. Snakk med dem fra de er små, men tilpass informasjonen og forventningene til både alder og modenhet. Foto: iStock

Stadig flere av oss får allergi, også flere barn. Reaksjonene varierer fra mildt plagsomme til livstruende, og mange allergiske barn vokser av seg allergien sin. Uansett er det viktig at barnet lærer å leve med allergien sin.

– For meg er allergiske barn ekte helter, som må bygge opp en enorm indre styrke, sier forsker, forfatter og firebarnsmor Sarah R. Herlofsen.

Hun vokste selv opp med både astma og allergi og husker godt hvor frustrerende det kunne være. Likevel er det en annen grunn til at hun vet så mye om hvilke sosiale og praktiske utfordringene et liv med allergi kan føre med seg. Da hun og mannen, som også er allergisk, fikk en sønn for sju år siden, gikk det bare noen uker før de skjønte at han reagerte på noe.

– Forandret hverdagen

Sarah R. Herlofsen er forsker, forfatter og firebarnsmor.

– Det er dessverre nesten umulig å teste babyer for allergi så tidlig. Antistoffnivåene er så lave at blod- eller prikktestene ofte ikke funker på dem, forklarer hun.

Hun testet ut en rekke dietter for å finne ut hva sønnen ikke tålte. Til slutt fant de ut at sønnen hadde alvorlig melkeallergi. Da forandret hverdagen seg, og Herlofsen gikk over til en melkefri diett mens hun ammet.

– Da han begynte å spise selv, dro vi til Tyskland og Sverige for å hamstre mat. Tilbudet av melkefri barnemat var dårlig i Norge. I barnehagen og på bursdager ble det egne matpakker, sier hun.

Senere utviklet sønnen også nøtteallergi. Denne allergien er så alvorlig at han alltid må ha adrenalinsprøyte tilgjengelig, i tilfelle han får i seg noe med nøtter.

Gir ut bok om barn og allergi

Herlofsen brenner for å hjelpe barn med de vanskelige samtalene om kroppen. I 2016 ga hun ut «Hva er egentlig kreft?».

Herlofsen har skrevet boka «Allergisk. Små helter i en verden full av farer.»

Da hun skulle forklare allergi for sønnen, oppdaget hun at det manglet god litteratur om allergi for barn. Hun tok saken i egne hender, og boka «Allergisk. Små helter i en verden full av farer» kommer ut på Spartacus Forlag rett over påske.

Overgangen til barnehage

– Så lenge barna er små og får servert tilpasset mat i familiesammenheng, er de ofte ikke så bevisst på allergien sin, sier Herlofsen.

Hun tror allergiske barn som er eldst i søskenflokken ofte er mer skjermet de første årene enn det yngre søsken er.

– Har man eldre søsken, kan denne tematikken komme før. For eksempel vil man ha samme fløteis som storebror eller samme nøttesjokolade som storesøster, sier hun.

Når et barn med alvorlig matallergi begynner i barnehagen, kan det være lurt å si noe så enkelt som at det finnes mat som ikke er bra for dem. Selv om du ikke kan forvente at et så lite barn forstår hva dette innebærer, er det en fordel om de er vant til å høre om og snakke om dette allerede fra ung alder.

Snakk om det tidlig

Anna Bistrup er helsefaglig rådgiver på allergi hos Astma- og Allergiforbundet.

Anna Bistrup er helsefaglig rådgiver på allergi hos Astma- og Allergiforbundet (NAAF). Hun tror det er viktig å snakke om allergi også med små barn. Ved å ta det opp tidlig, blir det enklere når barnet etter hvert må ta mer ansvar selv også.

Selv om det er forskjell på en plagsom allergi og en livstruende allergi, mener Bistrup det er lurt å inkludere barnet så tidlig som mulig uansett.

– Det å lære barn at de må ta visse forholdsregler når pollensesongen kommer, er nok lurt. Forklar at dere kanskje må være litt mer inne, passe på å vaske hendene godt, skylle håret hver kveld før barnet legger seg og huske å ta medisiner, sier Bistrup.

Sørg for at allergiske barn er inkludert

Bistrup mener noe av det viktigste for at allergiske barn skal leve godt med allergien sin, er at de føler seg inkludert.

– Det er veldig viktig at barnet takler sin egen allergi, men det er like viktig at de er inkludert i fellesskapet. Mat er en sosial arena, og ofte er det da vi koser oss mest sammen. Det å føle seg litt på utsiden, er ikke alltid så godt, sier Bistrup.

Snakk med barnehagepersonalet, slik at de forstår allergien godt og kan tilrettelegge så barnet føler seg inkludert i alt fra hverdager til 17. mai-feiringer og bursdagsmarkeringer.

– I barnehagen bør de alltid prøve å servere mat som alle kan spise, slik at barnet ikke må spørre eller få annen mat. Selv om barnehagen godt kan lage en egen kake til barnet som har allergi, kan det være kjipt for barnet å måtte spise noe annet enn alle de andre barna, sier hun.

Snakk med verten i god tid

Uansett hvor mye det tilrettelegges, både i barnehagen og privat, kommer det et tidspunkt hvor allergiske barn ikke kan spise det samme som alle andre. Det må både barna og foreldrene akseptere, sier Herlofsen.

– Det er viktig å være fleksibel og ikke forvente at alle andre tilrettelegger alt for oss. Ikke alle trenger å være like. Og de små heltene våre kan godt lære seg at de har egne behov og kanskje må spise en egen medbrakt kake, fordi bursdagstradisjonen hos kompisen er en kremkake fra oldemor, sier hun.

Bistrup mener vi bør strekke oss langt for å inkludere alle, men vi kan ikke forvente at det skjer i alle anledninger. Da er det helt greit å tilby seg å ta med noe eget. Snakk om det og avklar på forhånd, slik at du ikke står der i barnebursdagen uten at barnet har noe trygt å spise i det hele tatt.

– Kanskje en allergisk gjest kan bli til en «superstar» i stedet av en byrde, for da blir det muffins i tillegg til kremkaken? sier Herlofsen.

Fra beskyttet barnehagebarn til ansvarlig skolebarn

Selv om noen barn er svært bevisst på sin egen allergi allerede i 4-årsalderen, lærer andre kanskje om den først ved skolealder. Herlofsen sier det viktigste er at vi voksne lytter til barnas behov og tilpasser oss dem.

– Barn er jo veldig forskjellig, men når de begynner på skolen, har du en god anledning til å hjelpe med å forstå allergien sin bedre. Da bør de også begynne å ta mer ansvar, sier Bistrup.

Hun understreker at denne overgangen fra barnehage til skole kan være stor for mange, både for barna og foreldrene. Plutselig har barnet mye mer frihet og må også ta mer ansvar selv.

– På de fleste norske skoler er det jo sånn at barna har med matpakker, så da er det viktig at barna lærer at de bare spiser sin egen matpakke, sier Bistrup.

Styrker kroppen

Vitaminbjørner D-vitamin er proppfull av D-vitamin som er godt for immunforsvaret, ben og muskler.

Les mer

Skummelt for foreldrene også

Herlofsen vet godt hvor krevende denne perioden kan være.

–  Det var skummelt for meg som mor, når barnet forlot de trygge barnehage-rammene og plutselig måtte passe på seg selv, sier hun.

– Vi hadde en del utfordringer med at jeg måtte fortelle det til alle de nye foreldrene, som vi ikke kjente fra før, og barnet mitt ikke ville at jeg skulle si det til noen. Han ville ikke at de andre visste at han var annerledes. Så her ble det mange samtaler om at det er viktig at han virkelig passer på seg selv og ikke prøver å late som han ikke er allergisk, fordi dette kan bli farlig for kroppen hans.  

Bruk språk barnet forstår

Hjemme hos Herlofsen brukte de mye tid på å snakke om kroppen i denne perioden. For at det skal bidra til å bevisstgjøre barna, må de forstå hva du sier.

Ord som allergener, anafylaksi og antistoffer vil ikke hjelpe barn med å forstå hva allergi er eller hvordan det påvirker kroppen. Bruk ord og uttrykk barnet forstår. Snakk gjerne i bilder og lag historier. Tegn gjerne mens du forklarer, foreslår Herlofsen.

– Vi tegnet de morsomme cellene i kroppen sammen, og jeg fortalte historier om hvordan de jaget på den dumme melken. Det fungerte veldig fint for oss, sier hun.

Soldater eller politiceller

Herlofsen fortalte om ivrige politiceller som blir helt gale når man spiser noe kroppen ikke tåler. Politicellene lager kaos i kroppen – de kan få huden til å klø eller bli rød, eller stenge igjen døra i nesa eller svelget.

Selv om hun hadde et fortrinn i å være biolog selv, er dette noe alle kan gjøre. I boken hun har skrevet nå, er det blant annet flere korte tegneserier, som er inspirert av disse barnesamtalene.

– Her følger vi vår modige agent X, som jager på pollen i nesa, kattehår i lungene eller nøtter i magen. Jeg håper at min bok kan hjelpe til slike samtaler og støtte foreldre som ikke har den samme vitenskapelige bakgrunnen som meg, sier Herlofsen.

– For oss hjalp denne bevisstgjøringen veldig. Biologi er nemlig ikke urettferdig eller noe å være flau over. Biologien er bare som den er, og vi kan ikke styre de cellene våre. Det hjalp ham å akseptere allergien til slutt.

I barne-tv-serien «Den magiske kroppen» på NRK, forklarer lege og programleder Elisabeth Holmboe Eggen allergi slik: Soldatene i kroppen er kjempeflinke til å slåss mot bakterier og virus. Når man er allergisk, misforstår soldatene helt. De begynner å slåss mot ting de tror er farlige, men som ikke egentlig er det, for eksempel pollen, mat eller dyr. Hvis man tar medisiner når man er allergisk, ber man disse forvirrede soldatene om å roe seg litt ned.  

Feirer at vi alle er forskjellige

Det å ha allergi, kan fort gjøre at man føler seg annerledes. Heldigvis er vi jo alle forskjellige, og det kan gjerne dere bruke tid på å snakke om. Prøv å se på det som positivt, heller enn negativt.

Selv om det kan føles urettferdig, er det slik kroppene våre er – forskjellige: Noen er lave og noen er høye, noen har lyst hår og andre har mørkt hår, noen er allergiske og noen er det ikke.

– Jeg synes det er veldig viktig at vi ikke går rundt med dårlig samvittighet og unnskylder oss for våre allergiske barn. De er helt perfekte som de er, sier Herlofsen.

– Og at vi er mange som har allergi, og blir flere og flere, er biologisk begrunnet. Det er en evolusjon av menneskeslekten og ikke noe vi kan forandre.

Gode råd for å lære barnet å leve godt med allergi

Både Bistrup og Herlofsen har mange gode råd til deg som har – eller kjenner – et allergiske barn. Det handler i alle hovedsak om å snakke sammen, å beholde roen og å vise forståelse.

1. Snakk med barnet tidlig

Bistrup anbefaler å snakke med barn om allergi fra de er små, men tilpasse informasjon til både alder og modenhet. Ved å snakke med og involvere barnet tidlig, vil de også få eierskap til tilstanden sin. Det tror Bistrup er viktig for at de skal leve godt med den resten av livet – eller så lenge allergien varer.

For de aller minste barna, holder det å si hva de ikke tåler og at de må holde seg unna det. Har de spørsmål, bør du alltid svare ærlig og godt, men uten å skremme.

For de litt eldre barna, bør de selv få styre hvor mye de vil snakke om det, så lenge de vet hva farene er og hva de må gjøre hvis noe skjer.

2. Unngå å skremme barnet

Uansett hvor gammelt barnet er, er det viktig at du ikke skremmer det. Du bør for eksempel være forsiktig med å si at et barn kan dø av å spise noe. Får du et direkte spørsmål fra barnet om akkurat det, bør du likevel ikke lyve. Da er det bedre å understreke at det er svært sjelden det skjer, og at det er derfor dere tar alle forholdsreglene dere gjør og alltid har med adrenalinpenn.

3. Ikke la det definere barnet

Allergi er noe man har, ikke noe man er. Unngå å la det bli noe som definerer barnet. Selv om du selv kan tenke mye på det, særlig i perioder, bør dere legge til rette for at barnet selv får leve så fritt og bekymringsfullt som mulig.

Har dere snakket nok om det til at barnet er kjent med sin egen allergi, trenger det ikke å være et stort tema i hverdagen – med mindre barnet ønsker det.  

4. Gi barnet konkret informasjon

Selv med en ufarlig allergi med milde symptomer, kan riktig informasjon gjøre livet med allergi lettere for barnet å takle. Derfor er det viktig å kommunisere godt med barnet og gi riktig og konkret informasjon, uansett alder og allergi:

Har barnet allergi mot hund eller katt, må du lære barnet at det ikke skal klappe hundene dere møter på tur eller kose med nabokatten.  

Har barnet pollenallergi, kan du si litt om hva dere bør gjøre når pollensesongen kommer. Forklar at dere kanskje må være litt mer inne, sørge for å vaske hendene ekstra godt, unngå å rulle rundt i gresset, skylle håret før leggetid hver kveld eller ta medisiner.

Har barnet matallergi, bør det vite både hva det må unngå av mat og hvordan det kan oppleves hvis det spiser noe det ikke burde. Er det en alvorlig allergi som kan gi anafylaksi, bør barnet lære at det er ekstra viktig at de sier ifra til en voksen hvis de føler seg uvel eller tror de har fått i seg noe de ikke burde fått i seg.

5. Bygg opp barnets trygghet og aksept

Snakk om at allergi er noe man er født med og noe som bare er sånn. Det er ingens skyld og det er ikke noe vi kan gjøre noe med. For Herlofsen var det nyttig å snakke om biologien og forklare hvordan kroppen fungerer.

Gjør det til en selvfølge å snakke om allergi, slik at det ikke blir skambelagt eller noe barnet vil skjule. Hvis dere hysjer det ned eller later som allergien ikke er der, særlig når barnet har spørsmål, kan det bidra til at barnet vil prøve å holde det hemmelig. Det kan bli direkte farlig hvis de unngår å spørre om noe er trygt for dem, eller enda verre, spiser det uansett for ikke å være til bry eller føle at de passer inn.

Sørg heller for at de blir trygge nok til å spørre om noe er trygt for dem eller si «Ellers takk, jeg tåler ikke nøtter» når de tilbys sjokoladekake de ikke kjenner ingrediensene i. Er allergien alvorlig, bør de lære at de aldri må spise noe de får fra folk de ikke kjenner. Når barna blir gamle nok, bør de også selv ta ansvar for å sjekke ingredienslister for allergener.   

6. Vis forståelse for at det kan være vanskelig

Du bør aldri avfeie et barn som gir uttrykk for at det er vanskelig å ha en allergi. Lytt og snakk, trøst og gi medfølelse. Unngå å si at de må skjerpe seg eller ta seg sammen! Det kan være både vondt å vanskelig å måtte gi slipp på favorittmaten sin eller gi fra seg hunden man har blitt så glad i. Prøv å tenk ut kreative alternativer.

Et barn som får matallergi når det er litt eldre, kan kanskje bli med på matplanleggingen. Dere kan lete etter nye, spennende oppskrifter eller prøve nye ting sammen. Vær gjerne litt rund i kantene i starten. Hvis pizza plutselig må fjernes helt fra menyen, er det ikke så farlig om det blir pølse tre ganger i uka i denne første overgangsfasen, sier Herlofsen.  

7. Snakk åpent og tydelig med voksne i barnets liv

Sørg for at alle omsorgspersoner som passer eller har ansvar for barnet har nok og riktig informasjon. De bør vite hva barnet er allergisk mot, hvor mye som skal til før det oppstår en reaksjon og hva de bør gjøre dersom det oppstår en reaksjon.

Trenger barnet adrenalinpenn, må voksne som har ansvar for dem få god opplæring og være villig til å bruke den. Minn dem på at det er bedre å bruke den én gang for mye enn én gang for lite. Svar på alle spørsmål og hold deg rolig og saklig, slik at også de blir trygge på situasjonen. Trygge voksne er også viktig for at barnet skal føle seg trygt.

8. Inkluder barnas venner

Barn er flinke til å passe på hverandre helt fra de er små, så snakk gjerne med vennene om hva allergi er, hva slags reaksjoner man kan få og hva man eventuelt må gjøre. Dette blir ekstra viktig når barnet når skolealder og begynner å tilbringe tid med venner uten voksne til stede.

Barn er ofte gode til å håndtere dette, så lenge de får informasjon. Vet de at vennen kan bli rød rundt munnen og hovne opp av å spise noe han eller hun ikke tåler, kan de kontakte hjelp eller til og med lære seg å sette adrenalinpennen selv hvis uhellet er ute. De er også viktige støttespiller for barnet i sosiale situasjoner hvor det kan oppleve press om å spise et eller annet det ikke bør spise.

9. Hold deg rolig selv

Prøv å holde deg så rolig som mulig dersom det skulle skje et uhell og barnet får i seg noe det ikke burde. Viser du at du er stresset, kan det påvirke barnet. En allergisk reaksjon kan faktisk eskalere av stress, fordi hjertet banker fortere og pumper blodet raskere rundt i kroppen. Pust dypt og snakk rolig mens du tar med barnet for å finne medisin.

Hva er allergi?

  • Allergi skyldes hypersensitivitet – overømfindtlighet – overfor stoffer som kommer i kontakt med kroppen på ulike vis.
  • Ulike stoffer, såkalt allergener, kan føre til reaksjoner i kroppen når de spises, pustes inn, fås på øynene, injiseres eller kommer i kontakt med huden.
  • Hypersensitiviteten gir en unormal reaksjon fra kroppens immunsystem. Immunsystemet beskytter kroppen mot angrep fra mikroorganismene, for eksempel bakterier og virus. Kroppen lager antistoffer som dreper eller nøytraliserer mikroorganismene.
  • Hos en allergiker dannes det antistoffer mot stoffer som vanligvis er ufarlige, såkalte allergener. Immunsystemet frigjør da kjemiske stoffer, blant annet histaminer, som fører til allergiske reaksjoner.
  • Det finnes en rekke ulike allergier. Høysnue, eksem, astma og matvareallergi er de vanligste typene.
  • Reaksjonene varierer fra svært milde til livstruende.
  • Ved alvorlig allergi kan man gå allergisk sjokk, såkalt anafylaksi, hvor man slutter

Kilde: Norsk helseinformatikk

Hva er allergi?

  • Allergi skyldes hypersensitivitet – overømfindtlighet – overfor stoffer som kommer i kontakt med kroppen på ulike vis.
  • Ulike stoffer, såkalt allergener, kan føre til reaksjoner i kroppen når de spises, pustes inn, fås på øynene, injiseres eller kommer i kontakt med huden.
  • Hypersensitiviteten gir en unormal reaksjon fra kroppens immunsystem. Immunsystemet beskytter kroppen mot angrep fra mikroorganismene, for eksempel bakterier og virus. Kroppen lager antistoffer som dreper eller nøytraliserer mikroorganismene.
  • Hos en allergiker dannes det antistoffer mot stoffer som vanligvis er ufarlige, såkalte allergener. Immunsystemet frigjør da kjemiske stoffer, blant annet histaminer, som fører til allergiske reaksjoner.
  • Det finnes en rekke ulike allergier. Høysnue, eksem, astma og matvareallergi er de vanligste typene.
  • Reaksjonene varierer fra svært milde til livstruende.
  • Ved alvorlig allergi kan man gå allergisk sjokk, såkalt anafylaksi, hvor man slutter

Kilde: Norsk helseinformatikk