Skribent:
Kategori:

Helse

Skribent:
Kategori:

Helse

Allergi i barnehagen og på skolen: Dette må du vite

Hvilke rettigheter har dere egentlig når ditt allergiske barn skal begynne i barnehagen eller på skolen? Og hva plikter dere selv å gjøre?

Barn med skolesekker løper og ler.
Skal det allergiske barnet begynne i barnehagen eller på skolen? Se hva du selv må gjøre og hva du kan forvente av barnehagen og skolen. Foto: iStock

Det å slippe våre små, håpefulle ut i verden for første gang, kan være både skummelt og vanskelig. Første dag i barnehagen eller på skolen kan være overveldende for alle foreldre. Noen blir kanskje reddere enn andre. Har du et barn med alvorlig allergi, kan barnehagestart eller skolestart føre til økt uro og engstelse. Heldigvis finnes det både gode råd og retningslinjer for hvordan barnehager og skoler skal takle allergi hos barna.

Barnehagen skal ta hensyn

Portrett av Guro Waage i NAAF

Guro Waage, rådgiver for mat og ernæring i Norges Astma- og Allergiforbund.

– Ifølge Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, skal barnehagen ta hensyn til barn med særskilte behov knyttet til mat og måltider, herunder matallergi. 

Det sier Guro Waage, rådgiver for mat og ernæring i Norges Astma- og AllergiforbundHun jobber blant annet med å informere og lære småbarnsforeldre, helsesøstre og ansatte i barnehager og skoler om håndtering av matallergi og -overfølsomhet.  

Waage forklarer at barnehagen skal gi det allergiske barnet et individuelt tilpasset, likeverdig tilbud.

– Du har krav på tilrettelegging ved allergi, så fremt du kan fremlegge dokumentasjon eller legeattest fra spesialist på barnets sykdom etter grundig utredning, sier hun.

Legeattesten skal inneholde følgende informasjon:

  • Hvilke allergier barnet har.
  • Hva slags symptomer man kan forvente ved eksponering for allergenet.
  • Hvilke tiltak som skal iverksettes for å forebygge og behandle eventuelle allergiske reaksjoner.

Skolen bør ta hensyn

Ifølge Helsedirektoratets faglige retningslinjer for mat og måltider i barneskolen, bør skolen ta hensyn til elever med matallergi. Legg merke til ett bestemt ord: bør. Der det sto at barnehager skal tilrettelegge, står det at skoler bør gjøre det.

Det stilles krav til merking av og informasjon om allergener, også i skolen. Når mat- og drikketilbudet planlegges, bør det tilstrebes at elever kan serveres samme mat. Dette gjelder også ved gjennomføring av måltider, forklarer Waage.

Hun sier at en del foreldre ikke opplever tilretteleggingen i skolen som tilfredsstillende. Mye av dette kan nok skyldes at det forventes mer av barna selv når de blir eldre.

– Barnets alder påvirker hvilken tilrettelegging du kan forvente. I skolealder forventes det at barnet i større grad kan håndtere sin egen allergi, sier hun.  

Likevel skal du kunne forvente at det tas hensyn. Det gjelder både på barneskolen og på skolefritidsordningen. Også på ungdomsskolen kan du forvente dette.  

Best å unngå totalforbud

Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

En del barnehager og skoler har valgt å innføre totalforbud mot diverse matvarer, som nøtter. Selv om dette gjøres for å beskytte barn med alvorlig allergi, kan det gjøre dem en bjørnetjeneste.

Flere eksperter har advart mot at hele barnehagen settes på diett.

– Vi mener at et forbud er det absolutt siste alternativet, sier Jakob Linhave. 

Han er avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet og forklarer hvorfor de fraråder totalforbud.

For det første er det viktig barnet selv skal lære seg å håndtere allergien sin. Barnet vil aldri være hundre prosent beskyttet, så et totalforbud vil gi falsk trygghet.

– Det er viktig at barn lærer seg å leve med allergien sin. Vi kaller vår årlige fagkonferanse om dette «Allergifrisk». Det er nettopp fordi du kan leve godt og friskt med allergi, selv om den er alvorlig, sier han.

For det andre skal det ikke gå ut over andre barn mer enn strengt nødvendig. Små barn spiser det meste av maten de får i seg på en dag nettopp i barnehagen. Dersom hele matvaregrupper elimineres, kan det få store konsekvenser for barnas ernæring.

Totalforbud er sjelden nødvendig

For det tredje er mange barn ikke godt nok utredet. Et forbudet innføres da som et føre var-prinsipp, heller enn at det faktisk er behov for det. Det er barnets faktiske reaksjon som gir fasiten på hvorvidt barnet er allergisk. En blodprøve eller en prikktest kan gi indikasjoner, men krever tolkning av kvalifisert helsepersonell.

– Det er uansett viktig at personalet i barnehagen og på skolen lærer seg hvordan de skal håndtere allergien, sier Linhave.  

I noen få tilfellene er et totalforbud faktisk nødvendig. Da skal det alltid dokumenteres godt av en spesialist. Forbudet skal begrenset til et så lite område som mulig, for eksempel bare på barnets avdeling. Det skal også gjelde så få matvarer som mulig.

Dette står beskrevet i Helsedirektoratets Anbefalinger for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler.

Et godt samarbeid er nøkkelen

Helsedirektoratets anbefalinger er laget for å gi konkrete anbefalinger om hvordan nøtteallergi kan og bør håndteres. Selv om dokumentet er utarbeidet med tanke på nøtteallergi, understreker Linhave at anbefalingene også gjelder for andre typer allergier.

Anbefalingene beskriver også hva som kreves av hver part.

– Det er foresattes ansvar å fremlegge dokumentasjon på barnets allergi. Skolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av allergi. De bør sikre at alle ansatte kan forhindre, gjenkjenne og behandle allergiske reaksjoner, sier Waage.

– Det understrekes også at det er viktig å etablere et godt samarbeid mellom foresatte, lege, skolens helsesøster og øvrige ansatte, for å sikre at barnets helse og sikkerhet er ivaretatt, sier hun.

Utfordringer i barnehagen og på skolen

For at hverdagene skal bli gode for alle involvert, må barnet være trygt. De ansatte i barnehagen og på skolen vite at de kan takle en eventuell reaksjon. Foreldrene må føle seg sikre på at barnet er godt ivaretatt. Dette kan være utfordrende å få til, men er absolutt mulig, forklarer Waage.

– Manglende dokumentasjon på barnets sykdom, for lavt kunnskapsnivå blant ansatte, eller dårlig kommunikasjon mellom partene, kan være medvirkende til utfordringene, sier hun.

De største utfordringene, er å etablere gode rutiner for tilrettelegging.

– Rutinene skal sikre at både barnet, foresatte og de ansatte føler seg trygge og ivaretatt. Samtidig skal det ikke gå på bekostning av de andre barna, sier hun.

Rutinene og tilretteleggingen avhenger av flere faktorer. Barnets alder, hva barnet er allergisk mot og hvor allergisk barnet spiller inn.

– Ingen barn, ingen allergi og ingen situasjoner er like. Kunnskap og kommunikasjon er derfor nøkkelord her, sier Waage.

Kunnskap gir trygghet

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan utfordringer knyttet til allergi i skolen og barnehagen skal håndteres. Likevel har Waage noen generelle råd til deg som har et barn med alvorlig allergi:

–  Kunnskap gir trygghet. Det viktigste foresatte kan gjøre, er å sikre at barnet er godt utredet. Å vite hva barnet reagerer på, hvor mye eller lite som skal til før en reaksjon oppstår og hvordan barnet reagerer, er viktig, sier hun.

En god utredning gjør det enklere å forebygge allergiske reaksjoner. Det lærer deg også hva du skal gjøre dersom en reaksjon likevel oppstår.

Foreldre til barn med alvorlig allergi, blir ofte svært kunnskapsrike. Da kan det være fort gjort å tenke at andre kan omtrent like mye. Slik er det ikke!

– Vi kan dessverre ikke forvente at alle vet hva allergi er, hvordan det skal håndteres eller tilrettelegges, sier Waage.

Kommunikasjon og dialog

Det er naturlig og riktig å forvente mer fra barnehagen og skolen enn fra privatpersoner, men du som forelder må også gjøre din del.

– Vi kan stille krav, men vi som foresatte må fungere som ressurspersoner og være imøtekommende. Del av dine erfaringer. Tilby å gi opplæring rundt ditt barns allergi. Vær åpen for dialog, råder Waage.

– God kommunikasjon er svært viktig i enhver situasjon, sier Waage.

Sørg for grundig utredning

En grundig utredning av allergi er viktig av flere årsaker. Du får bedre innsikt i hva barnet reagerer på og hvor alvorlig reaksjonen er. I tillegg kan du sørge for riktig behandling, medisinering og oppfølging.

En annen viktig årsak, er at du kan unngå unødvendige restriksjoner i barnets kosthold. Å holde barnet unna visse matgrupper kan ha uheldige konsekvenser på barnets helse. Dårligere vekst kan være én av konsekvensene. Med mindre slike restriksjoner er strengt nødvendig, bør de derfor unngås. 

En god utredning er også nødvendig for å ha dokumentasjon på barnets allergi. Det kan være nødvendig for at barnehagen eller skolen skal tilrettelegge for ditt allergiske barn.

– Hvilken tilrettelegging du kan forvente er individuelt og skal gjenspeile dokumentasjonen som foreligger. Jo strengere tilrettelegging, jo strengere krav til dokumentasjon, sier Waage.

Utfordringer ved brudd i rutine

Sarah R. Herlofsen er forsker, forfatter og firebarnsmor.

Sarah Roxana Herlofsen er forsker, forfatter og firebarnsmor. Sønnen på sju år har alvorlig allergi og må alltid ha med adrenalinsprøyte. Herlofsen vet godt hvor utfordrende barnehage- og skolestart kan være, både for liten og stor.

– Heldigvis følte jeg alltid at de voksne i barnehagen tok oss på alvor og prøvde å tilrettelegge så godt som mulig, sier hun.

– Selv om vi stort sett var heldig med engasjerte voksne som var veldig flink til å passe på, var det flere utfordringer. Det var spesielt problematisk når vikarer ble satt inn, eller når barna dro på tur med andre voksne enn vanlig. Kanskje de fikk med seg at barnet ikke skulle spise melk, men bruke samme kniv som de brukte til osten. De var ikke godt nok kjent med rutinene, sier hun.

– Skolestart var en stor overgang

Tiden i barnehagen gikk greit. Så kom skolestart med helt nye utfordringer.

– For oss var det en stor overgang. Alle rutinene fra barnehagen, ble plutselig borte. Nå måtte han passe på seg selv, sier hun.

Selv om skolen alltid la til rette for allergivennlig mat i kantinen, var det sønnens eget ansvar å be om å få riktig mat.

– På skolearrangementer med servering, pleier jeg å ta med litt mat som plan B. Det er hyggelig hvis han kan finne noe der, men det har ofte skjedd at vi ikke vet hva kakene inneholder. Da er det greit å ha en liten bolle i vesken.

Barnet kan føle seg annerledes

I tillegg kom skolestarten med flere andre utfordringer. Herlofsen har nylig gitt ut boka «Allergisk. Små helter i en verden full av farer». I forarbeidet snakket hun med mange barn som har vært gjennom lignende overganger.

– Det blir spising i kantinen, bytting av matpakker, nye venner som ikke vet om din allergi. Her begynner mange allergiske barn virkelig å slite med å være allergiske. Plutselig føler de seg annerledes. De skiller seg ut fra barnegruppen, og det oppleves som veldig ubehagelig for mange. Mange allergiske barn vil helst holde allergien hemmelig. Kanskje spiser de ting som er dårlig for dem for ikke å bli oppdaget. For noen kan det bli veldig farlig, forklarer hun.

Hjemme jobbet Herlofsen og mannen mye med å bygge opp sønnens selvtillit og trygghet. De snakket om at allergi er noe man blir født med, noe man ikke kan forandre.

– Jeg tror det viktigste for disse barna er å akseptere sin allergi som en viktig del av seg selv. De må ikke føle skam eller angst for å snakke om det. Da er det viktig at vi er åpne om det, også med de andre barna. Gjør det til en selvfølge å snakke om allergien, sier Herlofsen.

Savnet informasjon

Herlofsen forteller at de ikke fikk noen informasjon om rettigheter eller krav ved oppstart i barnehage eller på skole.

– Den eneste kommunikasjonen vi hadde, var den med barnehagepersonalet. Vi måtte for eksempel alltid kjøpe eget brød og egen margarin. Det er jo surt å tenke på at vi betalte matpenger til barnehagen. Han spiste så å si aldri maten der, bare matpakker hjemmefra. Kanskje vi kunne ha fått erstatning for det? spør Herlofsen.

Ifølge Katharina Myhre Lund, helsefaglig rådgiver i NAAF, kan barnehagen selv skaffe allergenfrie matvarer i de aller fleste tilfeller. Hvis barnehagen ikke klarer å skaffe maten, er det vanlig praksis at foreldrene ikke betaler matpenger. En slik løsning bør alltid være midlertidig.

– Dette er gjerne et uttrykk for manglende kompetanse og tillit mellom partene. Da må du søke råd hos noen med kunnskap for håndtering av mat og allergier, sier hun.

Føler deg fortsatt rådvill? Lurer på hva du kan gjøre for at barnet ditt skal være trygt i barnehagen eller på skolen? Da kan du kontakte rådgiverne i NAAF for å få gode råd. Rådgivningstjenesten er åpen for alle, også ikke-medlemmer.

Anbefalinger til foreldre av barn med allergi

  • Sørg for at barnet er grundig utredet av spesialister, slik at dere vet mest mulig om barnets allergi. Husk at barnet også skal følges opp av spesialist jevnlig, da allergier kan forandre seg over tid.
  • Be om et personlig møte med alle de fast ansatte på avdelingen eller i klassen før oppstart. Presenter barnets allergi og hjelp dem med å forstå hva de må passe på. Ved å øke kunnskapen hos de ansatte, blir barnet ditt tryggere.
  • Ta gjerne med deg relevant informasjonsmateriell fra NAAF, for eksempel «Mat og medisiner i barnehagen» eller en liste over de hyppigste matallergenene (PDF).
  • Lag et skriftlig faktaark i samarbeid med de ansatte i barnehagen eller på skolen. Her bør det stå informasjon om allergener, alvorlighetsgrad, rutiner, symptomer, medisiner, hva de skal gjøre ved en reaksjon, viktig kontaktinformasjon og så videre. Be barnehagen sørge for at faktaarket er lett tilgjengelig til enhver tid, både for de fast ansatte og for eventuelle vikarer.
  • Husk at du er den viktigste ressurspersonen på akkurat ditt barns allergi. Vær behjelpelig med å svare på alt personalet i barnehagen eller på skolen har av spørsmål. Oppmuntre alltid de ansatte til å spørre om de lurer på noe.

Anbefalinger til foreldre av barn med allergi

  • Sørg for at barnet er grundig utredet av spesialister, slik at dere vet mest mulig om barnets allergi. Husk at barnet også skal følges opp av spesialist jevnlig, da allergier kan forandre seg over tid.
  • Be om et personlig møte med alle de fast ansatte på avdelingen eller i klassen før oppstart. Presenter barnets allergi og hjelp dem med å forstå hva de må passe på. Ved å øke kunnskapen hos de ansatte, blir barnet ditt tryggere.
  • Ta gjerne med deg relevant informasjonsmateriell fra NAAF, for eksempel «Mat og medisiner i barnehagen» eller en liste over de hyppigste matallergenene (PDF).
  • Lag et skriftlig faktaark i samarbeid med de ansatte i barnehagen eller på skolen. Her bør det stå informasjon om allergener, alvorlighetsgrad, rutiner, symptomer, medisiner, hva de skal gjøre ved en reaksjon, viktig kontaktinformasjon og så videre. Be barnehagen sørge for at faktaarket er lett tilgjengelig til enhver tid, både for de fast ansatte og for eventuelle vikarer.
  • Husk at du er den viktigste ressurspersonen på akkurat ditt barns allergi. Vær behjelpelig med å svare på alt personalet i barnehagen eller på skolen har av spørsmål. Oppmuntre alltid de ansatte til å spørre om de lurer på noe.