Skribent:
Kategori:

Graviditet

Skribent:
Kategori:

Graviditet

Spontanabort: Den skjulte sorgen

Spontanabort er en sterk livserfaring. Man kan få en smertefull følelse av tomhet etterpå som kan sitte lenge i kroppen. En følelse av å være mamma uten å ha noe barn.

Spontanbort: den stille sorgen
Jo mer forståelse omgivelsene viser, jo bedre vil nok denne sorgprosessen gå. Foto: iStock

Carola Karl Urvik, jordmor ved fødeavdelingen i Sandnessjøen. Foto: Lene Blomsø.

— Det som er viktig er å anerkjenne sin egen sorg uavhengig av hvor langt man har kommet i svangerskapet. Måten man håndterer og bearbeider denne sorgen på er avgjørende for hvordan man kommer seg videre etterpå, selv om sorgen eller en følelse av å ha tapt noe verdifullt alltid vil være der, også når det har gått mange år, forteller Carola Karl Urvik, jordmor ved fødeavdelingen i Sandnessjøen.

Hun påpeker at vi lever i en hurtig verden der alt helst skal være tilbake til «normalen» igjen så fort som mulig. Det gjør at det kanskje er lite rom for å sørge og ta den tiden man trenger. Hos noen kan dette ta mange år.

— Jo mer forståelse omgivelsene viser, jo bedre vil nok denne sorgprosessen gå. Om omgivelsene skal få mulighet til å støtte opp, så må man være åpen og fortelle. Det krever tillit, og er kanskje ikke alltid så enkelt, sier jordmoren, og legger til:

— Om man forventer kommentarer som: «Det har nok sikkert vært en mening», «du kan jo raskt bli gravid igjen», «du har jo heldigvis barn fra før» og «nå må du bli ferdig med sorgen», så biter man kanskje heller i seg sorgen, og velger å sitte med denne alene. Spesielt om det har gått en stund siden det skjedde.

Opplevde det utenkelige

Camilla Dyrøy Toft har kjent på sorgen etter spontanabort.

Camilla Dyrøy Toft (40) fra Sotra utenfor Bergen var gravid i uke 13 da hun for fire år siden opplevde å miste den lille babyen i magen.

— Allerede i uke 6 fikk jeg symptomer på urinveisinfeksjon, men tok dessverre ikke disse helt på alvor. Det er jeg fremdeles bitter på meg selv for. Snart gikk det over til nyrebekkenbetennelse, og jeg ble innlagt på sykehuset hvor jeg fikk store mengder med antibiotika intravenøst, forteller Camilla åpenhjertig.

Hun ble frisk av betennelsen, men følte fremdeles at det var noe galt i kroppen. Allmentilstanden var svært redusert, og hun hadde konstant diare. Både fastlege og legevakt ble kontaktet, men hun ble beroliget med at det var helt normalt å være i dårlig form etter det hun nettopp hadde gått gjennom. Snart slo hun seg til ro med det.

— I uke 13 fikk jeg plutselig store smerter og blødninger. Fastlegen ble på nytt kontaktet, og masse prøver ble tatt. Det skulle vise seg at jeg hadde fått clostridium, en tarminfeksjon, og at jeg hadde gått med denne i flere uker allerede.

— Jeg ble igjen innlagt på sykehuset. Her aborterte jeg alene på et rom. En sykepleier skylte det lille fosteret ned i toalettet. Det er noe vi aldri har kommet over, sier Camilla stille.

Spontanabort: den stille sorgen

Camilla Dyrøy Toft (40) fra Sotra utenfor Bergen var gravid i uke 13 da hun for fire år siden opplevde å miste den lille babyen i magen.

Jenny Skavlan x Pierre Robert

Stretchy ull og wraptopper er perfekt under graviditeten. Passer både til voksende mage og amming.

Les mer

Et stort sjokk

Den aller første tiden beskriver hun som å være i sjokktilstand. Mannen Halvard (38) var på jobb på sjøen, men kom raskt hjem for å være sammen med Camilla på sykehuset. Begge kjente de på en ubeskrivelig sorg og et stort tap. Det var så vondt å komme hjem uten en baby i magen, og særlig de første ukene opplevdes veldig tunge.

— Helt fra første stund valgte vi å være åpne. Jeg tror at det var vanskelig for folk å sette seg inn i hva vi gikk igjennom, og opplevde dessverre at de rundt viste overraskende lite medfølelse. Etter hvert følte jeg sterkt på at det ble et ikke-tema, og det har gjort at vi har kjent oss veldig alene med sorgen.

I dag, nesten fire år senere, kjenner mammaen fremdeles på en sterk sorg. Ser hun en liten dukke, kan tankene gå til det lille fosteret som døde i magen. Om få måneder blir hun mamma på nytt, og fem stolte storesøsken får en liten søster eller bror.

— Jeg tror at det å miste et barn er fremmed for mange, og at det kanskje er vanskelig å vite hva man skal si. Jeg fikk snakke med fastlegen, og har ellers tatt tiden til hjelp. Sorgen tror jeg likevel alltid vil være der, sier Camilla.

Føler seg usikre

— Det er vanskelig for oss mennesker å møte andre i sin sorg, og døden er noe vi ikke vil snakke om. Derfor har vi knapt nok lært å forholde oss til det eller støtte andre som har opplevd å miste, forteller Urvik, og utdyper:

— Ofte vet vi ikke hva vi skal si, og da hender det at vi sier ting som virker sårende på de som er i sorg, uten at det var meningen vår.

Jordmoren tror sorgen over det å ha mistet et barn så tidlig i svangerskapet kanskje er mindre begripelig for omgivelsene. Hun mener det er leit at det diskuteres om det er et «foster» eller et barn når det skjer tidlig i svangerskapet.

— For foreldre som har ønsket seg å bli gravid, er jo gleden til stede helt fra de har tatt svangerskapstesten og vet at de venter barn. Selv om mange kvinner opplever en eller til og med flere spontanaborter i løpet av livet er det likevel sårt å miste.

Man mister ikke bare et barn, men også ønsker og drømmer knyttet til fremtiden med det barnet som ikke ble til. Tilknytningen til et barn skjer lenge før det blir født, og foreldre som gjennomgår en spontanabort mister også muligheten til å se dette barnet vokse opp. Søsken mister muligheten til å bli storesøster eller storebror, og besteforeldre mister et barnebarn.

—Dette er en sorg som berører hele familien. Ofte blir også parforholdet mer anspent siden man vil prøve å bli gravid på nytt. Kanskje tar dette noe tid, og man begynner å stresse. Det kan være vondt å se at kvinnen er trist og nedstemt, og vanskelig å takle for partneren, forteller jordmoren.

Bør tilbys hjelp

Den erfarne jordmoren mener at kvinner som har hatt en eller flere spontanaborter bør tilbys samtaler om det av kvalifisert helsepersonell. Gjerne også over et lengre tidsrom.

— Det er ikke sikkert at alle kvinner har behov for å snakke om sine følelser, men på den måten har man mulighet for å fange opp de som sliter. Dessverre finnes det ingen slike organiserte tilbud i dag.

I følge Urvik viser erfaringer at ubearbeidet sorg kan føre til psykiske problemer, også i neste svangerskap. I hverdagen kan det føre til at vi føler oss triste og nedstemte eller tiltaksløse.

— For mange er det vanskelig å komme seg gjennom denne perioden på egenhånd. Når sorgen blir langvarig og komplisert, så er det lurt å oppsøke hjelp, råder hun.