Skribent:
Kategori:

Graviditet

Skribent:
Kategori:

Graviditet

Fødselsangst – når frykten for å føde tar helt over

Det er helt normalt å grue seg litt til fødselen, men for noen kvinner tar frykten helt overhånd. Hvis redselen påvirker hverdagen din, kan det være snakk om fødselsangst.

Bekymret, gravid kvinne, redd for å føde.
Hvis frykten for å føde blir altoppslukende eller preger hverdagen, kalles det fødselsangst. Symptomene kan være dårlig nattesøvn, problemer med å spise, hjertebank og en generell følelse av uro. Opplever du dette, er det viktig at du søker hjelp så tidliglig som mulig. Snakk med jordmor eller be om en henvisning til sykehuset. Foto: iStock

Det er helt normalt å være nervøs, ja, til og med redd, før en fødsel. For noen gravide kvinner, tar redselen helt overhånd. Når frykten for å føde blir så sterk eller dominerende at den påvirker hverdagen, kalles det fødselsangst. Det anslås at 5–20 prosent av alle gravide i Norge lider av fødselsangst, ifølge Helsenorge.no.

De fleste gravide har nok øyeblikk av uro for fødselen under svangerskapet. En del tenker på hvor vondt det kan bli, mens andre bekymrer seg for at noe skal gå galt, enten med dem selv eller med barnet. Noen kan se for seg helt konkrete ting, mens andre opplever en mer vag form for uro.

Samme symptomer som annen angst

Portrett av Thorbjørn Brook Steen

Thorbjørn Brook Steen er fødselslege, forfatter og firebarnsfar.

Thorbjørn Brook Steen er fødselslege, forfatter og firebarnsfar. Han har tidligere skrevet boka «Nytt liv. Alt om graviditet, fødsel og barseltid», utgitt av Kagge Forlag. Nå er han i sluttfasen på sitt neste manus. Boka «Hjelp, jeg skal føde» kommer til høsten og er skrevet nettopp for kvinner som synes dette med fødsel er vanskelig.

– Fødselsangst er ikke så annerledes enn annen angst. Symptomene er de samme, men forskjellen er at angsten er så knyttet til akkurat fødselen, sier Steen.

Han forklarer at symptomene inkluderer hjertebank, sterke følelser av uro, dårlig nattesøvn, vanskeligheter med å spise og konsentrasjonsvansker.

Det er altså når denne uroen begynner å påvirke hverdagen din, at den defineres som fødselsangst. Hvordan frykten påvirker hverdagen varierer mye.  

Ulike og sammensatte årsaker

– Fødselsangst er veldig ofte forbundet med noe bakenforliggende. Veldig ofte har de pasientene jeg snakker med «noe ekstra» som ligger bak bekymringene, sier Steen.

I snart ti år har han snakket med kvinner som opplever fødselsangst. Det er svært sjelden han opplever at det ikke finnes noe mer som ligger bak angsten.

Disse bakenforliggende årsakene kan være knyttet til tidligere fødsler, men er ofte ikke direkte relatert til akkurat det å føde. Det kan for eksempel dreie seg om seksuelle overgrep eller trakassering, tidligere tilfeller av depresjon eller angst eller negative erfaringer fra tidligere sykehusopphold.

– Både andre psykiske lidelser og tidligere overgrep er relativt hyppig representert hos dem med alvorlig fødselsangst, sier Steen.

Også en mer generell frykt for smerte, for det ukjente eller for å miste kontrollen kan bidra til fødselsangst. I andre tilfeller er det belastninger på andre av livets arenaer som forsterkes når man er gravid.

– Graviditeten selv er som et førstørrelsesglass på livet selv, sier Steen.  

Jenny Skavlan x Pierre Robert

Stretchy ull og wraptopper er perfekt under graviditeten. Passer både til voksende mage og amming.

Les mer

Hvorfor får noen fødselsangst?

Når Steen snakker med en pasient med fødselsangst, er noe av det viktigste han gjør, nettopp å finne ut hva som ligger bak.

– Det kan komme kvinner til meg som ikke vet nøyaktig hvorfor de er hos meg eller hva de skal si, men de vet at de har det fælt. Da er det min jobb å prøve å finne ut hva det kan være.

Mens det hos noen kan være relativt enkelt å finne ut hva som forårsaker fødselsangsten, er det vanskeligere for andre.

– Da er det opp til meg å lytte, bruke min erfaring og tilrettelegge for at akkurat den kvinnen skal få en best mulig fødselsopplevelse, sier Steen.

Snakk med riktig person

Det er viktig at du snakker med noen dersom du mistenker at du har fødselsangst. I de fleste tilfeller, vil disse samtalene hjelpe.

– Start tidlig! Snakk med jordmor med en gang du begynner å kjenne på en slik uro. Mange tenker at de kan legge lokk på tidligere traumatiske opplevelser, fra fødsler eller andre ting i livet, så går det nok over. Det gjør det ikke, advarer Steen.

Han sier det er viktig at du snakker med noen som har god kompetanse på nettopp fødselsangst.

– Det trenger ikke å være en psykolog eller psykiater. Faktisk er det sjelden de kan nok om akkurat dette. Ofte er det best å snakke med en jordmor eller en fødselslege, sier han.

For noen kan det være godt å ha med en partner eller en god venn. Samtalene kan være både vonde og vanskelige, og da kan det være mye hjelp i å ha noen du er trygg på i rommet.  

– Men av og til ser vi partnere som tar en litt advokataktig rolle og snakker på vegne av kvinnen. Det ødelegger ofte kommunikasjonen veldig, sier Steen.

Keisersnitt eller ikke?

For noen kvinner som lider av alvorlig fødselsangst, kan keisersnitt være et alternativ. Veldig ofte er det ikke det beste alternativet.

En studie fra Tromsø viste at 85 prosent av kvinner med primær fødselsangst som i utgangspunktet ønsker keisersnitt, gikk bort fra dette ønsket etter å ha hatt samtaler på sykehuset, forklarer Steen.

– Med andre ord: Gjennom en trygghet og god veiledning, så ønsket disse kvinnene å føde vaginalt. Og de aller fleste fødte også vaginalt.  

Det er opp til legen, jordmoren eller teamet som jobber med hver enkelt kvinne å finne den riktige løsningen i hvert tilfelle, men det skal skje i samråd med kvinnen.

Reviderer retningslinjene

Han forteller at det for tiden jobbes med å revidere den såkalt Veileder i fødselshjelp, som gis ut av Norsk Gynekologisk Forening. Steen er selv forfatter av kapittelet som handler om mental helse og graviditet, samt kapittelet om keisersnitt og graviditet.

– Begge kapitlene kommer inn på dette med fødselsangst. Det vi anbefaler er at man skal få komme til en erfaren kliniker, lege eller jordmor, som har god erfaring med nettopp denne typen pasienter, sier Steen.

– Det viktige her er jo å skape en form for trygghet, slik at kvinnen opplever at hun tas på alvor. Så vil hun forhåpentligvis oppleve at dem hun snakker med ser hva hun kommer med og kan tilpasse det til den fødselen hun skal igjennom.

Steen forklarer at et eksempel kan være en kvinne som har vært utsatt for overgrep. Det vil  være naturlig at hun får én fast jordmor, gjerne ikke en student, og færrest mulig undersøkelser.

– Det er ofte sånne ting vi gjør for å bygge opp konkrete tiltak slik at kvinnen skal føle seg trygg.

Fortsatt mye å lære

Han sier det fortsatt er mye å lære på dette feltet. Dessverre opplever fortsatt kvinner at fødselsangsten ikke tas helt på alvor. Det vil Steen gjøre noe med.

I sin jobb som overlege på Kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus tok han initiativ til å få samlet kvinnene som henvises for fødselsangst til sin poliklinikk.

Han ville sikre at kvinnene som opplevde fødselsangst fikk god oppfølging gjennom hele prosessen, helst av den samme fagpersonen. I tillegg så han at en slik løsning ville sikre både ham og medarbeiderne hans ekspertise på fødselshjelp, en viktig del av deres fagfelt. Steen skriver om dette i et innlegg på Ekspertsykehuset, en fagblogg for forskere, fagfolk og innovatører ved Oslo universitetssykehus.

– Jeg har nok også mange kollegaer som av og til kan forveksle fødselsangst med keisersnitt etter mors eget ønske. Oppfordringen min er jo at man skaper en så stor trygghet for kvinnen det gjelder at hun er komfortabel med å ta opp hva som eventuelt måtte ligge bak, sier Steen.

Fra gravidglede til fødselsangst

Mor og baby ser på hverandre

Ingeborg Kramprud hadde fødselsangst fra hun fant ut at hun var gravid. I det øyeblikket sønnen Sverre ble født, kjente hun at angsten slapp taket. Foto: Hilde Hjelt

I 2014 bodde Ingeborg Hjelt Kramprud og kjæresten Sveinung seks timer fra hverandre. De hadde nettopp forlovet seg da mistanken om at hun var gravid meldte seg. Kramprud tok en graviditetstest, og da hun så de to stripene, var det to tanker som slo henne.

– Det første jeg tenkte var: «Å, herregud, jeg skal bli mamma», og da ble jeg kjempeglad og varm inni meg. Det neste jeg tenkte var: «Å, herregud, jeg skal føde. Jeg kommer til å dø! Jeg kommer ikke til å greie det.»

To motstridene følelser flyttet inn i henne – pur lykke og bunnløs ensomhet. Slik beskriver hun det selv på bloggen sin, i innlegget «Jeg har aldri følt meg så alene».

Først tenkte hun at dette sikkert var normalt. Alle er vel redd for å føde?

Avvist hos jordmor

Da hun skulle på sin første svangerskapskontroll noen uker senere, ble det ikke helt som hun hadde sett for seg.

På kontoret til jordmoren sto det en modell av et foster inne i et bekken. Da Kramprud fikk øye på denne, begynte hun å hylgrine.

– Jeg ble så trigget av den dukken. Det var helt forferdelig. Jeg tror ikke vi fikk gjort noe av det vi skulle på den tida. Jeg satt bare og grein hele tiden, sier hun.

Jordmoren fortalte Kramprud at dette hadde kvinner gjort i tusenvis av år, så dette kom til å gå fint. Kramprud følte seg både liten, dum og avvist etter denne samtalen. Hun la lokk på følelsene sine og unngikk som best hun kunne å tenke på dem.

Tror vi snakker mer åpent nå enn før

Heldigvis var selve graviditeten en god opplevelse. Men samtidig som hun koste seg med den voksende magen, vokste også uroen. Kramprud prøvde å snakke med flere – både i helsevesenet og privat. Ingen forsto henne helt, ikke engang hun selv.

– Dette var i 2014, og jeg føler kanskje at det har forandret seg litt siden da. Jeg tror vi snakker mer om både fødselsangst og barseldepresjon nå, sier Kramprud.  

Fødselslege Steen bekrefter at det har skjedd ting på denne fronten de siste årene. Da han får høre om beskjeden Kramprud fikk av sin første jordmor – «Dette har kvinner gjort i tusenvis av år …», reagerer han umiddelbart.

– Her må jeg få understreke at dette er en veldig feil vei å gå når vi kommuniserer med disse kvinnene, sier Steen.

– Ofte er det viktigste for kvinnen å få snakke om hva som ligger bak og bli tatt på alvor. Da er det viktig for oss i den andre enden å ta innover oss det, slik at vi kan ivareta kvinnen best mulig, uansett hva årsakene måtte være, sier han.

Kjente seg ikke igjen

Etter at Kramprud fikk lite støtte i helsevesenet, leste hun om fødselsangst på egenhånd. Hun hadde aldri opplevd overgrep, så det kunne ikke forklare hennes angst. Hun kjente seg heller ikke igjen i beskrivelsen av at kvinner kan ha vanskeligheter med å gi slipp på kontrollen.

– Jeg syntes det var en veldig urettferdig forklaring. Den tok ikke mine følelser på alvor. For meg var det veldig vanskelig, fordi det var så diffust. Spørsmålet «Hva er det du er så redd for?» var helt umulig å svare på. Hadde jeg visst det, hadde jeg sikkert ikke vært så redd heller, sier hun.

Viktig å lytte, ikke nødvendigvis løse

Mens det sto på som verst, så hun altså ingen tydelig årsak til fødselsangsten sin. I ettertid tenker hun at hun nok hadde et stort behov for å snakke om fødselshistorier hun selv hadde hørt da hun var barn.

Både historien om sin egen og andres fødsel satte spor i henne, og ikke på en positivt måte. Hun tenkte at fødsler rett og slett var forferdelige. Altså handlet det ikke om hennes egne traumer, men andres historier – ofte ufordøyde – om sine fødsler.

– Jeg tror de historiene var mye av årsaken til min egen fødselsangst. Det er forskjell på hva vi forstår når vi hører det med barnehjernen vår og når vi hører det med voksenhjernen. Det vi hører med barnehjernen danner grunnlaget for de automatiske responsene vi har til ting senere i livet, sier Kramprud.

Hun tror ikke det nødvendigvis er hva man sier til en kvinne med fødselsangst som er viktigst. Hun mener det viktigste er at vi lytter uten å måtte ha en løsning å by på. Det gjelder både helsepersonell og privatpersoner.  

– Det jeg trengte, var å bli hørt. Jeg trengte hjelp til å finne de indre ressursene jeg burde hatt for å stå i denne situasjonen, og det fikk jeg ikke.

Fant hjelpen selv

Etter hvert som fødselen nærmet seg, kom hun over noe som skulle bli redningen for henne: Gentle Birth Method, en form for selvhypnose ved hjelp av guidede avslapninger.

Ifølge Forskning.no kan hypnose brukes til nettopp å redusere angst. Kramprud er sjeleglad for at hun fant nettopp denne metoden tidlig nok til å dra nytte av den både før og under fødselen.

–  Det var dette som hjalp meg aller mest. Jeg fikk plutselig til å lage meg et bilde av at dette var noe jeg skulle klare å få til. Det hadde jeg ikke sett for meg før det.

Fødselen ble forløsende på flere vis. Lille Sverre kom til verden – en sunn og frisk gutt som nå har fylt fire år. I samme øyeblikk, forsvant angsten. På bloggen sin har Kramprud skrevet om det siste presset, om øyeblikket da fødselsangsten endelig slapp taket.

– Da Sverre ble lagt på brystet mitt, kjente jeg fødselsangsten slapp. Jeg tenkte: «Jo, dette kan jeg gjøre igjen. Dette klarer jeg!»  

– Nå har jeg fordøyd fødselshistorien min fra den første fødselen, og har ikke noe behov for å snakke om alle detaljene. Fødselen ble som den ble, og det er helt greit. Det den opplevelsen har gjort for meg, er at jeg har fått mye mer bevissthet på hvilke indre ressurser man trenger for å stå i noe som er utfordrende.

Nå er Kramprud gravid igjen – denne gangen helt uten angst.

Fødselslegens råd til deg med fødselsangst:

  • Start tidlig og snakk med jordmor med en gang du begynner å mistenke at du har fødselsangst. Ikke tro at du kan legge lokk på traumatiske opplevelser fra tidligere fødsler eller andre ting. Det går ikke over av seg selv!
  • Sørg for at du følges opp av noen med kompetanse på nettopp dette. Jordmødre har ofte mer erfaring med denne typen problemstillinger enn fastleger.
  • Dersom angsten skyldes frykt for helt konkrete ting, bør snakke med jordmor om dette. Hvis du trenger å snakke mer om det, kan du henvises til sykehuset, til for eksempel et jordmorteam eller en fødselslege. En slik henvisning har du krav på.
  • Hvis du opplever at du ikke blir tatt på alvor eller ikke kommuniserer godt med din jordmor eller lege, bør du be om å få snakke med noen andre eller komme til et annet sykehus. Noen ganger stemmer bare ikke kjemien mellom to personer – det er helt greit.  
  • Vit at fødselsangsten ofte blir bedre etter bare noen få samtaler med kyndig helsepersonell. Kanskje trenger du å snakke med en psykolog eller psykiater, men ofte er samtaler med en jordmor eller fødselslege nok.

Fødselsangst

  • Angsten for å føde, også kalt tokofobi.
  • Deles inn i to kategorier: primær og sekundær. Primær fødselsangst er knyttet til kvinner uten tidligere fødselserfaring. Sekundær fødselsangst skyldes traumatiske eller ufordøyde opplevelser fra tidligere fødsler, noen ganger i kombinasjon med andre årsaker.
  • Det kan være mange og sammensatte grunner til at noen får fødselsangst. For noen er det knyttet til en konkret opplevelse, mens det for andre er mer diffust. Noen ganger er det heller ikke mulig å finne ut nøyaktig hvorfor det skjer.
  • Noen bidragsytende faktorer til fødselsangst:
    • Tidligere angst eller depresjon
    • Opplevelser eller traumer fra en tidligere fødsel
    • Vonde sykehusopplevelser
    • Voldtekt, overgrep eller andre krenkelser
    • Ulike belastninger på andre områder av livet
    • Frykt for smerter, for det ukjente eller for å miste kontroll
    • Frykt for at noe skal skje med deg eller barnet
  • Studier viser at kvinner med fødselsangst har en litt høyere risiko for å måtte ta akutt keisersnitt.

Kilde: Helsenorge.no

Fødselsangst

  • Angsten for å føde, også kalt tokofobi.
  • Deles inn i to kategorier: primær og sekundær. Primær fødselsangst er knyttet til kvinner uten tidligere fødselserfaring. Sekundær fødselsangst skyldes traumatiske eller ufordøyde opplevelser fra tidligere fødsler, noen ganger i kombinasjon med andre årsaker.
  • Det kan være mange og sammensatte grunner til at noen får fødselsangst. For noen er det knyttet til en konkret opplevelse, mens det for andre er mer diffust. Noen ganger er det heller ikke mulig å finne ut nøyaktig hvorfor det skjer.
  • Noen bidragsytende faktorer til fødselsangst:
    • Tidligere angst eller depresjon
    • Opplevelser eller traumer fra en tidligere fødsel
    • Vonde sykehusopplevelser
    • Voldtekt, overgrep eller andre krenkelser
    • Ulike belastninger på andre områder av livet
    • Frykt for smerter, for det ukjente eller for å miste kontroll
    • Frykt for at noe skal skje med deg eller barnet
  • Studier viser at kvinner med fødselsangst har en litt høyere risiko for å måtte ta akutt keisersnitt.

Kilde: Helsenorge.no