Skribent:
Kategori:

Fødsel

Skribent:
Kategori:

Fødsel

Igangsatt fødsel – hva skjer når fødselen må settes i gang?

En del gravide kvinner opplever at fødselen må settes i gang, blant annet fordi svangerskapet går over termin. Se hvilke metoder som brukes og hva igangsetting betyr for både mor og barn.

Gravid kvinner slapper av i sykeseng før fødsel.
Noen ganger må en fødsel settes i gang, enten fordi svangerskapet har gått for langt på overtid eller av helsemessige årsaker. Da finnes det ulike metoder for å få igangsatt fødselen, og det er fødselslege eller jordmor som bestemmer hvilken eller hvilke metoder som skal brukes. Foto: iStock

Når du er høygravid og bare venter på å få møte den lille i magen, er det både tid og grunn til å google. Spørsmålene er mange og tålmodigheten kanskje litt på hell. Hvorfor settes egentlig fødsler i gang? Hvordan gjør man det? Hvordan kjennes en igangsatt fødsel ut? Hvor lang tid tar det? Hva skjer hvis fødselen likevel ikke starter? Er det farlig?

Pernille Schjønsby, klinikkdirektør på Kvinneklinikken ved Ahus. Foto: Ahus kommunikasjonsavdeling

Hva er egentlig igangsatt fødsel?

For å ta det siste først: Nei! Akkurat som med alle andre fødsler, er det selvsagt en risiko for komplikasjoner. Igangsettingen i seg selv er ikke farlig. 

Igangsetting av fødsel betyr at fødselen fremskyndes. Det kan være ulike grunner til å avslutte svangerskapet og få i gang fødselen før den starter av seg selv. Det er også ulike metoder for å få i gang fødselen, forklarer Pernille Schjønsby, klinikkdirektør på Kvinneklinikken ved Ahus. 

– Vi gir medikamenter og gjør tiltak for at livmorhalsen skal åpne seg og riene skal sette i gang, sier Schjønsby.

Hvorfor sette i gang en fødsel?

Klinikkdirektøren forklarer at det er mange årsaker til at fødsler settes i gang. Generelt vurderes igangsetting når helsepersonell mener barnet har det bedre utenfor livmoren.

– En vanlig grunn til igangsetting av fødsel, er når svangerskapet varer mer enn ti dager over beregnet termin, sier Schjønsby.

Et annen grunn til å sette i gang fødselen, er om man ser at morkakens funksjon ikke er tilfredsstillende og at fosteret ikke vokser som det skal.

– Ved noen typer risikosvangerskap er det rutine å sette fødselen i gang før eller ved termin, legger Schjønsby til.

Terminkontroll og overtidskontroll

I Norge får alle gravide et tilbud om terminkontroll hvis barnet ikke er født sju til ni dager etter termindato, ifølge Ahus. Denne kontrollen er en utvidet svangerskapskontroll og foregår på fødeavdelingen der du skal føde.

Det settes også opp en time for overtidskontroll, eller trivselskontroll, som det ofte kalles.  For at en graviditet skal være på overtid, må det ha vart i mer enn 42 uker, eller du må ha gått 11 dager over termin.

– Overtidsvurdering er for vurdere trivselsfaktorer og fange opp forhold hos mor eller barn som kan føre til igangsetting, forklarer Schjønsby.

Også overtidskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Det er vanlig med en gynekologisk undersøkelse, i tillegg til at barnet undersøkes med ultralyd. Deretter snakker du og legen eller jordmoren sammen og legger en plan for videre behandling og oppfølging.

Schjønsby forteller at det er fødselslegen som bestemmer om igangsetting er nødvendig og hvilken metode som eventuelt skal brukes.

– Livmorhalsens modenhet og om kvinnen har født tidligere avgjør om en gir tabletter eller drypp og om en tar hull på fosterhinnene, sier hun.

To trinn: Modning og induksjon

Å sette i gang en fødsel, kan deles opp i to ulike trinn. Først må livmorhalsen modnes.

– Livmorhalsen må være litt åpen og myk for at en kan sette fødselen i gang, sier Schjønsby.

Trinn to er å sette fødselen i gang, altså å få i gang fødselsriene.

Det finnes altså ulike metoder for å sette i gang fødselen. I Norge nå brukes ballongkateter, tabletter, hinnerivning og drypp, og de ulike metodene virker litt forskjellig.

Ballongkateter

Ballongkateter, også kalt Foley-kateter, er en myk gummislange som vanligvis brukes til å tappe urin fra urinblæren. Ved igangsetting av fødsel, kan det brukes for å modne livmorhalsen, forklarer Schjønsby.  

Kateteret føres inn i livmoren vi skjeden og livmorhalsen. Her fylles ballongen i enden av kateteret med sterilt saltvann. Den andre enden av slangen henger ut av skjeden og festes til låret med en tape.

Ballongen holder kateteret på plass, men har også en annen funksjon. Den trykker og irriterer livmorhalsen til å frigjøre prostaglandin. Prostaglandin er et hormon som modner livmorhalsen.  

Ballongen sitter stort sett i cirka ett døgn, men legen vurderer alltid hvor lenge den bør ligge. I denne fasen kan du stort sett reise hjem. I noen tilfeller trenger enten du eller barnet ekstra overvåkning, og da kan du legges inn på sykehus.

Like etter at kateteret er satt inn, opplever en del å få sammentrekninger i livmoren. Det varierer hvor vondt det er og hvor lenge det varer. Noen opplever at disse sammentrekningene utløser fødselsrier og fødsel.

Du kan vanligvis reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse på sykehus bli vurdert.

Hormoner

Livmorhalsen kan også modnes ved bruk av syntetisk fremstilt prostaglandin. Da får du enten en tablett du svelger eller som en stikkpille eller kapsel som legges inn i skjeden.

Hvis fødselen settes i gang med hormoner, legges du først inn på sykehus. Så undersøker en lege eller jordmor livmorhalsen og barnets posisjon i bekkenet. Din rieaktivitet og barnets hjerteslag og aktivitet overvåkes elektronisk med CTG-registrering både før og under behandlingen. Noen ganger gjennomfører legen også en ultralydundersøkelse før behandlingen starter.

Før eventuell bruk av stikkpille eller kapsel, tømmer du blæra først. For at stikkpillen eller kapselen ikke skal falle ut, må du ligger i ro en stund etter at den er satt inn i skjeden.

Effekten vurderes med jevne mellomrom. Det varierer hvor mange doser som må til og hvor lang tid det tar.

Drypp

Etter at livmorhalsen er moden og klar for å åpne seg, kan man bruke et såkalt drypp for å sette i gang fødselen.

Først legges det inn en veneflon, en tynn plastslange, i en blodåre i hånda di. Slangen teipes fast til hånda di så du kan bruke den som normalt under fødselen.

Når dryppet settes i gang, får du tilført oxytocin via slangen. Oxytocin er et hormon som får livmorhalsen til å trekke seg sammen og utløse rier. Den første dosen er alltid lav, men kan trappes opp gradvis. Riene gjør at livmorhalsen åpner seg og gir barnet plass til å komme seg ut fødselskanalen.

Hinnerivning

Ifølge Ahus kombineres ofte igangsetting med drypp med å «ta vannet», eller amniotomi, som det egentlig heter.

Hinnerivning beskrives ofte som «å ta hull på fosterhinnene». Lege eller jordmor fører en liten plastkrok inn gjennom livmorhalsen og lager et hull på fosterhinnene. Fostervannet renner da ut, noe som stimulerer til rier og få fart på fødselsprosessen. 

– Man har best affekt av hinnerivning når livmorhalsen er myk og litt åpen, forklarer Schjønsby.

Hvor lang tid tar det?

Schjønsby forteller at det er umulig å vite hvor lang tid det tar fra man igangsettingen starter til barnet er født.

– Det varierer fra én til fem dager, og det varierier fra kvinne til kvinne.

Ventetiden kan oppleves lang for noen, men det trenger ikke å bety mange døgn på sykehus, forklarer hun.

– Vanligvis kan en del av ventetiden kan være hjemme og en del på sykehuset. Det kommer an på igangsettingsmetoden og andre risikofaktorer.

Schjønsby sier at en del kvinner blir overrasket over tidsaspektet, men at det handler mest om hvilke forventninger de har til fødselen.

– Noen kvinner blir overrasket over at det kan ta tid å få i gang fødselen og noen ganger blir de overrasket dersom det går raskt.

Hva om igangsettingen ikke virker?

Hvis fødselen ikke starter etter første forsøk på igangsetting, finnes det flere alternativer for videre behandling.

– Det kan bli en ventedag, et nytt forsøk med medikamenter eller keisersnitt, sier Schjønsby.

Risikoer ved igangsetting

En risiko ved fødselsinduksjon, er at det kan oppstå så sterke rier at de må dempes med medikamenter.

– Det er en liten økt risiko for langvarig fødsel og dermed for epiduralbedøvelse, vakuum, tang eller keisersnitt, legger Schjønsby til.

Hun sier slike eller andre komplikasjoner under fødselen kan gi grunn til ekstra oppfølging. Det samme kan årsaken til igangsettingen. Igangsettingen i seg selv gir derimot ingen ekstra oppfølging for den fødende.

Det finnes lite forskning på hvordan igangsetting oppleves for den fødende, ifølge Schjønsby.

Studier viser likevel at de fleste som settes i gang har en god opplevelse. Når de ikke har det, er det ikke nødvendigvis på grunn av selve induksjonen, men andre omstendigheter.

Gravid kvinner holder seg på magen og smiler

Helga Feiring måtte få fødselen satt i gang da hun fødte sin første datter. Foto: Anette Hauge-Eltvik

Når termindatoen kommer og går …

Helga Feiring (35) jobber som arkitekt og bor i Oslo. Da hun var gravid for sju år siden, tenkte hun at fødselen kom til å starte av seg selv. Slik skulle det ikke bli.

Termindatoen kom og gikk. Jordmoren Feiring hadde gått til under hele svangerskapet konstaterte at det knapt var noen modning i det hele tatt.

Sju dager over. Åtte dager over. Hun var temmelig lei da det endelig var tid for overtidskontroll ni dager etter termin.

– På overtidskontrollen fant legen ut – til alles store overraskelse – at barnet lå i seteleie, enda jordmor hadde trodd at hodet hadde festet seg for mange uker siden, sier Feiring.

Responderte raskt på ballongkateter

Det ble tatt en rekke undersøkelser, og Feiring ble sendt hjem. På neste kontroll morgenen etter, bestemte hun seg for at hun ville føde vaginalt. Bekkenet  var stort nok, barnet var lite nok.

Morgenen etter var hun igjen tilbake på sykehuset. Denne gangen for å få satt inn et ballongkateter. Kanskje det kunne få i gang fødselen naturlig?

– Vanligvis blir man sendt hjem igjen med ballongen, men kroppen min responderte med en gang. Jeg hadde tre-fire rier per ti minutter allerede en time senere, og ble skrevet inn som fødekvinne, minnes Feiring.

Ting tar tid, også når de settes i gang

– Tommelen opp tenkt vi, men selv om timene gikk og riene ble vondere og vondere, skjedde det minimalt med modningen. Om kvelden hadde det bare økt med én centimeter.

På kvelden begynte hun å vurdere epidural på grunn av smertene, og et par timer seinere ble det bestilt anestesilege.

– Dessverre hadde jeg skikkelig uflaks. Det viste seg at det var uvanlig mange bilulykker den kvelden og natta. Det tok hele seks timer før en lege var ledig og kom med epiduralen. Da var jeg ufattelig sliten og utkjørt, og hadde ikke veldig mye mot igjen, sier hun.

Natta med rier var både lang og vond. Morfinen hun fikk mens hun ventet tok ikke smertene, men gjorde det litt lettere å slappe av mellom riene.

– Da epiduralen endelig ble satt var jeg i himmelen, og jeg sender fortsatt tusen takknemlige tanker til den som oppfant den, sier hun.

Dramatisk og hektisk innspurt

Men kroppen ville ikke samarbeide. Åpningen lot vente på seg, og det ble satt i gang drypp for å få fart på sakene. Heller ikke det hjalp. Nå begynte det å haste, og Feiring ble sendt på operasjonsbordet for keisersnitt.

– Alt gikk fint, og jenta kom ut. Vi trodde det ble en gutt, så det ble en overraskelse der også, sier hun.

– Men operasjonen ble vel kjapp og dramatisk for meg som var så sliten etter et hardt døgn og sen epidural.

Godt ivaretatt, men litt skuffet likevel

Siden fødselen ble preget av mange overraskelser, tok det litt tid å fordøye alt sammen.

– I tiden rett etter fødselen var jeg glad for at alt hadde gått bra, og følte at det alt i alt var en ok opplevelse. I ettertid, etter å ha fordøyd det litt mer, vil jeg heller beskrive det som en kaotisk og lite positiv opplevelse, sier hun.

– Der og da syntes jeg først og fremst situasjonen var stressende, men samtidig var jeg jo veldig lei av å gå så langt over termindato, så jeg var glad for å komme i gang.

I tillegg hadde hun forberedt seg på en vanlig fødsel som skulle starte av seg selv, så hun var rett og slett skuffet over å ha gått glipp av den opplevelsen.

Overrasket over riene

Feiring syntes selve innsettingen av ballongkateteret ikke kjentes så annerledes ut enn de andre undersøkelsene hun hadde gjennom svangerskapet. Det som overrasket henne, var hvor raskt riene kom.

– Både jeg og sykehuset ble overrasket over at riene kom så fort. Jeg hadde blitt forberedt på at jeg skulle dra hjem og komme tilbake dagen etter. Så da riene startet måtte pappaen dra hjem for å hente fødebagen, og jeg fikk faren min til å komme til sykehuset for at jeg skulle slippe å være alene.

Da de satte i gang med drypp, var hun så sliten at hun ikke registrerte noe annerledes med kroppen sin. Effekten var jo heller ikke så stor.

Selv om fødselsopplevelsen ikke ble som hun trodde, understreker Feiring at det ikke var selve igangsettingen som var lite positiv. Det var det uoppdagete seteleiet og alt styret rundt fødselen som gjorde det hele mindre positivt enn hun hadde håpet.

– Igangsettelsen i seg selv ser jeg ikke på som noen dårlig erfaring, og jeg kommer ikke til å være redd for at det vil skje igjen når jeg nå skal føde for andre gang i september i år.

Hun gleder seg veldig til den første tiden med nyfødt baby, «selv om det er femti prosent hard jobbing, bekymringer, barseltårer og lite søvn!»

Kort om igangsatt fødsel

  • Den vanligste grunnen til å sette i gang fødselen, er at svangerskapet varer for langt over termindatoen.
  • Det finnes også andre grunner, som morkaken ikke fungerer som den skal eller at barnet vokser for lite eller langsomt.
  • Igangsettingen består av to faser: modning av livmorhalsen og selve igangsettingen, som inkluderer fødselsrier.
  • Metodene som brukes i Norge er ballongkateter eller tabletter/stikkpiller for modning av livmorhalsen og drypp og/eller hinnerivning («å ta vannet») for å få i gang riene.
  • Det varierer veldig hvor lang tid det tar fra man setter i gang fødselen til barnet er født, og alt fra én til fem dager er normalt.
  • Dersom igangsettingen ikke fungerer, kan man enten vente og prøve igjen eller gjennomføre et keisersnitt.
  • Igangsetting har ingen negative effekter for barnet og de fleste fødende som settes i gang har en god opplevelse.