Skribent:
Kategori:

Fødsel

Tags:
Skribent:
Kategori:

Fødsel

Tags:

En annerledes fødselshistorie

Alexandra skal snart bli firebarnsmor, og gleder seg allerede. – Mannen min tok i mot tredjemann, mens jeg klippet navlestrengen. Det var en stor opplevelse for oss begge.

Alexandra med sin nyfødte datter. Foto: Eva Rose Furmyr

Klokken er litt over midnatt. I sengen ligger høygravide Alexandra og ektemannen Glenn og sover. Deres felles barn, Trym (4 1/2) og hennes barn fra et tidligere forhold, Johanna (10) sover også. Plutselig våkner Alexandra av at det knepper til i magen, hun synes det er ubehagelig. Sekundet etter begynner det å renne væske nedover beina. Fødselen er i gang.

Hun vekker ektemannen, og kaster seg over telefonen for å ordne med barnevakt til ungene. Heldigvis kan de være hos noen naboer. På vei til A-hus kjører de innom og henter Alexandras doula, som skal være med på fødselen.

– Jeg våknet av vannavgang, jeg hadde ingen rier først. Men da vannet hadde gått, så startet modningsriene i full kraft, forteller Alexandra.

Les også: 10 TEGN PÅ AT FØDSELEN NÆRMER SEG

Uten smertestillende

På sykehuset blir hun først registrert og undersøkt før hun blir lagt inn på et eget rom på fødetun A. Under registreringen tar riene seg kraftig opp, og Alexandra er utrolig glad for at hun har med seg doulaen siden hun har valgt å føde uten smertestillende av noen slag.

– Jeg har i mine tidligere fødsler prøvd lystgass, men jeg ble bare kvalm og kastet opp av det. Epidural var uaktuelt. Så da doulaen ga meg akupress-massasje, blant annet under føttene, så var det så himmelsk at jeg fridde til henne flere ganger, sier trebarnsmoren med et smil.

Massasjen virket smertestillende, og det hjalp også å få sitte i et badekar.

Les også: FØDSELENS STADIER

Alexandra ønsket å ligge i badekar for å lindre smertene. Foto: Eva Rose Furmyr

Ville ta i mot barnet selv

– På et tidspunkt ville jeg ut av badekaret og opp i sengen og under dyna. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg skulle ta i mot barnet selv, men siden doulaen min merket at jeg var stresset og anspent på grunn av dette, så foreslo hun at mannen min kunne ta i mot i stedet. Det syntes vi var en veldig god løsning begge to, og jeg slappet mere av etter at det var avklart, fortsetter hun.

Glenn blir vist og forklart hvordan han skal holde for å ta i mot babyen. Riene er sterke, og når Alexandra har en åpning på syv-åtte centimeter sier hun at hun ikke vil mer, at nå vil hun hjem. Hun tror ikke noe på jordmoren og doulaen som forteller at det hele snart er over. At barnet er på vei ned fødselskanalen og at de kan se hodet.

– Jeg trodde rett og slett ikke på dem, og syntes det var dårlig gjort å si at barnet snart var ute. Etter en time i aktiv fødsel var jenta vår, Oline (1 1/2) ute. Da pressriene først satte i gang kom hun etter to til fire press.

Doulaen var til stor hjelp og støtte under fødselen. Her gir hun akupress-massasje. Foto: Eva Rose Furmyr.

Et stort øyeblikk

Mannen tar i mot datteren og legger henne på brystet til Alexandra. Et øyeblikk og en glede, som hun ikke kan beskrive.

– Jeg klippet navlestrengen, noe jeg tror er ganske sjeldent at mor gjør. Det var et stort øyeblikk, og jeg vet at også mannen min syntes det var helt enormt å ta i mot barnet vårt. Det tok nøyaktig fem timer fra vannet gikk til hun var ute. Selv om det var intenst, så var det en utrolig positiv opplevelse. Det er så stort å kjenne hvordan kroppen jobber og selv styrer fødselen. Dessuten var det godt å ha med et helt team, som hjalp og støttet meg.

Morkaken kom ut uten problemer, og Alexandra trengte ikke å sy.

– Men etterriene døgnet etter fødselen var smertefulle, og jeg opplever at de blir verre for hvert barn, sier hun.

Etter bare noen timer var Oline klar for å komme til vår verden. Foto: Eva Rose Furmyr

Ulike fødselshistorier

Alexandra har selv tatt doulakurs, og hun ønsker ikke å spre frykt eller skremsel rundt det å føde.

– Alle fødsler er ulike, og selv om jeg vet at mange har tøffe opplevelser, så er det også mange positive og såkalte lette fødsler. Jeg er forsiktig med å dele mine erfaringer i grupper hvor mange har vonde fødselshistorier, bemerker hun.

Men opplevelsen vil hun aldri glemme, og hun innrømmer at det er godt å kunne glede seg til neste fødsel mens hun kjenner fjerdemann sparke i magen.

– Det blir fint å hilse på den som er der inne, jeg gleder meg til å føde, sier hun med et smil.

Les også: FØDSELEN VAR SOM Å SPILLE EN FOTBALLKAMP

Alexandra ville klippe navlestrengen til Oline selv. Foto: Eva Rose Furmyr

Boktips

Fødselsfotograf Eva Rose Furmyr har fotografert fødsler i 20 år. Foto: Lars Myhren Holand

En trygg og god fødsel I boka Fødsel: Alt du trenger for å ta gode valg for din fødsel (Barnebokforlaget, 2017) deler fagfolk og mødre av sin erfaring og kunnskap, for å gjøre det enkelt for gravide å ta gode valg om fødested og fødsel.
Ikke alle vet hvor mange valg de har eller hva de kan si ja og nei til i fødselsomsorgen. I boka finner du informasjonen du trenger for å best mulig forberede deg til din fødsel.
Boka får du kjøpt i bokhandlere rundt om i Norge, og du kan bestille den fra nettbutikker. Deriblant hos Norli

Les også: JORDMOR-TIPS TIL SMERTELINDRING UNDER FØDSEL