Kategori:

Bli gravid

Kategori:

Bli gravid

Å bli foreldre ved hjelp av assistert befruktning

I Norge fødes det årlig 2000 barn etter assistert befruktning. Her er hva du bør vite.

assistert befruktning
Det er mye å sette seg inn i når det gjelder assistert befruktning. Her er hva dere bør vite. Foto: iStock

– Mens jeg satt der smilende, vel vitende om at akkurat nå var jeg den eneste i hele verden som visste at jeg var gravid, så sa jeg stille til den ekstremt lille mageboeren min «hei, lille gutten min! Mamma elsker deg allerede».

Sommeren 2018 ble Tonje Selin Guldberg Iversen mor for første gang – etter assistert befruktning. I Norge blir det årlig født cirka 60 000 barn, og ifølge Bioteknologirådet blir 3-4 prosent av alle disse til etter assistert befruktning.

Det vil si at i en norsk førsteklasse med 30 elever vil det i gjennomsnitt nå være én unnfanget med assistert befruktning.

Men hva er egentlig assistert befruktning, hvordan foregår prosessen og hva er nyttig informasjon å ha på forhånd – før du og partneren vurderer og går i gang med metoden?

Var uforklarlig barnløse

Tonje Selin Guldberg Iversen og ektemannen Tom Inge møttes i 2015, og ble samboere etter et halvt år som kjærester. Noen måneder inn i samboerskapet trodde de at de ventet barn, noe de ikke gjorde, men de kjente begge at det var noe de ønsket.

Tonje Selin Guldberg Iversen_assistert befruktning

Etter halvannet år med prøving uten å bli gravid, valgte Tonje Selin Guldberg Iversen å oppsøke hjelp. FOTO: Privat

– Etter halvannet år med prøving uten å lykkes, begynte vi å lure på om noe var galt med en av oss. Jeg tok kontakt med fastlegen min, som sendte henvisning til fertilitetsavdelingen ved St. Olavs hospital her i Trondheim. I påvente av timen fant jeg ut at jeg hadde for høy BMI til å kunne få hjelp på sykehuset, så privatklinikk ble alternativet for oss.

Det første store spørsmålet deres var «når har vi råd til dette?». De valgte å være åpne med venner og familie om hva de skulle gjennom, og fikk samlet inn stort nok bidrag fra alle rundt seg til å betale for både ett forsøk og medisinene de trengte. De kunne endelig gå i gang, og avtalte time til undersøkelse og forsamtale hos Klinikk Spiren.

– Vi fikk vite at vi rett og slett var uforklarlig barnløse. Alt lå til rette for å kunne lykkes med IVF (In vitro fertilisering) med mikroinjeksjon, også kalt ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon), hvor én sædcelle injiseres inn i en eggcelle. Jeg fikk klarsignal til å begynne på hormonsprøyter første dag ved neste menstruasjonen, og gikk på sprøyter i 10 dager til sammen.

– Her er det egg!

Nest siste dag med sprøyter var Tonje Selin innom på kontroll hos Spiren, og 16 eggposer med åtte poser på hver eggstokk lå klare for uttak. Hun skulle ta den siste sprøyten dagen etter, som ville sette i gang eggløsningen. To dager senere hadde Tonje Selin time til egguttak.

– Det var knyttet stor spenning til hver eggpose som ble overlevert til embryologen i rommet ved siden av. Eggposene og eggene ble nemlig undersøkt fortløpende, og hele 11 ganger fikk vi høre «her er det egg!» fra en entusiastisk embryolog.

I dagene som fulgte etter uttaket ble ekteparet holdt oppdatert på fremgangen på de befruktede eggene. På dag fem med dyrking kom beskjeden: Av de 11 eggene hadde 7 av dem utviklet seg til blastocyster, som nå skulle fryses ned til Tonje Selin var klar for innsett.

– På grunn av magesmerter etter egguttaket, ble selve prosessen med å sette inn befruktet egg utsatt. Da syklusen jeg måtte vente på endelig kom halvannen måned senere, fikk jeg klarsignal av klinikken om å gå i gang med en tablettkur med tabletter. Noen av dem skulle svelges, mens andre skulle settes vaginalt. Tablettene skulle hindre utviklingen av nye egg og modne slimhinnen, så den skulle være riktig tykkelse for blastocysten.

– For første gang i mitt liv så jeg to blå streker

Etter halvannen måned kom dagen da eggene skulle innsettes. Etter «The Terrible Two-Week Wait» (TTWW) som det kalles, kunne Tonje Selin endelig ta en graviditetstest. Hun testet negativt to ganger, som var forventet, siden det var tidlig og over en uke til

Tonje Selin Guldberg Iversen da hun gikk gravid.

Etter halvannet år med prøving uten å bli gravid, valgte Tonje Selin å oppsøke hjelp. Hun ble gravid via IVF med mikroinjeksjon. FOTO: Privat

testedagen Spiren hadde gitt henne. Etter noen dager, en natt Tonje Selin ikke fikk sove, gikk hun på toalettet og fant like så greit frem en strimmeltest fra skapet og et uringlass.

– Etter noen minutter snudde jeg meg mot testen som lå ved vasken. For første gang i mitt liv så jeg to blå streker! Klokken 01.36 på natten. Jeg smilte stort for meg selv, med tårer i øynene, den ene hånden på magen og den andre rundt den lille strimmelen.

– Selvfølgelig visste vi at det var en risiko for at noe kunne gå galt, men vi klarte ikke annet enn å glede oss over den lille eskimoen i magen. Følelsen vi fikk kan nesten ikke beskrives rettferdig, da det var en så stor opplevelse å ha lykkes!

Dette bør du vite om assistert befruktning

Hans Ivar Hanevik er overlege og avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark. Der hjelper de par med utredning og behandling av ufrivillig barnløshet, inklusiv assistert befruktning. I tillegg til å være medisinsk ansvarlig ved avdelingen, forsker også Hanevik på assistert befruktning ved Folkehelseinstituttet.

– Assistert befruktning er enten når du befrukter kvinnens eggceller med mannens sædceller utenfor kvinnens kropp, eller når du bruker inseminasjon der du fører mannens sædprøve inn i kvinnens livmor med et tynt kateter, sier han.

Hans Ivar Hanevik er overlege og avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark

Hans Ivar Hanevik er overlege og avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark. FOTO: Privat

Kriteriene for ufrivillig barnløshet er ifølge Hanevik oppfylt når et par har forsøkt å bli gravid på naturlig vis i 12 måneder uten å lykkes. Årsaken til dette kan være forhold hos mannen, kvinnen eller være uforklarlig. Rundt 15 prosent av par i reproduksjonsalder er ufrivillig barnløse.

– Det lønner seg først å besøke fastlege, før du som regel får videre utredning hos gynekolog. Både det offentlige og private helsevesenet tilbyr de samme metodene innen assistert befruktning, fordi begge må forholde seg til norsk lov. Det offentlige har mulighet til å tilby statlig subsidiert prøverørsbehandling, hvor staten er med og sponser tre behandlingsforsøk. Velger parene å gå privat må behandlingen betales på egenhånd, forteller Hanevik.

En annen forskjell er at det private ofte kan tilby behandling til visse pasientgrupper som det offentlige ikke gir tilbud til. Det offentlige har for eksempel ofte en grense for BMI, mens hos det private kan grensen være satt annerledes.

– Her må du kontakte den aktuelle klinikken. Det er også flere forhold enn BMI som spiller inn om du kan få hjelp hos det offentlige eller ikke. For eksempel er hovedregelen at kvinner over 40 år ikke har rett på utredning for ufrivillig barnløshet, men det finnes unntak, sier Hanevik.

Som med all medisinsk behandling, er der også farer ved assistert befruktning, som bivirkning av medisiner og risiko ved egguttak forbundet med smerter og blødninger.

– Det er en slitsom og krevende behandling – både for den enkelte og parforholdet. I prosessen kan det være en del nedturer, og dessuten mye hormoner involvert, som påvirker den det gjelder, forteller overlegen.

– Prøverør er ikke for pyser

På tross av mye kvalme under svangerskapet, elsket Tonje Selin å gå gravid, se magen vokse, kjenne aktivitet fra den lille i magen og forberede seg til han skulle komme. I august i fjor ble hun og Tom Inge foreldre til en liten gutt, som for lengst har blitt hele familiens midtpunkt.

– Etter sprøyter, egguttak, innsett, ventetid, støttebehandling, usikkerhet, nervøsitet, svangerskap og fødsel, er det så verdt det når dere omsider møter den eller de små nurkene dere har elsket og forgudet i så lang tid allerede, sier Tonje Selin.

Tonje Selin Guldberg Iversen ble gravid etter assistert befruktning.

Tonje Selin med sin nyfødte sønn på brystet. FOTO: Privat

Når foreldreparet ser tilbake på tiden før de ble gravide, er det likevel flere ting de skulle ønske de var bedre forberedt på. Tonje Selin var minst forberedt på følelsene hun fikk da hun sto midt i det, og var mer emosjonell i tiden hun gikk på sprøyter enn da hun faktisk var gravid.

– I tillegg var jeg ikke forberedt på hvor utrolig sterk du må være psykisk, for prøverør er ikke for pyser! I tillegg var jeg ikke forberedt på den fysiske smerten, så vel som den psykiske når du får beskjed om at noe ikke ble som forventet, sier Tonje Selin.

– Jeg var minst forberedt på hvor mye hormonbehandlinger Tonje Selin måtte gjennom med tanke på både sprøytene og tablettene, og hvordan hormonene i den fasen påvirket henne, forteller Tom Inge.

Hvilke råd skulle dere ønske dere fikk selv før prosessen?

– Snakk med klinikken eller sykehuset om forventninger og hva dere kan forvente å oppleve gjennom prosessen. Vi skulle også gjerne fått tips til hvordan vi kunne inkludere familie og venner i det vi skulle gjennom og hva en slik behandling går ut på. Husk at det også er lov å vise at det du gjennomgår er tøft og vanskelig, og at det ikke bare er rosenrødt å skulle pakke kroppen full med hormoner og gjennomgå prosedyrer du kanskje så vidt har kunnskap om. Det er også lov å stille masse spørsmål, ingen spørsmål er for dumme. Kunnskap om det du skal utsette kroppen din for, for å oppfylle drømmen din, er makt, forteller foreldreparet.

Tonje Selin og Tom Inge Guldberg Iversen med sin nyfødte sønn.

Sommeren 2018 ble Tonje Selin og Tom Inge endelig foreldre til en liten gutt. FOTO: Privat

Viktig å finne årsaken til at dere ikke blir gravide

Ifølge Bioteknologirådet er suksessraten ved tradisjonell IVF-behandling rundt 30 prosent for hver behandlingssykus, og totalt lykkes mellom 60 og 70 prosent av parene som får assistert befruktning med barn. Behandlingsmetoden gir derfor ingen garanti for at man lykkes med å bli gravid, selv om man prøver mange ganger.

Har du og partneren din prøvd å bli gravid lenge på egen hånd, men er usikker på om dere ønsker å gå gjennom assistert befruktning, vil Tonje Selin råde deg til å finne ut hva som eventuelt er grunnen til at dere ikke blir gravide.

– Ta gjerne kontakt med en fertilitetsklinikk for en uforpliktende prat, og finn ut hva ståa er. Kanskje har mannen din lave antall mobile sædceller, kanskje har du tette eggledere, eller kanskje finnes det ingen forklarlig grunn? Da er det vel bedre å vite hva som kan være årsaken, enn å prøve på noe som kanskje ikke skjer uten hjelp, eller fordi det er for sent.

Tonje Selin Guldberg Iversen ble gravid med en sønn etter assistert befruktning.

– Vi koser oss masse sammen, og vi ler mye med denne fantastiske lille gutten. Han er blid, sosial, morsom, sta, sterk, glad i mat, og vil smake på alt, sier Tonje Selin om familiens nye midtpunkt. FOTO: Privat

Assistert befruktning fortsatt tabubelagt tema

Selv føler Tonje Selin at assistert befruktning fortsatt er et tabubelagt tema, og at mange gjemmer seg i stedet for å si det som det er.

– Tenk så mye enklere å kunne si rett ut til noen som spør om når man skal ha barn, at det ikke er på grunn av mangel på innsats, men fordi noe ikke er som det skal? Likevel opplevde jeg ofte at folk svarte med «Det er bare å slappe av og ikke stresse. Det skjer nok plutselig!». Det var forresten en av de verste tingene jeg fikk til svar før vi lyktes med å bli gravide.

Tonje Selin og Tom Inge valgte å være åpne om at de trengte assistert befruktning – nettopp fordi vi ikke trenger at det er tabubelagt. Vi trenger å snakke om det, dele råd og erfaringer, og informere de som kanskje ikke vet nok om det til å våge seg inn i det.

– Det er nok en del menn og kvinner der ute som føler at de blir sviktet av kroppene sine, og de må få høre at de ikke er alene om disse følelsene, men at det ikke er noe de kan noe for i mange tilfeller. I tillegg finnes det jo mange som har medisinske årsaker som ligger bak, og da kan de få den hjelpen de trenger, sier Tonje Selin.

Gode råd til de som vurderer assistert befruktning

  • Snakk om det og snakk med hverandre. Gjør det beste ut av situasjonen.
  • Les dere opp, finn grupper på sosiale medier med erfarne medlemmer. Still spørsmål om alt dere lurer på!
  • Støtt hverandre, for prosessen kan være tøff for dere begge. Selv om det er kvinnen som går gjennom mest, kan det være tøft for en partner å se hvordan alt dette kan påvirke den de elsker fysisk og psykisk.
  • Vær åpen med familie og venner om hva dere går gjennom. Kanskje kjenner dere noen som har vært gjennom det samme, og som kan være til uvurderlig støtte for dere?
  • Kilde: Tonje Selin Guldberg Iversen

Dette er assistert befruktning

  • Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere metoder som brukes for å unnfange et barn. De mest brukte metodene er:
  • Inseminasjon, hvor sæd fra kvinnens partner eller en donor føres inn i livmoren hennes.
  • IVF-behandling (in vitro-fertilisering, tidligere kalt prøverørsbehandling), hvor flere tusen sædceller tilsettes en eggcelle i en skål i laboratoriet.
  • IVF med mikroinjeksjon, også kalt ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon), hvor én sædcelle injiseres inn i en eggcelle. Ved mikroinjeksjon kan man også bruke spermier som er hentet direkte ut fra mannens testikler eller bitestikler med en nål eller med kirurgi.
  • Egg- og sæddonasjon: Befruktningen kan skje ved hjelp av egne egg- og sædceller (kjønnsceller) eller ved kjønnsceller fra en egg- eller sæddonor. Bruk av donorsæd til inseminasjon har foregått i Norge siden 1930-årene. Eggdonasjon er ikke tillatt.
  • Kilde: Bioteknologirådet

Dette er assistert befruktning

  • Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere metoder som brukes for å unnfange et barn. De mest brukte metodene er:
  • Inseminasjon, hvor sæd fra kvinnens partner eller en donor føres inn i livmoren hennes.
  • IVF-behandling (in vitro-fertilisering, tidligere kalt prøverørsbehandling), hvor flere tusen sædceller tilsettes en eggcelle i en skål i laboratoriet.
  • IVF med mikroinjeksjon, også kalt ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon), hvor én sædcelle injiseres inn i en eggcelle. Ved mikroinjeksjon kan man også bruke spermier som er hentet direkte ut fra mannens testikler eller bitestikler med en nål eller med kirurgi.
  • Egg- og sæddonasjon: Befruktningen kan skje ved hjelp av egne egg- og sædceller (kjønnsceller) eller ved kjønnsceller fra en egg- eller sæddonor. Bruk av donorsæd til inseminasjon har foregått i Norge siden 1930-årene. Eggdonasjon er ikke tillatt.
  • Kilde: Bioteknologirådet

Dette koster et forsøk

  • Pasientbetaling ved inseminasjon er kr 1500 per forsøk. I tillegg betaler man kr 351 egenandel for hver konsultasjon for legebesøk hos spesialist.
  • Ved IVF eller ICSI, får du dekket inntil 3 forsøk fra det offentlige. Da betaler man kr 1500 i pasientbetaling per fullført forsøk, og kr 351 konsultasjonsegenandel for hver konsultasjon. Når alle embryo fryses, betales kr 1500 ved første tin-forsøk.
  • Medisinene må du betale selv, men du kan søke om å få refundert medisinutgifter som overstiger kr 17 146 på eget HELFO-kontor. I snitt bruker man ca. 10 000 i medisiner på et forsøk.
  • Kilde: Oslo Universitetssykehus

Dette koster et forsøk

  • Pasientbetaling ved inseminasjon er kr 1500 per forsøk. I tillegg betaler man kr 351 egenandel for hver konsultasjon for legebesøk hos spesialist.
  • Ved IVF eller ICSI, får du dekket inntil 3 forsøk fra det offentlige. Da betaler man kr 1500 i pasientbetaling per fullført forsøk, og kr 351 konsultasjonsegenandel for hver konsultasjon. Når alle embryo fryses, betales kr 1500 ved første tin-forsøk.
  • Medisinene må du betale selv, men du kan søke om å få refundert medisinutgifter som overstiger kr 17 146 på eget HELFO-kontor. I snitt bruker man ca. 10 000 i medisiner på et forsøk.
  • Kilde: Oslo Universitetssykehus