Kategori:

Barsel

Kategori:

Barsel

Kolikk – ekspertrådene som funker!

Kolikk er smertefullt for babyen, og svært slitsomt for foreldrene. Her er hjelpen dere trenger for å få bukt med plagene.

kolikk
Det finnes ingen behandling mot kolikk, men heldigvis kan gode råd fra fagfolk hjelpe. Foto: iStock

Det kan være flere årsaker til at spedbarn gråter og gråter. Kolikk kan ramme opptil 25 prosent av alle spedbarn, ifølge Trude Hellmann Holte, helsesykepleier i Ski kommune.

Helsesykepleier Trude Hellmann Holte jobber i Ski kommune.

Helsesykepleier Trude Hellmann Holte jobber i Ski kommune.

– Symptomer på spedbarnskolikk er gjerne intens høyfrekvent gråt som kommer som anfall, og der barnet er utrøstelig. Barnet er preget av mye uro, og kan ha mye plager med luft. Dette kan vise seg i form av utspilt mage, gulping, raping, mye tarmgass og spenning av magemuskulatur, forklarer helsesykepleier Trude Hellmann Holte i Ski kommune og legger til:

– Rødme, knytting av hender og opptrekking av ben er heller ikke uvanlig. Barnet kan ha forstyrret søvn og kan ofte være svært urolig rundt måltider.

Diagnosen kolikk gis når man har utelukket andre årsaker til spedbarnets gråt og uro. Det er viktig å understreke at babyer med kolikk ikke er syke, men at barna med kolikk går mye lengre enn babyer vanligvis gjør.

Vanligvis starter kolikk når barnet er noen uker gammel og stopper ved 3–4 måneders alder, skriver Helsenorge.no. Gråtetoktene varer i minst tre timer daglig, i minimum tre dager i uken over en periode på minst tre uker.

Symptomer på kolikk

Portrett av barnelege Annette Resch med baby på fanget.

Barnelege Annette Resch.

Barnelege Annette Resch ved Doktorbarnegod forteller at babyen plutselig kan begynne å gråte, gjerne med en høyfrekvent gråt, og hvor lite eller ingenting av det foreldrene eller voksne gjør ser ut til å hjelpe.

– Mange foreldre opplever nok at barnet lindres av å holdes over armen på magen og at de bærer og holder barnet tett inntil seg, gjerne i bæretøy eller bæresele. Barnet bør alltid vende innover mage-mot-mage med den som bærer og du må passe på at barnet har frie luftveier og en god nakkestilling, understreker Resch.

Barnelegen forklarer at gråten ofte begynner på ettermiddagen eller kvelden, og varer mer eller mindre kontinuerlig utover. Mange babyer roer seg en stund ved å die, men mange opplever at problemene etterpå er like ille eller verre.

– Babyen trekker gjerne beina opp under seg og spenner seg eller er veldig motorisk urolig under gråt. Babyen knyter gjerne hendene og kan stramme hele kroppen og de virker smertepåvirket. Du kan få inntrykk av at babyen har magesmerter, og det kan observeres kortvarig lindring dersom babyen får rapt eller prompet litt, påpeker hun og utdyper:

– Gråten kan ofte slippe taket når babyen er utmattet, sovner, spiser eller de har fått prompet eller rapet.

Derfor får barnet kolikk

Årsaken til at kolikk oppstår er det foreløpig intet entydig svar på, men teoriene er mange, skal vi tro Holte. Ut fra barnets oppførsel under gråt mener flere at tilstanden kan komme av forstyrrelser fra mage-tarm-kanalen.

– Forskning sier noe om at kolikk også kan komme i forbindelse med melkeproteinallergi. En annen mulig årsak kan være barnets personlighet og medfødte temperament, og hvor sensitive foreldrene er ovenfor barnet sitt.

Helsesykepleier Trude Hellmann Holte.

Uro og spedbarnsgråt kan utfordre foreldrene i hvor godt de klarer å møte barnets behov. Frustrasjon, fortvilelse og maktesløshet i møte med et gråtende spedbarn kan ha betydning for omsorgspersonenes sensitivitet og samspillsvansker kan oppstå, forklarer helsesykepleieren.

– Dette kan føre til at spedbarnet blir mer urolig og enda mer gråt kan oppstå hos spedbarnet. Det finnes mange ulike tilnærminger og behandlinger som kan prøves ut når et barn har kolikk, men det er omdiskutert hvilken effekt det har, påpeker Holte.

Også barnelegen forklarer at det er mange ulike tilstander som gir kolikkplager hos barn. Likevel er nok de fleste enige om at det i mange tilfeller skyldes luftsmerter og at barnet ofte har mye luft i magen.

– Dette kan ha mange årsaker, og noen vil inkludere obstipasjonstendens (at barnet har treg avføring), kumelkproteinintoleranse og stramt tungebånd mistenkes som årsak. Mange sier at barn som får morsmelk ikke kan bli obstiperte, men dette er nok en sannhet med modifikasjoner, mener Resch.

Magesmerter hos babyer

Dersom barnet er plaget med smerter i magen og mye luft, så kan det nok være at at det er litt for liten aktivitet og at avføringen blir liggende litt lenge.

– Det er ikke så farlig at magen er treg og at det går mange dager mellom hver gang barnet har avføring, dersom barnet har det fint og ikke viser tegn til smerte. Men har barnet mye luft: promper og raper mye, samtidig som det er smertepåvirket kan det kanskje være lurt å «hjelpe» til litt med for eksempel å bruke litt malt i en flaske. Dette er det mange helsestasjoner som også råder til å gi dersom babyen har treg mage, tipser barnelegen.

Dersom barnet har stramt tungebånd og dårlig sugetak svelger de mye luft og kan få uttalte kolikksmerter av det. Dårlig sugetak kjennetegnes ved at babyen slipper taket lett, lager klikkelyder, vanskelig for å ta tak, feilsvelger og setter melk i halsen.

– Feilsvelging skal ikke barn være plaget av, uansett alder. Stramt tungebånd kan gi smerter hos mor, føre til enten lange eller veldig korte måltider, at babyen er lite fornøyd etter måltid og har mye luftsmerter, rap og promp, forklarer Resch og legger til:

– Vi ser at noen babyer som har stramme tungebånd, får det mye bedre både med ammingen og med magesmertene dersom dette blir løsnet. Dette krever kvalifiserte leger og en tverrfaglig tilnærming med kombinasjon av behandlingsmetoder og god ammeveiledning.

Barnelegen forteller at det nylig er kommet en ny veileder fra barnelegeforeningen om hvordan stramt tungebånd bør behandles.

– Det er fornuftig å prøve å hjelpe barnet og lindre ubehag, hjelpe til med eventuelt ammeproblemer og utelukke alvorlig sykdom før det vurderes tungebåndsklipp. Mange pasienters foreldre forteller om lindring etter behandling hos kiropraktor også, uten at dette har vist effekt i store studier, påpeker Resch.

Det kan også hjelpe å masserer magen til barnet, gjøre øvelser og holde barnet i ulike stillinger for at det blir lettere å få opp rap eller få ut promp eller avføring.

Oppsøk lege

Det er viktig å være oppmerksom på at noen ganger gråter babyer av andre årsaker enn kolikk, som for eksempel en våt bleie, at barnet er sultent, har smerter eller er for varmt eller for kald.

– Eller at barnet kan ha en mer alvorlig medisinsk tilstand. Dersom barnet virker veldig plaget eller du får dårlig kontakt, at barnet blir slapt, får tørre bleier, virker varmere eller kaldere enn normalt, slutter å ville amme/spise, så bør du ganske raskt ta kontakt med lege, oppfordrer barnelegen:

– Små babyer tåler ikke å «vente å se» så veldig lenge. Så dersom man er i tvil bør du ta kontakt heller tidligere enn senere, særlig hvis barnet er under 3 måneder. Jo yngre, jo lavere terskel er det for å sende barnet til barnelege eller sykehus for en vurdering.

Gode råd til kolikk-foreldre

Tips til foreldre hvor barnet generelt har mye uro og gråt eller fått påvist kolikk:

  • I forbindelse med måltider kan mor prøve å legge til rette for at barnet svelger mindre luft. Amming i opprett stilling (fysiologisk amming) kan hjelpe samt at barnet får mulighet til å rape underveis og etter måltidet.
  • Spedbarn som flaskemates bør ha tilpassede hull i flaskesmokken slik at melken ikke kommer så raskt, noe som gjør at barnet vil svelge mindre luft. Det kan og være lurt å prøve det som kalles for langsom flaskemating slik at barnet får spise i sitt eget tempo.
  • Å holde barnet i oppreist stilling kan hjelpe litt, det kan gjøre det lettere å slippe luft opp, som rap.
  • Det kan også hjelpe med magemassasje og å skifte stiling litt rolig og forsiktig.
  • Når du ammer, lar du barnet bli ferdig med ett bryst av gangen,
  • Matvarer som mor selv får luft og ubehag i magen av kan hun prøve å avstå fra hvis hun ammer. Noen spedbarn reagerer med uro på blant annet koffein- og kullsyreholdige drikker.
  • For ammende barn kan mor prøve melkefri kost over en periode på minst to uker for å se om dette bedrer ubehaget spedbarnet oppleves å ha. Hvis bedring hos spedbarnet, kan mor gjeninnføre kumelkprodukter i kosten sin for å se om barnet på ny reagerer. Oppleves en forverring igjen, er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelkprotein fra mors kost og hun bør da fortsette på melkefri kost. Ta kontant med fastlege eller helsestasjonen før du setter deg selv og spedbarnet på diett.
  • For spedbarn som ikke ammes, men som får morsmelkerstatning kan det først vær lurt å prøve og skifte leverandør på morsmelkerstatningen. Hvis du ikke opplever bedring kan du gi spedbarnet MME som ikke inneholder melkeprotein for å se om dette hjelper.
  • Probiotika antas å ha effekt hos ammende barn. Eksempel på produkt kan være Semper dråper. Denne effekten er ikke påvist hos spedbarn som får morsmelkerstatning.
  • Fenikkelte frarådes da dette inneholder estrogol. I dyrestudier har estrogol vist seg å være kreftfremkallende.
  • Du kan prøve å roe ned barnet ved å ta det med på en biltur eller bruke en vibrerende liggestol
  • Babymassasje, varmt bad i Tummy tub-lignende badekar (der barnet sitter oppreist nedsenket i varm vann). Sjekk med apoteket at du ikke bruker olje som kan være skadelige.
  • White noise og byssing (hårføner, støvsuger, vifte eller en app på telefonen) kan hjelpe. Det samme kan vann fra en tappekran på badekaret gjøre. Noen ganger kan det hjelpe med et miljøskifte eller å gå inn på et annet rom
  • Kiropraktikk og akupunktur har usikker effekt.
  • Ikke sett i gang med flere ulike tiltak av gangen. Dette kan gjøre det vanskelig å avdekke hva som eventuelt hjelper eller ikke hjelper på ubehaget og smertene spedbarnet har.
  • Få hjelp, avlastning og støtte. Gi hverandre støtte på følelser og det som kjennes vanskelig. Prat og møt hverandres behov så godt dere klarer. Prøv og tenk positive tanker. Dette vil hjelpe dere til å bli en bedre utgave av dere selv som foreldre. Avlast hverandre, sov og spis når dere kan, å ta i mot hjelp fra noen dere kjenner dere trygge på og som gjerne vil hjelpe.
  • Snakk med noen som har kunnskap om kolikk. Foreldre som får veiledning og har noen å snakke med mens kolikken står på som verst kan gi en positiv effekt på barnet. Det å bli møtt, forstått og lyttet til kan gjøre at du blir roligere og tryggere i rollen din som mamma eller pappa, og det kan påvirket barnet ditt positivt. Det er alltid viktig å ha gode støttespillere som dere kjenner dere trygge på i en krevende fase av livet. Bruk disse, ikke vært redd for å be om hjelp!
  • Ved bekymring og uro eller om du er usikker på om det faktisk er kolikk barnet ditt har, ta kontakt med lege eller helsestasjonen slik at man få kontrollert at barnet ikke er plaget av noe annet.
  • Utrøstelige spedbarn vekker mange følelser i oss som foreldre. Hvis du som mamma eller pappa kjenner på en sterk indre uro i samvær med spedbarnet, eller du er på vei til å miste sinnsroen, legg barnet rolig fra deg på et trygt sted før du selv går vekk, og tar en kort pause til du får samlet deg.
  • Risting av barn er svært skadelig, og i verste fall dødelig for spedbarn. Hvis du som forelder kjenner på frustrasjon, sinne og ubehag i samvær med barnet ditt, søk hjelp for eksempel på helsestasjonen.

Kilder: Helsesykepleier Trude Hellmann Holte og barnelege Annette Resch.