Kategori:

Barsel

Kategori:

Barsel

Dette skjer med psyken i barseltiden

Å få baby i hus er ikke bare lett, og for mange går barseltårene over i en fødselsdepresjon. Sjekk når du bør oppsøke hjelp for de vanskelige tankene.

Både søvnmangel og hormonelle endringer påvirker psyken. For mange nybakte mødre blir den nye tilværelsen vanskelig å takle.
Både søvnmangel og hormonelle endringer påvirker psyken. For mange nybakte mødre blir den nye tilværelsen vanskelig å takle. Foto: iStock
Elisabeth Kjølholdt

Fastlege og forfatter Elisabeth Kjølholdt

Bekymring, stress og tunge tanker. Det er ikke enkelt å få ansvaret for et nyfødt barn, spesielt ikke etter et langt svangerskap og en slitsom fødsel. Hormonene sprenger på, kroppen spiller ikke på lag, og søvnen kan du se langt etter.

— Mange nybakte foreldre bekymrer seg, og det er helt naturlig. Det er ikke så rart at du blir stresset for å få ansvaret for et nytt liv, sier Elisabeth Kjølholdt, fastlege og forfatter av boken «Akkurat født – dette skjer med kroppen din i barseltiden».

Selv om vi har lest oss opp på svangerskap og fødsel, er vi ikke alltid forberedt på det som skal skje. Her er det nemlig primitive krefter som spiller inn:

— Hjernen kan oppleve situasjonen som en fare, noe som kan skape en overdreven reaksjon. Psyken kan rett og spille oss noen puss, forklarer hun.

Henriette Haugeto, jordmor ved Oslo jordmor og kvinnesenter, forteller at tretthet, ammetåke og humørsvingninger er vanlig blant nybakte mødre.

Jordmor Henriette Haugeto.

Jordmor Henriette Haugeto.

— Mange opplever barseltiden som overveldende på godt og vond. Det er vanskelig å forberede seg på de intense følelsene man kan oppleve og store svingninger i humøret. Noen opplever kjærlighet ved første blikk, mens andre trenger tid til å bli kjent med barnet sitt, begge deler er helt vanlig understreker hun.

Her er de vanligste utfordringene nybakte mødre opplever:

Barseltårer og fødselsdepresjon

Mange opplever humørsvingninger og tungsinn etter en fødsel. Etter fødselen føler mange mødre seg nedfor og deprimerte. Tårene triller ustanselig, og mor føler seg utilstrekkelig, trist og lei og klarer ikke opparbeide noen glede over barnet og den nye situasjonen hun nå befinner seg i. Dette er en vanlig tilstand, ifølge Helsenett.

— Såkalte barseltårer er for de fleste forbigående, men det er lurt å være på vakt. For går det ikke over, kan det på et tidspunkt utvikle seg til fødselsdepresjon. Det er anslått at 10 prosent av kvinner som har barseltårer, utvikler en depresjon. Det er viktig at dette fanges opp av helsepersonell, sier Elisabeth Kjølholdt.

Ifølge Folkehelseinstituttet vil rundt 3000 til 9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon, og en tredel av tilfellene starter under graviditeten.

Det er flere faktorer som påvirker og kan utløse en fødselsdepresjon. Både helsemessige forhold, arvelighet, økonomi og sosial støtte har betydning. Søvnmangel og hormonelle forandringer kan også påvirke. Etter fødselen faller raskt nivået av hormoner, deriblant østrogen og progesteron, og dette skaper en ubalanse som kan forårsake symptomer på depresjon.

Her er det viktig å ikke være for streng mot seg selv:

— Jo, det er en gave å få oppleve å bli mamma. Samtidig viktig å være klar over at babyperioden kan romme både lykke, glede og vanskelige tanker. Det kan være vanskelig å dele vonde tanker med andre, og for mange er det forbundet med skam. Hvis du i tillegg hører fra menneskene rundt deg at det går seg til bare du får sovet – «hvil mens barnet hviler» – så kan det være vanskelig å innrømme hvor tungt og ensomt det egentlig føles, påpeker fastlegen.

Og nei, du er ikke bortskjemt selv om du ikke opplever den intense lykken:

— Mange opplever et vakuum etter fødselen, og for noen fortsetter det i lang tid. Men for mange blir det bedre når den mest intense babyperioden er over, og de får sove mer, sier fastlegen.

Det finnes forskjellige grader av depresjon, fra lette tilfeller til alvorlige. Anbefalingen er at psykiske plager etter fødsel skal også følges tett opp av helsepersonell, både med hjemmebesøk og kontrolltimer på helsestasjonen og hos fastlegen.

— Dersom du etter et par uker etter fødsel fremdeles gråter mye, er trist og ikke greier å glede deg over det nye livet (og spesielt hvis disse følelsene blir sterkere), kan du være over i en fødselsdepresjon. Da er det viktig at du søker hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen din, for dette er ikke noe som du skal stå i alene, og heller ikke noe du er alene om.

Søvnmangel

Vi er så vant med å styre vår egen tid. Vi planlegger og har kontroll over livet vårt. Med en nyfødt baby i hus, snus alt på hodet, og søvn blir en mangelvare. I boken «Akkurat født – dette skjer med kroppen din i barseltiden» sammenligner søvnen med en grundig vårrengjøring. Dagens inntrykk skal bearbeides, sorteres og lagres i hjernen, og uten søvn fungerer vi mennesker svært dårlig. Søvnmangel over en kort periode kan de fleste mennesker greit håndtere, og etter noen få netter med dårlig søvn grunnet våkne barn vil både kroppen og hodet hente seg inn ved å sove litt mer effektivt. Men det forutsetter at du får muligheten. Når du ikke gjør det og fraværet av søvn blir langvarig, begynner den virkelige slitasjen.

— Søvnmangel spiller inn og kan gjøre at man blir nedstemt i perioden med nyfødt baby. Det kan også føre til muskel- og skjelettplager, hjertebank og hodepine.Det er viktig at både omgivelsene og helsepersonell er oppmerksomme på koblingen mellom lengre tids søvnmangel og mulig depresjon, mener Kjølholdt.

Jordmor Henriette Haugeto peker også på søvn som en synder når det kommer til fødselsdepresjon.

— I tillegg til å spise og drikke nok, er det essensielt å få nok søvn. Dette kan virke forebyggende på fødselsdepresjon. Det er individuelt hvor mye søvnmangel påvirker psyken vår, men det er klart det har innvirkning. Husk derfor å sove når barnet sover, om dette lar seg gjøre. Og ta kontakt med helsepersonell om søvnmangelen fører til tunge tanker, råder hun.

Stress og bekymringer

Jordmor Henriette Haugetos erfaring er at mange blir overveldet over hvor altoppslukende det er å få barn. Mangel på egentid og hvile kan være slitsomt for en hver.

— Det er en fantastisk men også veldig en sårbar tid. Når du er full av hormoner og kanskje også sover lite, kan det være utfordrende at «alle andre» har meninger om dine valg. Du kan oppleve å få mange, velmenende, råd du ikke har bedt om. Dette kan oppleves sårende og oppfattes som kritikk, sier hun.

For mange blir tilværelsen med baby preget av stress og bekymringer.

— Hode og kropp henger sammen, og stress påvirker begge deler. Dersom du over lengre tid sliter psykisk, er det ikke uvanlig at dette fører til fysiske smerter. Og omvendt, har du smerter i kroppen, vil det påvirke deg negativt mentalt. Derfor kan du bli nedstemt dersom du har mye vondt etter fødselen.

I boken «Akkurat født – dette skjer med kroppen din i barseltiden» skriver Kjølholdt om at det å bli foreldre gir liv til utallige bekymringer, og at disse bekymringene som regel blir sterkere enn de du hadde tidligere.

Det er helt naturlig, og det er nok av ting å bekymre seg for i årene som kommer: egen helse, barnets helse, hvorvidt du i stor nok grad er til stede for familien, om du gjør jobben bra nok, og hvordan det går med økonomien.

Fastlegens råd er å notere ned eget hjernespinn. På denne måten kan du få den nødvendige distansen til tankene og du får reflektert over bekymringene. På denne måten får du ro og kontroll i hodet, og kan du unngå at tankene dine utvikler seg til indre uro og angst.

Parforholdet påvirkes

— Mangel på egentid, lite søvn og nedsatt sexlyst påvirker samlivet, sier jordmor Haugeto. Hun forteller at det er helt normalt at samlivet settes på vent når det kommer en liten baby i hus, og støttes av Elisabeth Kjølholdt:

Å få barn påvirker parforholdet på godt og vondt. Forventningene til det nye livet som småbarnsforeldre er som regel skyhøye, men hverdagen blir ikke alltid som man håpet, og den er kanskje mer krevende enn du trodde?

— Da er det ikke rart at samlivet endrer seg. I denne fasen er det lett å sammenligne seg med andre, og mange lurer på når det er vanlig å ha sex igjen. Her er det ingen fasit, fastslår fastlegen.
Etter ni måneder med alle de kroppslige og mentale endringene et svangerskap byr på, og en etterfølgende fødsel, er sexlysten hos mor som regel ikke på topp. Den nye tilværelsen byr dessuten på ujevn døgnrytme med våkenetter.
I tillegg kommer de hormonelle endringene i kroppen etter fødselen, som seg selv være årsak til nedsatt sexlyst. Hun oppsummerer i sin nye bok:

— For noen nybakte foreldre er det vanskelig å snakke ut om alle utfordringer de møter både i forhold til sin egen rolle og samlivet. Det er lett å dra på boksehanskene og ta plass i hver sin side av ringen. Gamle handlingsmønstre og konflikter næres oppunder av søvnmangel og «min tid, din tid»-krangler. Det er så mye enklere å forstå hva som skal til for at du skal få det bedre, hvis du forteller partneren din om tankene og følelsene du har.

Presset om å være perfekt

Det finnes uten tvil et kulturelt press som handler om å bli flinkere, penere, smartere og tynnere. Og har du nylig fått baby, slipper du ikke unna. Det finnes nok av tips om å få kroppen i form etter fødselen.

— Nybakte mødre for press etter fødselen. Fokuset er ikke bare på å være mamma, kroppen skal også se bra ut, noe som kan påvirke selvfølelsen. I tillegg opplever mange forventningspress om å være lykkelige. Kjølholdt mener man er ekstra sårbar for et slikt press etter fødselen. En ny rolle og identitet skal etableres, og det kan gå på selvfølelsen og selvtilliten løs. Hun tror en del mødre kan bli usikre, engstelige og nedstemte fordi presset om å være en perfekt mamma og kvinne er overveldende.

Det er mye skyldfølelse og skam knyttet til det å ikke være en perfekt mor, sier hun og kommer med følgende tips til barseltiden:

Akkurat født

1. Ikke sammenlign deg selv med andre.
2. Ikke sammenlign barnet ditt med andres barn.
3. Gjør det som er best for deg og ditt barn.
4. Gjør så godt du kan!
5. Ikke bli selvkritisk dersom du ikke klarer å leve opp til forventningene om den perfekte mor.
6. Be om hjelp når du trenger det.
7. Stol på dine egne instinkter.
8. Legg fra deg smarttelefonen, vær til stede i livet ditt i stedet for å bruke energi på hvordan andre lever sitt. Det er nemlig utenfor din påvirkningskraft, men du har selv makten til å definere din egen barselhverdag.

Kilde: «Akkurat født – dette skjer med kroppen din i barseltiden» av Elisabeth Kjølholdt.