Skribent:
Kategori:

Inneaktiviteter

Tags:
Skribent:
Kategori:

Inneaktiviteter

Tags:

Derfor kan spill skape avhengighet

Nesten alle norske barn spiller data- og tv-spill aktivt eller noen ganger. Så hvorfor er det slik at noen blir avhengige?

Vanskelige livsutfordringer kan lede til problemspilling, men det finnes også elementer i spillene som skaper avhengighet. Foto: iStock

Litt statistikk: 96 prosent av gutter mellom 9-18 år har data- og tv-spill som hobby. For jenter ligger tallet på 63 prosent.

Bjørn Leirdal er prosjektleder i kampanjen “Snakk om spill”. Kampanjens nettside finner du her. Foto: Lotteri- og stiftelsestilsynet

Da regjeringen la frem sin handlingsplan mot spillproblemer (2016-2018) ble det tydelig at samfunnet mangler kunnskap om problematikken. Noe kan vi imidlertid vite. Prosjektleder Bjørn Leirdal i kampanjen Snakk om spill sier at begrepet om problemspilling står sentralt i arbeidet deres.

– Spill kan være en lidenskapelig hobby for mange, og tidsbruk i seg selv er ikke et tegn på at barnet har problemer med spill, sier han.

– Det som kjennetegner problemspilleren er at spillingen blir tvangsmessig – altså til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet.

Når spillingen overtar

– Det kan være vanskelig å kartlegge om spillingen i seg selv er et problem, eller om spillingen fungerer som en flukt fra noe annet i hverdagen, sier prosjektleder Bjørn Leirdal i Snakkomspill.no.

Dette er et viktig skille: Når omsorgspersoner og fagpersoner er involvert, ser de ofte på hvorfor spillingen har tatt overhånd – hvorfor er ofte mye mer verdt enn hvor mye. Er spillingen en flukt fra virkeligheten? Har den virtuelle virkeligheten overtatt for den virkelige interaksjonen med andre mennesker?

Flere forskere og behandlere tar til orde for i større grad å se spillingen i sammenheng med andre livsutfordringer. Skyldes depresjonen og angsten overdreven spilling, eller skyldes den overdrevne spillingen et ønske om å døyve angsten og depresjonen? Er problemspillingen et svar på en midlertidig krise eller utfordring i livet, kan den være nettopp det: Midlertidig.

På samme tid bør man ikke kun ha individets personlige historie i fokus, påpeker forskerne, men også problematisere spillmekanikker som legger opp til avhengighet.

Ståle Pallesen er professor i samfunnspsykologi ved Universitet i Bergen. Han påpeker at dataspillavhengighet deler mange likheter med avhengighet til for eksempel rusmidler eller gambling. Foto: Magnus Vabo / UiO

Ståle Pallesen er professor i samfunnspsykologi ved Universitet i Bergen, og leder for tiden et prosjekt om pengespillavhengighet ved Psykologisk fakultet og Nasjonalt senter for spillforskning. For Ståle er avhengighet et fagfelt hvor de to typene avhengighet – den kjemiske og ikke-kjemiske – er tett knyttet opp mot hvordan mange av spillene fungerer i dag, sier han.

Med ikke-kjemisk sikter Pallesen til avhengighet som ikke skyldes et kjemisk stoff eller rusmiddel:

– Mange mener at de samme mekanismene er tilstede både ved såkalt kjemisk og ikke-kjemisk avhengighet. Det kan være å tenke mye på aktiviteten eller rusmiddelet, at brukeren må utføre atferden i sterkere og sterkere grad for å få samme effekt, så vel som at aktiviteten gir en positiv endring i humøret, og at man blir stresset når man blir forhindret fra å delta i aktiviteten, sier han.

– Hvis spilleren i tillegg har kuttet ut atferden en stund og faller tilbake i et mønster som svekker fungering på andre livsområder, oppfyller vedkommende de generelle kravene til avhengighet – ikke bare for spill.

Pengespill til besvær

Farene ved dataspill har vært gjenstand for debatt siden spillenes morgen. At debatten denne gang har nådd statsforvaltningen, skyldes at de tvilsomme spillmekanikkene har eskalert – der spesielt pengespillpraksis blir trukket frem som den største utfordringen. Prosjektleder Bjørn Leirdal i Snakkomspill.no trekker frem lootbox–trenden som spesielt kontroversiell.

Dataspillavhengighet som diagnose

Juni 2018 ble dataspillavhengighet inkludert som en offisiell diagnose i diagnosemanualen ICD-11. Avstemningen for den endelige endringen skjer 1. januar 2019. Slik defineres diagnosen:

  • Hemmet kontroll over spillingen – for eksempel hemmet kontroll over når spillingen starter, frekvensen på spillingen, intensiteten, hvor lenge det spilles, når spillingen avsluttes og i hvilken kontekst det spilles
  • Manglende kontroll – når spillingen får prioritet over andre interesser og daglige aktiviteter
  • Når spillingen vedvarer eller øker til tross for at negative konsekvenser forekommer

Kilde: ICD-11

Men er det pengespill?

Etter lotteriloven kreves det både innskudd, mulighet for å vinne en premie av økonomisk verdi og et tilfeldig utfall – trekning – for at et konsept skal være å anse som et ulovlig pengespill, forteller han.

– Frem til i dag har vi ikke regnet dette som pengespill, men det kan forandre seg etter hvert som vi får mer kunnskap på feltet. Vi ser at det er et område vi må se nærmere på, og har opprettet Forum for spilltrender. Det er en gruppe som består av Lotteritilsynet, Medietilsynet, Forbrukertilsynet i tillegg til personer fra forskningsfeltet, dataspillbransjen og Barnevakten, sier han.

– Som forelder bør du sette deg inn i at de fleste dataspill tilbyr tilleggstjenester i spillet, som ofte gir inntrykk av å være gratis.

Professor Ståle Pallesen ved Universitet i Bergen er enig:

– De største utfordringene slik jeg ser det er svakere grenseoppgang mellom penge- og dataspill. Mange dataspill fungerer slik at man nesten klarer et brett eller oppgave i spillet, og så får man tilbud om å bruke penger for å kjøpe ressurser, for eksempel ekstra liv, slik at man kommer videre.

5 tegn på dataspillavhengighet

  1. Du mister kontrollen, tidsbegrep og klarer ikke å slutte.
  2. Får abstinenser, blir sint, rastløs og frustrert når du ikke spiller.
  3. Du klarer ikke å overholde regler om å slå av spillet/pc-en til gitte tidspunkt, og klarer ikke å rive deg løs for å spise middag med familien.
  4. Du isolerer deg og slutter med alle andre aktiviteter, og omgås ikke lenger venner utenfor nettverdenen.
  5. Fornekter at det er noe problem.

Kilde: NHI.no.