Kategori:

Ungdom

Kategori:

Ungdom

Skal ungdommen velge utdanning? Her er rådene

Vanskelig for ungdommen å velge yrke? Vær støttende i prosessen, og husk at du ikke bør ta valg på vegne av barnet.

Velge riktig yrke
For at utdanningsvalget skal bli suksess, er det viktig at ungdommen selv har eierskap til valget. Foto: iStock

Ungdomstiden kan være tøff for mange, med press om gode karakterer og sosialt liv. Midt oppi dette skal de også velge utdannelse. Og tenker du tilbake selv, husker du kanskje at det ikke er så lett å forestille seg et fremtidig voksenliv? I denne fasen vil barnet trenge støtte, også med studievalg. Du som forelder kan hjelpe ungdommen din med å stake ut kursen fremover.

Trude Kvammen Ekker

Trude Kvammen Ekker er partner og karriereveileder i Smart Karriere.

— Foreldre kan være en god og viktig støttespiller i forbindelse med studievalg. De kjenner ungdommen, og har mye erfaring og kjennskap til arbeidslivet, bekrefter Trude Kvammen Ekker, karriereveileder i Smart Karriere.

Hun mener det beste er om foreldrene inntar en utforskende holdning sammen med ungdommen. Still åpne spørsmål og spør de unge om å begrunne tankene sine: «Hvorfor tenker du at det studiet ville være spennende?»

— Foreldre har også en rolle i å bidra til å dempe stresset de unge føler rundt valget. Vi opplever dessverre et økende press på unges skuldre om å lykkes, ta ut det maksimale, gjøre perfekte valg en gang for alle. Og at om de ikke lykkes så er det bare deres feil, for de hadde jo alle mulighetene, og så rotet de det til, sier hun.

Derfor er det viktig å minne ungdommen på at det ikke handler om «et valg for livet», fokuset bør heller være på «hva skal ditt neste prosjekt være»? Arbeidslivet vil forandre seg mye fremover, og det vil den enkelte kunne gjøre også.

— Det viktigste er å ta et riktigst mulig valg basert på interesser, motivasjonsdrivere, evner, personlighet og verdier – da vil en ha større mulighet for å lykkes og å lage seg en god plattform for valgene som senere skal tas, understreker hun.

— Ikke ta valg på vegne av barnet

Trine Hatlevik Hønningstad

Trine Hatlevik Hønningstad
er karriereveileder i
Manus Motivasjon.

Også Trine Hatlevik Hønningstad, karriereveileder i Manus Motivasjon, mener foreldre har en viktig rolle når det kommer til ungdommens utdanningsvalg.

— Foreldre kjenner barnets evner og kvaliteter godt, og kan stille spørsmål og hjelpe til med å finne informasjon om ulike studier og yrker. Samtidig er det er viktig å huske at det er barnet som må ta det endelige valget selv, du bør ikke ta valg på vegne av barnet, påpeker hun.

Foreldre kan veilede og oppmuntre barna, men det er viktig at de ikke blir presset til å gjøre noe de ikke ønsker. Da kan de miste både motivasjon og mestringsfølelse.

Rådet er å oppmuntre barnet til å ta egne valg, og understreke for barnet at du som forelder støtter han eller hun uansett.

Vær bevisst agendaen din

Trude Kvammen Ekker opplever at foreldre i større grad enn før er opptatt av barnas studievalg. Det er bra, men det kommer helt an på hvilken agenda foreldrene har når de diskuterer valgene.

— Det skinner ganske fort igjennom hvis de indirekte forsøker presse i bestemte retninger, og slår ned på andre forslag. Dette gjør ungdommen usikker, og det er få som liker å «skuffe» foreldrene uansett hvor uavhengige de ønsker å fremstå.

Det vil øke sjansen for feilvalg om ungdommen ikke har eierskap til valget, går på akkord med seg selv og blir frustrert, bekymret og demotivert.

—  Det kan koste både tid og penger. Mange foreldre er ikke oppdaterte på dagens utdanninger og muligheter, men holder fast på gamle forestillinger og myter om hva som er bra og ikke. Det er viktig å bruke tid på research for å ha gode refleksjoner sammen med ungdommen, bemerker karriereveilederen.

Viktig å ha i bakhodet

  • Alle mennesker er forskjellige, også ungdom. Det er viktig å ta utgangspunkt i det unike ved barnet. Ikke sammenligne for mye med søsken, naboer og venner.
  • Det kan være gunstig å dele av egne erfaringer, men husk at dagens utdanningssystem og arbeidsliv er annerledes enn da du var ung.
  • Gå inn i samtalen med en positiv innstilling, og ha fokus på det spennende rundt de valgene den unge står ovenfor. Spesielt hvis han/hun er skoletrett og mangler motivasjon er det viktig at en slik samtale blir en positiv opplevelse.
  • Mange barn og unge er usikre på hva de ønsker, både når det gjelder valg av videregående skole, utdanning og yrke.
  • Som foreldre kan dere hjelpe barnet deres til å se på usikkerheten som en positiv ting. Skape nysgjerrighet rundt de mulighetene som finnes.

Kilde: Utdanning.no

Oppsøk rådgiver på skolen

Men når er ungdom egentlig «modne» nok til å tenke på og planlegge studievalg?

— Det er veldig ulikt, men allerede på ungdomsskolen kan det være lurt å tenke på hvilke fag som er favorittene. På videregående vil noen velge yrkesfag, mens andre ønsker å gå studiespesialiserende. Det er fornuftig å satse på fagene det er mest interesse for, og ikke bare velge realfag for å ha alle muligheter åpne. Samtidig er det også viktig å huske at kursen kan endres underveis, understreker Hatlevik Hønningstad.

Trude Kvammen Ekker opplever at det skjer en modning hos de unge i løpet av årene på videregående skole. Å prate med rådgiver på skolen kan være et lurt sted å starte.

— Vi anbefaler at ungdommene kommer til rådgivning i løpet av det siste året på videregående. Rådgiverne på skolene har ofte mye kunnskap og er gode sparringspartnere, men de mangler ofte ressurser til å bruke mye tid per elev. Trenger man mer bistand kan man for eksempel kontakte private veiledere, sier Kvammen Ekker.

Ta et friår!

Er ungdommen veldig usikker på valget, kan det være smart med friår fra skole.

— Det kan være lurt å ta et år og gjøre noe annet dersom man er usikker på veien videre. Det er mye læring i å jobbe, reise og gjøre andre ting i en periode. I tillegg opplever mange at de har en helt annen motivasjon for å sette seg på skolebenken igjen, sier Hatlevik Hønningstad.

Hun støttes av Kvammen Ekker.

— Å ta et friår har blitt veldig vanlig, og mange fyller året med erfaringer og opplevelser som kan være nyttige og givende på sikt. Å reise gir for eksempel nye perspektiver, språkkunnskap og møter med mennesker som kan kaste nytt blikk på en selv, opplyser hun.

Folkehøyskole er et annet alternativ, det gir også tilleggspoeng ved studieinntak. Det samme gjør et år i militæret.

Her finner dere info

  • Utdanning.no – her ligger «Jobbkompasset» hvor man kan leke seg og utforske alternativer på en pedagogisk måte, og hver utdanning kommer med yrkesintervjuer, hvilke egenskaper man bør ha for å ta utdanningen, lønnsnivå og hvor utdanningene finnes.
  • Hjemmesiden til de ulike studiestedene
  • Samordnaopptak.no
  • Karrierestart.no
  • Vilbli.no
  • Studenttorget.no
  • Ansa.no – for de som ønsker å studere i utlandet.
  • Sjekk Utdanningsmessene som arrangeres i de ulike byene. Her er det utstillere fra norske og internasjonale universitet, høgskoler, fagskoler og private skoler, samt folkehøgskoler, videregående skoler, opplæringskontor, ulike organisasjoner og bedrifter.

Kilde: Trude Kvammen Ekker og Trine Hatlevik Hønningstad 

— De fleste skal jobbe til de er 70, så sånn sett er det ikke så travelt. En tenkepause fra skolegang kan også gjøre ungdommen sikrere på studievalget. For noen kan derimot et friår plutselig ha blitt til fem, og man venner seg til å tjene penger og opplever frihet som gjør at det kan bli vanskeligere å komme tilbake til skolebenken. Så ikke la pausen bli altfor lang, råder Kvammen Ekker.

Det er ingen skam å snu

For mange kan det nemlig det å begynne å studere bli en kneik. Mye er nytt, både med flytting hjemmefra og nye venner. Da kan det være lett å føle at en har valgt feil, selv om det kanskje bare er rammene som ikke har satt seg. Hvis valget føles feil, anbefales det allikevel å gi det litt tid.

— Å få med seg et år i hvert fall, vil også gi kompetanse. Og på sikt kanskje til og med en verdifull tilleggskompetanse, noe som supplerer hovedutdanningen og viser bredde. Oppleves fagene derimot helt feil, er det bedre å avslutte så tidlig som mulig, råder karriereveilederen.

Også Hatlevik Hønningstad anbefaler å stoppe i tide om valget føles feil.

— Men før ungdommen slutter på studiet, er det lurt å analysere situasjonen. Er det fordi man ikke har fulgt forelesninger og blir hengende etter, eller er det fordi det faglige ikke engasjerer? Det er ingen poeng i å presse seg gjennom et studie man ikke liker for så å gå ut i en jobb man ikke trives med. Det er ingen skam å snu. Da er det bedre å begynne på et nytt studie som passer bedre for deg, avslutter Hatlevik Hønningstad.