Kategori:

Ungdom

Kategori:

Ungdom

Er tenåringen stresset? Slik kan du hjelpe om presset blir for stort

Mange unge opplever press, både sosialt og på skolen. Som forelder har du en viktig rolle - du kan nemlig være en god støttespiller for tenåringen.

Tenåringer og stress
Sosial status, karakterer og fasade. For mange tenåringer blir presset om vellykkethet for stort. Foto: iStock
Belinda Ekornås

Belinda Ekornås er spesialrådgiver ved RVTS Øst. Foto: RVTS

Kroppspress, status, karakterer, fasade og selvrealisering. Det er ikke enkelt å være ungdom når kravene er så mange. For mange blir presset for stort:

— Ungdata.no-undersøkelsen viser at ungdom i dag er engstelige for at de ikke er flinke nok og gode nok, og at denne bekymringen har økt, sier psykologspesialist Belinda Ekornås. Hun har jobbet mye med engstelige og urolige barn, og holder kurs for tenåringsforeldre om  strategier og stressmestring.

Studien viser at hodepine er en av de vanligste fysiske plagene blant unge, og at en stressende livsstil med krav og press kan være en av forklaringene. Det har også vært en økning av depressive symptomer blant unge.

Men hva skjer egentlig i kroppen og tankene når stresset tar overhånd?

— Unge som er stresset bruker mye kraft på tanker om det de burde eller ikke burde, sagt eller gjort. De er lite tilstede «her og nå». Det er så mange arenaer de skal prestere på, både i skole og fritid. Mange unge bruker altfor mye tid på å grue seg til prøver eller gruble på om de har sagt noe dumt, påpeker psykologspesialisten.

Jakter kortsiktig belønning

Guro Braskestad

Guro Brakestad er familieterapeut og eier av Samtaleverkstedet.

Familieterapeut Guro Brakestad forteller at disse stressrelaterte plagene gjerne dukker opp i tenåringsalderen, og at det som oftest avtar i voksen alder. Dette kan forklares med at hjernen går gjennom en voldsom opprydning i løpet av tenårene.

— Det er naturlig at unge mennesker fortere blir stresset, engstelig eller anspent for ting som vi voksne gjerne håndterer bedre. Der voksne har langsiktige belønninger for øye, jakter unge i større grad på umiddelbare og mer kortsiktige belønninger, som sex, sjokolade, ulike rusmidler, spenning eller å opprettholde mange Snapstreaks, sier hun.

Disse formene for stimuli fører til at store mengder dopamin skilles ut i det som kalles belønningssenteret i hjernen.

— Noen tenåringer har tidlig lært seg å kjenne etter, si ifra og sette grenser, sørge for jevnlig mat, god søvn og en hvile som restituerer dem. Andre derimot forsømmer lett primærbehovene, og bruker tid på ting som er tappende, eller som skaper mer stress for dem.

Alt dette er med å påvirke den psykiske helsen, noe som kan forsterke opplevelsen av å ikke mestre ungdomstiden.

Antall likes

Belinda Ekornås understreker at det å føle sosialt press er helt normalt i ungdomsårene. I tenårene skal de unge begynne å knytte nære bånd til andre enn foreldrene, som venner og kjærester.

— Allerede i tiårsalderen begynner barn å sammenligne seg med jevnaldrende når det gjelder hvem som er best i fotball eller mest populær i vennegjengen. Venner og klassekamerater blir en viktig målestokk for om barna føler seg bra nok, i tillegg til nærmeste familie, sier hun.

I løpet av noen år vil de finne sin vennegjeng – og søke etter kjæreste. I denne alderen blir også betydningen av sosialt hierarki forsterket – noe som kan by på utfordringer. «Er jeg fin nok til å dra på fest?», «Er jeg god nok?», «Hyggelig nok?»,«Er jeg med i gjengen?», «Hvorfor blir ikke jeg invitert?» Mange ungdommer grubler på slike tanker, opplyser psykologspesialisten.

Hun understreker at det er helt normalt at ungdom sammenligner seg med vennene sine:

— De unge vurderer seg opp mot hverandre. På denne måten finner ungdom sin plass i gjengen og sin identitet, forklarer Ekornås.

Sosiale medier og antall likes gjør at det nå er mye synligere hvem som er «inne og ute» enn tidligere. Det handler jo om måten ungdom kommuniserer på.

— Når mye av det sosiale livet foregår visuelt via sosiale medier, kan alle se hvor mange likes hver enkelt har fått, noe som definerer hvor «populær» du er.

I tillegg er avvisningen større om ikke vennene svarer på snapchat eller overser det som blir postet, så kalt ghosting.

Opp og ned med selvfølelsen

I denne alderen går dessuten selvfølelsen veldig opp og ned. Det kan gå fra krise og en følelse av å være «bånn i bøtta» den ene dagen, til å være helt på topp neste dag.

For å dempe presset rundt karakterer er det viktig at du som forelder ikke er så fokusert på resultater.  

— Sier du «nei vel, så fikk du ikke til alt, men jaggu jobbet du godt», vil det styrke barnets tro på seg selv og at det nytter å prøve. Når foreldre er stolte av barnets innsats, blir det mindre fokus på det å være flink og mer på gleden ved å gjøre et stykke arbeid, sier psykologspesialist Ekornås.

Unge som strever med å håndtere stresset, kan lære seg teknikker som hjelper dem. For ungdom som plages med bekymringstanker, irritabilitet og søvnvansker, anbefales stressmestringsappen SMART som RVTS Øst har oversatt og tilpasset til norske forhold. Dette selvhjelpsverktøyet gir gode råd og øvelser for å roe ned, sove bedre, stoppe negativ tenkning og mestre livsutfordringer.

Snakk om stress

Mange lurer på om ungdom har det så mye verre i dag enn tidligere, og i så fall hva det kommer av. Er det tilgangen til andre menneskers liv gjennom sosiale medier som stresser dem, eller er det foreldrene som har forandret seg? Er det mer press i skolen, og hvordan får de i så fall verktøy til å håndtere det presset?

— Mange av dagens foreldre er mer opptatt av å være kompis enn tidligere. Selv om dette har ført til at flere unge erfarer en større nærhet til sine foreldre, opplever også mange at grenser de hadde trengt, ikke blir satt – og at mye overlates til deres egne vurderinger. Når noen i tillegg har foreldre som gjør det meste for dem, til og med tar konflikter for dem, vil også mange miste viktig kompetanse i håndtering av vanskeligheter, motgang og stress, påpeker Brakestad og utdyper:

— Hvis du vokser opp med utydelige grenser, samt får lite veiledning på hva som er rett og galt, lurt og ikke lurt, kan kan du som ung og tidlig voksen streve mer med å finne ut av hvor egne grenser går for hva du kan håndtere og ikke, hva som skaper stress, eller hva som egentlig er viktig å bruke tid på av alt som virker viktig.

Det kan derfor vært lurt å prate med tenåringene om triggerpunkter for stress, og hjelpe dem til å sette grenser i møte med noen av disse stresselementene:

— Mitt råd er å legge en slik samtale til et tidspunkt som alle er forberedt på og enig om, framfor å forsøke å snakke om disse tingene når man er stresset. Vi mennesker er ofte dårlige på å se ting utenfra når vi står midt i det, avslutter familieterapeuten.

Tips til stressmestring:

Avspenning

Progressiv muskelavspenning hjelper deg å slappe av. Du blir også klar over muskelspenninger og kan få løst opp disse. Spenn først musklene i ett område og slapp deretter av. Du kan for eksempel begynne med hendene og bevege deg videre gjennom hele kroppen. Bruk gjerne en lydfil eller muskelavspennings-øvelsen i SMART.

Søvn

Unngå bruk av hvitt lys på mobil og lignende minst to timer før leggetid. Hvitt lys reduserer påvirker produksjonen av melatonin, hormonet som styrer søvn og våkenhet, og øker kortisol som gjør deg mer våken. Du kan prøve å puste inn mens du teller til tre, hold to, deretter puster du ut mens du teller til 6 og så holder du to. Dette vil gjøre deg søvnig.

Sinnemestring

Bruk SMART for å finne strategier som hjelper deg å håndtere irritabilitet og sinne, for eksempel stopp og gå ut av situasjonen.

Tanker

Avled fra grubling og bekymringstanker. De stjeler energi og hjelper deg ikke å løse situasjonen. Prøv for eksempel å si så mange byer du klarer på bokstaven D. Du kan også bruke tankeøvelsene i SMART.

Kilde: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging