Kategori:

Ungdom

Kategori:

Ungdom

De vanligste tabbene tenåringsforeldre gjør

Dette er de vanligste «foreldretabbene» du gjør når du har ungdom i hus.  

De vanligste tabbene tenåringsforeldre gjør
Det er ikke alltid lett å være forelder til en tenåring. Ikke vær redd for å sette grenser, men husk at du ikke trenger å være autoritær og sint når du snakker med ungdommen din. Foto: iStock
Line Langaard Solberg

Tanketrener og forfatter Line Langaard Solberg. Foto: Bente Høegh

Som tenåringsmor har jeg vært for sint, for streng, for utydelig og for masete. Og det tror jeg ikke jeg er alene om, sier Line Langaard Solberg, tanketrener og forfatter av boken Hjelp! Tenåring i huset. 

Hun mener det er viktig å vise sine feil, også foran ungdommen.

– Gjør så godt du kan, vær åpen om at du også gjør feil – og si unnskyld. Da lærer ungdommene det samme, sier hun.

Det essensielle er å være tilstede for tenåringen sin, vise interesse og sette grenser.

— Det er viktig å ha god dialog. Min opplevelse er at foreldrene blir stadig mer bekymret. De ønsker at ungdommen skal lykkes, men opplever at barna møter press, både på skolen og blant venner.

Da Line Langaard Solbergs tre barn var tenåringer var også hun ofte bekymret og stresset:

— Jeg bekymret meg for at ikke barna skulle mestre alt vi ønsket. Mange har inntrykk av at det står så dårlig til med ungdommen. Men husk at det går bra med de aller fleste, og at mange melder om at de har god kontakt med sine foreldre.

Mange konfliktområder

Allikevel er det mange konfliktområder når du har tenåring i hus. Det er uenighet om skjermtid, innetider, søvnbehov og om det er greit å hjemme alene når mor og far skal bort.

— Det kan bli mange krangler. Men vit at ting går i faser, og at det som regel går over. Jeg tenker det er viktig å bevisstgjøre foreldre angående akkurat det, sier tanketreneren.

Line Langaard Solbergs tips er å tenke gjennom rollen din som tenåringsforelder. Hva slags forelder vil du være for dine barn?

— Det er ikke lenger så stort skille mellom barn og voksne. Vi foreldre er også på sosiale medier, og det er nesten ikke grenser for hva vi kan gjøre der. Mange foreldre blir usikre på rollen sin i denne fasen. Mitt budskap er at du skal være den voksne, slik at ungdommen kan være den som vokser. Det innebærer at du må sette grenser for ungdommen din.

Men vit at å sette grenser ikke behøver å bety at du må være autoritær:

— Med det første barnet var jeg altfor sint og streng. Jeg hylte og skrek, og klarte ikke å kontrollere følelsene mine. Jeg gjorde mange feil den gangen. Jeg ble fort sint og oppfarende, med en «jeg bestemmer-holdning», innrømmer hun.

Det er mye lurere å heller høre med ungdommen hva han eller hun tenker. Vær nysgjerrig på barnet dit, og innby til dialog.

— Bak sinne ligger det ofte redsel, og det er det viktig å være klar over. Så vær klar over at du kanskje må jobbe med bekymringene dine også.

Guro Braskestad

Guro Brakestad er familieterapeut og eier av Samtaleverkstedet.

Sett grenser

— Dagens foreldre er i større grad enn tidligere opptatt av å være kompis med tenåringene sine. Vi har også fått begrepet «curlingforeldre», som handler om å skåne barna fra kjedsomhet eller ubehag, hvor foreldre legger godt til rette for at barna skal få en mest mulig behagelig reise på vei til voksenlivet. Hvor vidt dette gjør de unge bedre i stand til å møte vanskeligheter, motgang og stress kan nok diskuteres, påpeker Guro Brakestad,  familieterapeut i Samtaleverkstedet.

Hun snakker ukentlig med unge mennesker som har flyttet hjemmefra, og det som går igjen hos mange er blant annet flytende grenser. De har savnet en omsorg som satte mer grenser og sa mer nei, da det rett og slett ble for mye de måtte, eller fikk lov til, å finne ut av selv.

— Når barnet vokser opp med en type omsorg som både lytter og anerkjenner følelsene, men som også setter grenser, blir barnet i større grad i stand til å se andre og sette grenser i møte med andre. Mens vokser barnet opp med mer utydeligere eller uklare grenser, kan man som ung og tidlig voksen streve mer med å finne ut av hvor egne grenser går for hva man kan håndtere og ikke, hva som skaper stress, eller hva som egentlig er viktig å bruke tid på av alt som virker viktig, understreker hun.

Det kan derfor være lurt å ta en liten timeout i blant, snakke sammen som voksne, og videre med tenåringene om de ulike triggerpunkter for stress:

— Et generelt tips er å legge en slik samtale til et tidspunkt som alle er forberedt på og enig om, framfor å forsøke å snakke om disse tingene når man er midt i heten eller stresset. Vi mennesker er ofte dårlige på å se ting utenfra når vi står midt i det.

Velg dine ord med omhu

Ifølge tanketrener Line Langaard Solberg er en av tabbene mange tenåringsforeldre går i, at de velger «feil ord». Bruker du ordet  hele tiden, kan det fort oppfattes som mas, noe som fører til at ungdommen lukker ørene. Vil, skal eller kan er bedre ord når du snakker med ungdommen din. Si hvordan i stedet for hvorfor. 

Ofte sier foreldre det vi ikke vil at ungdommen skal gjøre eller være: «Ikke forsov deg», «Ikke sykle for fort» og «Ikke glem ditt og datt». Det er bedre heller å ha fokus på det du vil skal skje, som «Husk gymtøy og matpakke».

— Snakk heller til barna om det du ønsker at skal skje. Prøv å ikke mas for mye. Velg ut hvilke kamper du skal ta. Det er kanskje ikke så farlig at det er rotete i gangen? Kanskje du kan tåle litt kaos så lenge tenåringen er hyggelig og blid?

Vær også oppmerksom på hvordan du selv er. Er du hyggelig og imøtekommende eller sitter du med nesa ned i telefonen, og er sur og stressa? Det er lett å peke på andres feil, men samtidig viktig å se hvordan du selv er også.

—  Det er lurt å bli oppmerksom på mønstre i familien. Hvordan reagerer og kommuniserer dere med hverandre? Oppdager du reaksjonsmønsteret i familien kan du også bli oppmerksom på å gjøre noe annet. Prøv å bytte litt på rollene, og overrask litt med hvordan du møter familien, avslutter Line Langaard Solberg.

Tips til tenåringsforeldre:

1. Finn fram til noen få grunnverdier

Dette kan for noen virke litt svevende og kunstig, men det handler rett og slett om å sammen finne noen grunnverdier som dere holder som viktige uansett livssituasjon. Det kan handle om ærlighet, eller et ønske om å ikke ha tabuer i en familie. Det kan også handle om demokrati, at man skal drøfte større endringer og avgjørelser i fellesskap. Eller kanskje er det å være en «stayer» en viktig verdi; at man ikke bare skal stikke av, eller droppe ut når man møter motgang, men jobbe med hvordan stå i ting – også når livet er vanskelig.

2. Snakk sammen om bekymringene

Noen ganger er foreldre unødvendig bekymret for ting som tenåringene ikke er bekymret for. Det kan handle om ting de voksne har hørt andre tenåringer har vært utsatt for, og som de er redd skal skje med deres egne barn. Noen ganger kan de legge bekymringen til side, altså at tenåringens ønske får fortrinn. Andre ganger kan det være viktig å ta hensyn til den, altså at den voksnes ønske får fortrinn. Det kan gjelde grenser i forhold til bruk av sosiale medier, ulike blogger, vennskap man ser stresser tenåringen, eller at det går for mye tid til lekser.

3. Bli enige om grensene

Tenåringer er såpass store at de gjerne har noe kompetanse på hva mestrer og ikke. Likevel kan i blant en prøveperiode være en god idé, for deretter å evaluere og se hva som er med å skape gode dager med mindre stress, og hva som er med å øke stresset. Noen tenåringer har tidlig lært seg å kjenne etter, si ifra og sette grenser, sørge for jevnlig mat, god søvn og en hvile som restituerer dem. Andre derimot forsømmer lett primærbehovene, og bruker tid på ting som er tappende, eller som skaper mer stress for dem. Alt dette er med å påvirke den psykiske helsen, noe som kan forsterke opplevelsen av å ikke mestre ungdomstiden.

4. Frihet med begrensninger

Mange unge får i dag langt større frihet enn det de kan håndtere, noe som skaper mer stress for enkelte. De fleste av oss, også voksne, liker frihet. Men dersom det mangler rammer, blir vi usikre på hvor grensene går. Slik er det også med tenåringer. De trenger voksne som ser, og derfor våger å si ifra, som ser og derfor våger å reagere og i blant si at nok er nok. Kanskje vil de reagere med sinne eller frustrasjon på noen av grensene der og da, men jeg vet også at mange vil bli takknemlige siden. Takknemlige for at de ikke fikk henge med alle de ville, dersom det var relasjoner som gjorde dem vondt, takknemlig for at de ikke fikk sitte mer enn 70 minutter med lekser, takknemlig for at de ble pushet til én sosial arena i tillegg til å spille spill, eller takknemlig for at aldersanbefalinger ble overholdt. Det å forstå at omsorg også kan inneholde noen nei eller begrensninger, er noe som ikke snakkes så mye om i møte med tenåringens desperate jakt etter det som gir glede eller belønning i øyeblikket. Men jeg håper vi som voksne likevel ikke vil kaste bort pannelappene våre, men våge å ta valg basert på det som gir belønning på lang sikt.

Kilde: Guro Brakestad, familieterapeut i Samtaleverkstedet