Skribent:
Kategori:

Ungdom

Skribent:
Kategori:

Ungdom

Stesøsken forteller: Slik var det å få nye søsken

Omveltningen var stor for Katarina og Ida-Jeanette da de ble stesøsken som tenåringer. I dag er jentene 27 og 25 år, og har et nært forhold.

gode råd for stebarn
Her er Ida-Jeanette Larsen og Katarina Olsen, da 13 og 15 år gamle, under sitt aller første møte.

Når Fredrikstad-jentene Katarina Olsen (27) og Ida-Jeanette Larsen (25) ser tilbake på sine 12 år som stesøsken, eller bonussøsken om du vil, er det med mye glede og stolthet over familiereisen de sammen har tatt.

De var henholdsvis 15 og 13 år gamle, da moren til Katarina fant kjærligheten på ny i Ida-Jeanette og hennes tvillingbror sin far.

Fra enebarn til ste-storesøster

Katarina hadde vært enebarn hele livet, og omveltningen var stor.

– Det vanskeligste var overgangen fra å være enebarn, til å brått være eldre stesøster til to. Spesielt da vi først kom inn i livet til hverandre og vi jentene måtte dele rom. Noe jeg ikke var vant til.

15-åringen hadde jo tidligere kunnet være alene når hun lukket døren til soverommet sitt.

– Det å ha noen på rommet «mitt» å ta hensyn til, når jeg ville spille musikken min på full fres, og aldri føle at jeg kunne være alene, var noe jeg trengte tid til å venne meg til. Men med en god dose tålmodighet fra oss begge fant vi våre løsninger, forteller Katarina.

For Ida-Jeanette ble det også en påkjenning å plutselig ha et eldre søsken.

– Jeg tror det vanskeligste for meg med å få en stesøster var at hun alltid skulle være beskyttende. Og fortelle meg ting jeg selv ikke ville innse. Men i ettertid forstår jeg at det egentlig bare var for å beskytte meg. Hun ville jo ikke at jeg skulle gjøre noe dumt som jeg kunne angre på. Å innse sine feil når man er tenåring er generelt vanskelig, uansett om man er hel- eller stesøsken, humrer hun.

I begynnelsen var Ida-Jeanette hos faren sin annenhver helg, men etterhvert flyttet hun inn på heltid hos far. Deretter delte hun rom med Katarina.

Alt til sin tid

bonussøsken

Forholdet mellom Ida-Jeanette Larsen og Katarina Olsen, nå 25 og 27 år gamle, har vokst seg nært og fint.

Men stesøstrene hadde på ingen måte blitt kastet inn i livene til hverandre. Da de fant ut at foreldrene var et par, tok jentene kontakt via en chattetjeneste, og pratet en god stund før det første møtet.

– Første gang jeg møtte Katarina dro vi til Askim på konsert. Jeg husker jeg var utrolig spent på hvordan hun var i virkeligheten. Fra første øyeblikk følte jeg vi klikket så utrolig godt og kvelden endte med mye latter og prat! Ikke visste jeg at dette bare var starten på et fint søskenforhold, minnes Ida-Jeanette.

Katarina er takknemlig for at foreldrene ga barna rikelig med tid.

– Det viktigste våre foreldre gjorde for oss i begynnelsen, var å gi oss tid og rom til å finne ut av ting på egenhånd. Enten om det var i forhold til løsning av krangler, til fordeling av tid på badet om morgenen, og diskusjoner om hva vi skulle lage til middag. Vi fikk rom til å først og fremst utvikle et vennskap til hverandre, noe som gjorde steget fra venner til søsken, mye enklere, sier Katarina.

– Prat med barna på forhånd

Den store samtalen om at de skulle få stesøsken, uteble. Selv om de ikke ser tilbake på sin historie med tanker om at ting burde vært gjort annerledes, ser de at det kan være lurt for andre.

– Jeg vil jo anbefale foreldre å ta den praten med barna sine og forberede dem på at de skal få et stesøsken. Forklar barna at respekt og tålmodighet er nøkkelen til et bra søskenforhold. Den har vi testet og se hvor det har ført oss i dag! Vi har et utrolig sterkt bånd. Jeg tror man bare må være åpen om hele situasjonen og ta avgjørelser sammen, og sette regler sammen, sier Ida-Jeanette.

God kommunikasjon mener jentene er nøkkelen i ethvert familieforhold, så de råder om å være ærlige med hverandre.

– Ikke vær redd for å snakke om følelser med barna, og ha en kontinuerlig åpen dialog i familien. Med tålmodighet, åpenhet og tid, vil de fleste floker som dukker opp løsne av seg selv, legger Katarina til.

Stesøstrene mener god kommunikasjon og åpenhet er nøkkelen til et nært forhold. Foto: privat

Felles interesser var avgjørende

Stesøstrene er tydelige på at det ikke alltid er en lett situasjon å befinne seg i som stesøsken. Det kan oppleves som både forvirrende og stressende, samt føles urettferdig på mange måter.

Derfor er det ekstra viktig at man tidlig prøver å finne felles interesser.

– Forsøk å finne noe dere har til felles, enten om det er noe dere begge liker. Noe dere begge gjør i hverdagen, eller rett og slett at dere kjøper den samme hårsprayen. Det trenger ikke å være de store tingene som kan bygge et forhold, men alle de små. For meg og søsteren min var det vår kjærlighet for musikk og mote som knyttet oss sammen, forteller Katarina.

En berikelse for livet

Begge jentene mener at det å være stesøsken kan bety veldig mye, hvis man bare gir det en real sjanse.

Katarina er i dag stolt fadder og tante for stesøsternes to barn.

– For alle dere der ute slik som meg, som kanskje har vært enebarn helelivet, og som nå befinner dere med en eller flere ekstra personer på rommet deres, når dere lukker igjen døren: Gi de en klem, og fortell dem at «dette skal dere finne ut av». For hvis dere er riktig heldige så kan den sjansen være den beste dere fikk i livet, sier Katarina og fortsetter:

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med titler som «storesøster», «tante» eller «fadder», men har nå æren av å bære alle tre. Som verdens stolteste storesøster til en bror og en søster, som tante og fadder til min stesøsters to vakre barn.

Råd fra Bufetat – Gi barna tid

– Stesøsken kan absolutt bli en ressurs og glede i livet til hverandre. Det kan knyttes nye vennskap, og noen barn får søsken som de har drømt om. Familien utvides, og kan bli en gjeng som har det fint og morsomt sammen, sier Line Lise Helledal, psykologspesialist og enhetsleder for Familievernkontoret på Nedre Romerike.
Mange opplever at de introduseres for nye interesser, og noen kan støtte hverandre mot de «teite» voksne.

– Vennskap mellom stesøsken kan bli varig og tette, og en ressurs for resten av livet. Selv om det kan være konflikter, er dette noe som kan løses og livet kan gå videre. Får man til dette, er det mye god lærdom å ha med seg videre, påpeker Helledal.

Line Lise Helledal er psykologspesialist i Bufetat.

Sett av godt med tid

Men det betyr ikke at man som foreldre kan forvente at barna umiddelbart selv skal se den positive siden.

– Jeg tenker at tid er det viktigste poenget her. Barnet har ikke valgt å komme i denne situasjonen, og barn sørger etter brudd i familien.

Gi derfor barna god tid til å venne seg til den nye situasjonen før nye partnere og stesøsken introduseres, og at den nye hverdagen får sette seg før de hilser på stesøsken.

Helledal minner om at det tar lang tid å bli ordentlig kjent med nye mennesker. Derfor kan det være fint å begynne med å gjøre noen aktiviteter sammen over begrenset tid, og vente med overnatting.

– Det å dele bad, kjøkken, vaner og rutiner er ganske intimt, og kan bli vanskelig for barn som ikke kjenner hverandre så godt.

Det kan også være fint at de voksne legger til rette med aktiviteter og noe å ha felles fokus på, slik at man kan dele positive opplevelser og så gå hvert til sitt igjen på slutten av dagen.

– Ikke introduser stesøsken med store forventninger om at dette skal bli et familiemedlem, men la veien bli til mens man går, råder Helledal.

Et annet vanskelig tema dreier seg ofte rundt rettferdighet; hvem skal få hvor mye og når.

– Her kan gaver og oppmerksomhet fort bli et symbol på kjærlighet, og bli et sårt tema. Dette gjelder også alenetid med mamma eller pappa. De fleste barn som er medlemmer av en nyfamilie ønsker også å ha litt tid for seg selv med foreldrene av og til, forteller Helledal.

Hun råder også om hvor viktig det er å ikke påtvinge barn en intimitet de ikke ønsker.

– Noen stesøsken må fort dele soverom, noe som kan oppleves rart når du ikke har valgt det selv. Dette kan også være et tema hvis stesøsken er ungdom og blir utsatt for nærhet de selv ikke ønsker. Det er viktig at barn og unge selv kan få regulere dette, sier Helledal.

– Ikke glem familien som var

Helledal kan fortelle at barn ofte ønsket at foreldrene skal ha det bra, og derfor er det tidvis vanskelig for dem å uttrykke hva som er strevsomt. Nettopp fordi barnet er redd for at foreldrene skal bli lei seg.

– La barnet holde på det som er viktig for seg, slik at ikke alle rutiner og tradisjoner blir nye og tilpasset den nye familien. Barn trenger lydhøre foreldre, råder Helledal og legger til:

– Man regner at det tar flere år før en nyfamilie er etablert. Vær derfor tålmodig, og legg til rette etter barnets behov, så kan stesøsken bli en berikelse for hverandre.
Stesøsken kan bli en påminner om familielivet som gikk tapt. Det kan være vanskelig for barn og unge å se at mamma eller pappa knytter seg så nært til andre barn. Noen foreldre bor også mer tid med stesøsken enn med egne barn. – Det må være lov å snakke om familien som var – og som fortsatt består – selv om de biologiske foreldrene ikke er kjærester lenger, råder Helledal.

Gode tips for stesøsken og foreldre:

  • Snakk åpent og ærlig med barna, både på forhånd og kontinuerlig.
  • Tilrettelegg for aktiviteter og felles interesser, uten å pushe intime grenser i starten.
  • Vær nøye med alenetid med foreldre og søsken, både biologiske og nye.
  • Lag rom for gode samtaler om familien som var, og oppretthold enkelte tidligere vaner og rutiner.
  • La barna bli kjent på sine egne premisser, og la dem finne ut av banale diskusjoner og krangler selv.