Kategori:

Ungdom

Kategori:

Ungdom

Sette grenser for tenåringen

Å sette grenser behøver ikke bety at du må være autoritær, streng og kjip mot barnet ditt. Her er rådene til deg som er tenåringsforelder.

Sette grenser for tenåring
Grenser skaper trygghet for tenåringer. Vær derfor ikke redd for å fremdeles bestemme, selv om barnet blir eldre og mer selvgående. Foto: iStock
Line Langaard Solberg

Tanketrener og forfatter Line Langaard Solberg. Foto: Bente Høegh

Mitt inntrykk er at mange av dagens foreldre synes det er vanskelig å sette grenser, sier Line Langaard Solberg, tanketrener og forfatter av boken Hjelp! Tenåring i huset.

Hun nevner flere grunner til at det kan være tøft å skulle sette ned foten for barnet sitt: Som foreldre vil vi gjerne være venner med barnet vårt, og føle oss som ålreite foreldre. Kanskje orker du ikke å ta diskusjonen akkurat når det trengs, og kanskje tenker du at du «slippe» tenåringen når han eller hun har blitt så stor?

— Når du som mor eller far skal sette grenser, er det lett at ungdommen tenker: «har du ikke tillit til meg?» 

Den er det ikke så lett å få slengt tilbake, ifølge Langaard Solberg. Allikevel mener hun at vi må gjøre en innsats for å være en tydelig voksenperson i ungdommens liv. Så lenge barnet bor hjemme, må du tørre å si nei, selv om det er ubehagelig.

Se på deg selv som leder av en flokk. Lederrollen innebærer at du noen ganger må ta upopulære avgjørelser for å beskytte eller styre flokken. Det innebærer at du kan få reaksjoner på avgjørelsene uten at du tar reaksjonene personlig.

— Dette er en av våre viktigste oppgaver som foreldre – fordi det skaper trygghet. I en verden der alt er åpent og uforutsigbart, er grenser viktigere enn noen gang. Du skal være den voksne, det er din rolle.

Hun understreker at å tøye grensene er en del av ungdoms utvikling. Og som forelder er det viktig å være konsekvent i grensesettingen.

— Mange ungdom er gode til å forhandle og argumentere. Og da kan man lett bli vaklende i stormen. Det kan hjelpe å minne oss på at det er vårt ansvar som mor og far å sette grenser. Tydelige regler skaper trygghet, og på denne måten lærer du tenåringen å passe på seg selv. Hvordan skal barnet lære å beskytte seg selv om de ikke opplever grensesetting hjemme?

Å sette grenser behøver ikke bety at du må være autoritær, streng og kjip mot barnet ditt. Det holder å være tydelig og konsekvent.

— Det er vårt ansvar å sette grenser så ungdommen har det bra. Tegn på at ungdommen ikke har det bra er mangel på sosialt liv, søvnmangel, matlyst og dårligere karakterer på skolen. Om dette endrer seg over tid er det viktig å snakke med ungdommen. Kontakt også helsesøster, lærer og fastlege for en sjekk. Finnes det psykolog på skolen, er også det en fin mulighet, tipser Line Langaard Solberg.

Dekker ditt daglige behov

Dekk ditt daglige Omega-3 behov, med Möller's Den Originale Omega-3 kapsler.

Les mer
Lars-Halse-Kneppe

Lars Halse Kneppe jobber som psykolog ved flere videregående skoler i Oslo.

— En del av ungdomstiden

At foreldre synes det er vanskelig å sette grenser for sine tenåringer, bekreftes av Lars Halse Kneppe, psykolog ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

— Jeg tror alle foreldre strever med grensesetting, enten om det gjelder innetid, skjermtid eller rusmidler. Det er en del av ungdomstiden å pushe grenser, og ulike ungdommer utfordrer ulike typer grenser.  Å sette grenser er alltid noe som kan oppleves å true relasjonen siden det så lett kan ende i en diskusjon som ender i krangel, men det er utrolig viktig å huske at grenser også er ment å beskytte barna, forklarer han.

Hvis du flytter grensen, flytter du også grensen for hva det er som de må gjøre opprør mot. Det er viktig å huske på, siden det nesten er umulig å sette en grense som de ikke vil utfordre.

— Og det å ikke sette grenser kan også være en trussel mot relasjonen, siden jeg møter mange som ungdommer som også etterlyser mer grenser og føler at de måtte bli for fort voksne siden de måtte sette egne grenser, som for mange oppleves som utrygt.

Ungdom trenger grenser, det er det som gjør det trygt å være ungdom.

— Men jeg er mer opptatt av hvordan man kommer frem til grensene og her tror jeg det kan være viktig å ikke bli for tidlig opptatt av å bli enige, siden det ofte tvinger samtalen inn i rammene for en diskusjon. Det viktige er å bli kjent med hverandres opplevelse og det er lettere før man forsøker å bli enige om noe. Det bidrar også til at ungdommen får en opplevelse av først å bli hørt, som igjen gjør det mer sannsynlig at de aksepterer grensene på et vis. Til meg klager de oftere på at de ikke blir lyttet til enn av grensene nødvendigvis er for strenge.

De vanligste tabbene tenåringsforeldre gjørLes også:De vanligste tabbene tenåringsforeldre gjør

Involver deg i barnets liv

Heller ikke Line Langaard Solberg mener grensesetting går utover den gode relasjonen du har med barnet. Men én ting bør du ha i bakhodet når det gjelder vennskap med barnet ditt:

— Husk at dette vennskapet skiller seg fra vennskap med jevnaldrende fordi foreldreskapet ligger i bunn. Jeg ville for eksempel aldri snakket om mine personlige «voksenproblemer» med barnet mitt. Det er fort gjort å bli «for kompis», og det er noe du bør passe deg for, advarer hun.

Og ja, grensesetting kan selvfølgelig også skape konflikter. Her handler det mye om hvordan du kommuniserer med ungdommen din. Rådene er klare:

— Involver deg, vær interessert og vis forståelse for tenåringens hverdag –  uten å fordømme.

Husk også å være en god rollemodell for barnet. Har du telefonen i hånden, snakker du i den i bilen, svarer du på mailer mens du er sammen med ungdommen din?

— Vær åpen på tilbakemeldinger du får fra barnet. Sier ungdommen at du er sur og kjeftete, prøv å ta det innover deg og gjør det du kan for å forbedre deg.

Og prøv å møt utfordringene med en dæsj humor:

— Det er lett å bli rasende når du blir møtt av sekker og sko som ligger strødd utover gulvet. Men hva med å angripe det på en annen måte neste gang?

Alt trenger ikke være så alvorlig, så velg dine kamper med omhu.

Ull til større barn

Langermet, tynn ullgenser i Svanemerket 100% myk og kløfri merinoull.

Les mer

De vanligste konfliktområdene:

Skjermtid

Dataspill er vanedannende. Mange sitter på skjermen i mange timer i strekk, og da er det lett å bli urolig og irritabel. Derfor er vi som foreldre nødt til å regulere dette for dem. Snakk med ungdommen om dette, samtidig som du viser forståelse for at det er her ungdommen kommuniserer med vennene sine. Sett også grenser for bruk av tv og mobilbruk om kvelden. Det er ikke noe galt i å kjede seg, det gir rom for kreativitet. Det ytre presset fra sosiale medier og venner er stort, og du tenker kanskje at du har lite å stille opp med. I stedet for å si til deg selv at du ikke har noen påvirkning, kan du minne deg selv på følgende: Nettopp fordi dette presset er så sterkt, er din rolle som mor eller far viktigere enn noen gang. Selv om ungdommene blir påvirket av venner, TV og sosiale medier, så har du den største påvirkningskraften. Det forutsetter at du involverer deg i livet hans. Lær om interessene hans eller hennes, spill dataspill med tenåringen, se på de samme seriene og YouTube-videoene. Jo mer du kan stimulere de interessene både du og den unge har – og jo mer kjent du blir med vennene – desto større påvirkningsmuligheter har du. Tvil ikke på at regulering av spillingen er nødvendig og mulig også i tenårene. Det er fortsatt du som bestemmer.

Alkohol og andre rusmidler

Loven sier at du skal være fylt 18 år før du kan drikke alkohol, det vet alle. Politiet og skolene oppfordrer ungdomsforeldre til å være til stede, følge med og ha nulltoleranse for alkohol. Foreldrene blir oppfordret til å snakke sammen om problemet med drikking når barna begynner på ungdomsskolen, og til å lage avtaler om felles grenser. Allikevel er det ikke enkelt. Mange foreldre ser gjennom fingrene med at barna drikker før de er 18 år. De er ofte mer engstelige for narkotika og har mer fokus på dette rusmiddelet. Mange foreldre har selv erfaring med å nyte alkohol fra de var ganske unge, og vurderer det som mindre farlig eller mer vanlig.  Når det gjelder andre rusmidler som marihuana og hasj, er det en helt annen holdning blant de voksne. Vi er forholdsvis tolerante når det gjelder alkohol, mens vi er mye reddere – og strengere – når det gjelder andre rusmidler. Du kan gjerne være åpen om dine bekymringer angående alkohol og narkotika og spørre henne om hvor mye hun vet om dette. Du lurer kanskje på hvor mye hun vet om følgene av tidlig debut eller hva som er trenden i vennemiljøet.

Være alene hjemme

Mange ungdom ønsker heller å være alene hjemme enn å være med foreldrene på hytta. Sier foreldrene nei til dette, kan barnet anklage foreldrene for å ikke stole på han eller henne. Det er ingen enkel situasjon. Mange ungdomsfester som har gått over styr, har startet med små vennetreff der det slett ikke var meningen at andre skulle trenge seg på. Da er det viktig å ikke bare legge skylden på den som har invitert, men også på de som er kommet uanmeldt. I tillegg er det viktig at vennene stiller opp for hverandre og tar konsekvensene sammen. Du kan for eksempel være tydelig på ditt standpunkt om at hun ikke har lov til å drikke alkohol før hun er 18 år. Samtidig er det viktig å vise henne at du kjenner virkeligheten der ute, at du vet hvilket press det er, og presisere at hvis noe skulle skje, så er du alltid, alltid der for henne. Du forholder deg rolig og ikke-dømmende, kjefter ikke eller lager scener. Du vil jo være den hun ringer til, og du vil også være den vennene ringer til om uhellet er ute og de trenger hjelp. Det kan skje før du aner. Hvis du ikke har snakket om dette på forhånd og åpnet opp for at du er en voksen som tåler å være der for dem, kan du være den som sist får vite hva som har skjedd.

Innetid

Det er du, som ungdommens nærmeste, som setter rammene for tenåringen din: Når han skal få lov til å dra på fest, eller når hun skal få dra på overnattingstur uten voksne. Samtidig er det viktig at tenåringen føler at hun får frihet og medbestemmelse. Hun trenger å føle at hun blir tatt på alvor, at hun blir lyttet til, respektert for sine meninger, forstått og sett. Det er en vanskelig balansegang mellom å ha for løse og for stramme tøyler. For å sette grenser om innetid i helgene, kan du ta i bruk forhandlingsteknikk. Først kan du bestemme deg for hva som er rimelig innetid. Foreslå så et tidspunkt som er en time tidligere enn det. Så forhandler du og tenåringen om hva som er rimelig innetid. Når du nærmer deg din absolutte grense, lander du på den. På denne måten har du kommet tenåringen i møte, og han/hun har fått være med å bestemme. Men når tidspunktet først er satt, er det viktig å være konsekvent.

Søvnvaner

Tenåringer har behov for 9 timer og 15 minutters søvn hver natt for å ha nok energi til å komme seg gjennom dagen. Det går ikke så bra uten nok søvn. Da blir immunforsvaret dårlig, tenåringen blir ekstra irritabel og det går utover skolen. Mange kommer inn i en «ungdomssturnus» der de sover om dagen og er våkne opp natta. Da blir det vanskelig å legge seg søndag kveld, og vanskelig å komme seg på skolen på mandag.  Skjer dette helg etter helg, er det lurt å minne om at dere er en familie, og at man må delta i fellesskapet. Mange foreldre slipper helt opp på innetidene når tenåringene deres starter på videregående skole. De er ikke villige til eller orker ikke ta kampene lenger. Når vi vet hvor mange timer søvn ungdom trenger, er det nødvendig at vi fortsatt setter grenser og følger dem opp. En måte å gjøre det på er å forhandle frem når de skal stå opp, ikke når de skal legge seg. Å få dem opp er nemlig det viktigste for å unngå at de snur døgnet. Foreslå at dere lager en hyggelig frokost på et bestemt tidspunkt søndag formiddag. Da må tenåringen også stå opp og komme til bords, selv om han er trøtt og sur. Og når barnet går på ungdomsskolen kan du kreve at barnet går på fest kun en av helgedagene, og holder seg hjemme den andre dagen. På denne måten blir ikke hele uka preget av søvnmangel og slitenhet.

Kilde: Hjelp! Tenåring i huset av Line Langaard Solberg. 

Husk:

  1. Bryte mønstre! Gjør eller si noe annet enn det du pleier.
  2. Vær anerkjennende. Vis forståelse, varme og interesse og vær lyttende.
  3. Vær tydelig. Gi kort og klar informasjon om grensen.
  4. Vær konsekvent.
  5. Minn deg selv på oppgaven din – at du er den voksne.