Skribent:
Kategori:

Spedbarn

Skribent:
Kategori:

Spedbarn

Skal barnet få mors eller fars etternavn?

Det skrives mye om hvilket fornavn barnet skal få. Men også etternavnet kan by på hodebry. For skal babyen føre mammas eller pappas slektsnavn videre?

Skal barnet få mors ellers fars etternavn?
Skal barnet få mors eller fars etternavn, den andres etternavn som mellomnavn, eller bindestreksetternavn som «tvinger» inn begge etternavnene? Foto: iStock

Frem til navneloven likestilte kvinner og menn i 1979, fikk nyfødte barn automatisk farens etternavn. Nå kan foreldrene selv velge hvilket etternavn barnet skal få. Hvis de ikke sender Folkeregisteret melding om valget før det fyller seks måneder, får barnet automatisk morens etternavn.

For mange kan valget by på lange og vanskelige diskusjoner:

Skal barnet få mors eller fars etternavn, den andres etternavn som mellomnavn, eller – siden det ble tillatt i 2013 – et bindestreksetternavn som «tvinger» inn begge etternavnene?

Ømfintlig tema

– Vi har flere etternavn i slekta som har dødd ut fordi ingen barn har fått dem. Og det har vært diskusjoner om vi burde ta opp de navnene for å videreføre dem. Men hverken jeg eller barna har gjort det, sier Birger Sivertsen.

Forfatteren av blant annet bøkene Navneboka, Guttenavn og Jentenavn er altså slett ikke ukjent med problematikken rundt hvilket etternavn barnet skal få.

– Valget av etternavn kan være et ømfintlig tema, ja, sier han, og forteller at løsningen han og kona valgte, har løst dilemmaet i deres familie på en grei måte.

– Det ble aldri noen stor strid hos oss. Begge våre felles døtre fikk Kristinsdatter som mellomnavn – kona mi heter Kristin. På den måten ble begges navn på sett og vis videreført. Og da vår yngste datter Mia fikk en datter, fikk hun igjen Miadatter som mellomnavn, forklarer han.

Omega-3 til babyen

Møllers Pharma Min Første Tran inneholder de viktigste og naturlige Omega-3 fettsyrene EPA og DHA.

Les mer

Tok et helt nytt navn

Ida Monsen og Vegard Hauge tok et nytt etternavn før de skulle gi navn til datteren Sara.

Ida Monsen og Vegard Hauge valgte en helt annen løsning. Da de fikk datteren Sara i februar, ble hun hverken registrert som Hauge eller Monsen, men som Vigeland.

– Moren til Vegard heter Vigeland. Det er et spesielt navn, og vi ønsket å ta opp det også før vi fikk barn. Da Sara skulle komme, fikk vi endelig en anledning til å virkelig sette oss ned for å finne ut hvordan vi skulle gjøre det, sier hun.

Ida Vigeland-Hauge, som hun nå heter, forteller at det heller ikke hos dem var noen strid rundt navnevalget – egentlig var det hun som ivret mest for å ta Vigeland-navnet.

– Jeg vurderte å hete Monsen-Vigeland selv, og la Sara hete bare Vigeland. Men det syntes Vegard ble rart. Da vi falt ned på Vigeland-Hauge, ble det altfor mange navn. Det står mange nok navn på postkassa vår som det er, sier hun.

-Sen-navnene går sterkt tilbake

At datteren til Monsen og Hauge i hvert fall ikke fikk etternavnet Monsen, er helt vanlig, forteller navneforsker Olav Veka.

Antallet patronymer – såkalte -sen-navn – er nemlig i sterk tilbakegang. Mens over 63.000 het Hansen til etternavn i 1994, er det i dag «bare» rundt 50.000.

– Det skyldes nok at -sen-navnene er så lite individualiserte. Hvis du presenterer deg som Olsen, gir ikke etternavnet så mye å snakke om. Navnet gir ikke noe signal om hverken geografi eller slekt. Derfor velger folk med sen-navn oftere å bytte til for eksempel et gårdsnavn, forteller Veka, som blant annet har skrevet boka Norsk etternamnleksikon.

Behandler sår hud

Er basert på 25 % sinkoksid som gir huden god beskyttelse og forebygger bleieutslett.

Les mer

Mange velger begges etternavn

Mens Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører en rekke statistikker over fornavn, vet de egentlig lite om hvordan nybakte foreldre velger etternavn til barnet.

Da forrige undersøkelse ble gjort i 2003, svarte 72 prosent av de spurte at det var best å gi barnet farens etternavn, enten alene eller med morens navn som mellomnavn. Men som navnestatistiker Jørgen Ouren sier: I denne sammenheng er 16 er altfor lenge til å kunne si noe om dagens situasjon.

– Det vi vet, er hvor mange barn som får et mellomnavn, og et bindestreknavn. 53,3 prosent av nyfødte i 2018 fikk mellomnavn, og 8,4 prosent fikk bindestreknavn. Vi må anta at det i de aller fleste tilfellene dreide seg om begge foreldrenes etternavn, sier navnestatistiker Jørgen Ouren i SSB.

Han minner om at et «mellomnavn» er definert som et navn som personen kunne ha hatt som mellomnavn.

– Sannsynligvis kan de to tallene nesten summeres. Det vil si at over 60 prosent av nyfødte i fjor fikk bindestreknavn eller mellomnavn, sier han.

Utsetter bare «problemet»

Navneforsker Olav Veka. Foto: Privat

Selv om både Birger Sivertsen og Olav Veka understreker at det er foreldrenes valg hvilket etternavn barnet skal få, er begge to i utgangspunktet skeptiske til bindestreksetternavnene.

– De navnene blir lange og ganske upraktiske. Alle som har reist med fly, vet hvor nøye flyselskapene er på at navnene er riktige og hvor dyrt det er å endre dem hvis noe ble feil i bestillingen, sier Veka.

– Men mange foreldre syns nok det er viktigere å ta vare på slektslinjene enn å ta praktiske hensyn, legger han til.

Sivertsen trekker fram et annet poeng:

– Når deres barn igjen får egne barn, vil mellomnavnet forsvinne. Og mange vil nok også løse opp bindestreken. Ellers vil jo det nye barnet – deres barnebarn – bli sittende igjen med et ekstremt langt navn. Så de nye konstruksjonene utsetter bare «problemet», sier han.

Etternavnet skjemmer ingen

Når det gjelder råd til blivende foreldre som slettes ikke klarer å bli enige, har ingen av navneekspertene noe godt råd. Dere må rett og slett snakke godt sammen, og finne et navn som begge kan leve med.

Birger Sivertsen minner likevel om at foreldrerollen kommer til å by på langt viktigere problemstillinger enn denne.

– Jeg tror ikke det er etternavnet som former folk eller livet deres, sier han, og forteller en historie som kanskje kan få selv de mest låste navnediskusjoner til å ebbe ut i en konklusjon om at valget kanskje tross alt ikke er verdt så mange og lange diskusjoner:

– En forsker jeg kjente ville sjekke hvor mye folk fikk med seg når man presenterer seg i selskaper. Så han presenterte seg slik: «Jeg heter Magnar Olsen, det skrives med w og uttales Løvenskjold.» Ingen reagerte, men sa bare «gleder meg». Og senere i selskapet spurte de etter Løvenskjold, sier forfatteren og humrer.

Egne regler for sjeldne etternavn

  • Dere kan fritt gi barnet deres egne etternavn eller etternavn barnets forfedre/-mødrene har brukt, tilbake til tippoldeforeldrene.
  • Det er også fritt fram for å gi barnet et annet etternavn, så sant minst 200 andre personer i Norge har samme etternavn.
  • Det samme gjelder hvis ingen andre er registrert med etternavnet – så sant det ikke bryter med en del andre krav.
  • Hvis dere vil gi barnet et etternavn som færre enn 200 personer har, må dere søke.
  • Dere kan lese mer om reglene i Navneloven.

Mellomnavn og etternavn

Selv om mange tenker at barnet Kari Olsen Hansen har to mellomnavn, er det offisielt ikke riktig.

  • Hver person kan bare ha ett etternavn. I eksemplet over blir Olsen et mellomnavn.
  • Hvis foreldrene vil at Kari skal ha både Olsen og Hansen som etternavn, må de bruke bindestrek, slik: Olsen-Hansen.

Mellomnavn og etternavn

Selv om mange tenker at barnet Kari Olsen Hansen har to mellomnavn, er det offisielt ikke riktig.

  • Hver person kan bare ha ett etternavn. I eksemplet over blir Olsen et mellomnavn.
  • Hvis foreldrene vil at Kari skal ha både Olsen og Hansen som etternavn, må de bruke bindestrek, slik: Olsen-Hansen.