Kategori:

Skolebarn

Kategori:

Skolebarn

Skolevegring: Dette bør du gjøre hvis barnet ikke vil gå på skolen

Hodepine og magesmerter er gjerne de første tegnene på skolevegring. Her er rådene til familier som sliter.

Trude Havik

Trude Havik er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Foto: Jeanette Larsen

Det er viktig å oppdage og ta tak i skolevegring på et tidlig tidspunkt. Dette angår både foreldre og skolen, som må ha verktøy til å håndtere barn som ikke vil gå på skolen, sier Trude Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad i spesialpedagogikk, med tema skolens rolle i skolevegring. Hun har erfaring fra PP-tjenesten og har jobbet i grunnskolen som lærer og spesialpedagog. I tillegg har hun skrevet boka Skolefravær – Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. 

Havik forteller skolevegring ikke er en diagnose, men det finnes noen kriterier som kan være en hjelp for å vurdere om eleven har skolevegring, og ikke skulk eller foreldremotivert fravær.

Skolevegring handler ofte om barn som opplever ubehag av å skulle gå på skolen. Det kan være at årsaken psykisk, men forhold i skole og hjem må også kartlegges. De første tegnene til skolevegring er at barnet utvikler somatiske plager som hodepine, magevondt og kvalme.

– Fravær forårsaket av diffuse plager som hodepine og magesmerter er høyt. Det er mange faktorer som påvirker det som kalles skolevegring, men det typiske er at psykiske plager gir seg uttrykk som somatiske plager hos barnet.

Hun understreker at fravær forårsaket av sykdom og elever som ulike årsaker skulker, ikke regnes med i denne sammenhengen.

Kan oppstå allerede i barnehagen

Havik forteller at skolevegring kan oppstå i alle aldre, og at du kan se tegnene på at barnet kommer til å slite med skolevegring allerede når de går i barnehagen.

– For noen barn kan det være vanskelig for å løsrive seg fra omsorgspersonen allerede når de går i barnehagen, og barnet har et tilbakevendende ønske om å være hjemme. Dette kan være et tegn på fremtidig skolevegring. For mange starter problemene med skolevegring i overgangen barnehage til første klasse, sier pedagogen.

For mange blir denne overgangen fra barnehage til skole stor, og dette er det viktig å forberede barnet på.

– I barnehagen er det foreldrene som bestemmer om barnet skal gå eller ei, og familien kan ta fri når det passer dem.  I skolen er det ikke slik, og det er viktig at barnet blir klar over det. Det siste året i barnehagen kan du forberede barnet på dette ved at barnet ikke får bestemme om det skal i barnehagen eller ei. Dette kan gjøre overgangen til skolen lettere for barnet.

Hun legger til at alle overganger i barnets liv kan være en kritisk fase når det kommer til skolevegring. I tillegg kan overgangen fra barnehage til skole, overgangen fra fjerde til femte klasse og fra barneskole til ungdomsskole og over i videregående være krevende for sårbare barn.

Frykt gir smerter i kroppen

Men hvordan vet man om barnet virkelig plages med magevondt og hodepine, eller om det egentlig er en angst for skolen som ligger til grunn for fraværet?

– Det viktigste skillet er om plagene går over når barnet kommer hjem eller får beskjed om at de slipper skolen. Da kan det betyr at det er snakk om skolevegring. Men sliter barnet med somatiske plager, det det samtidig som de går på skolen viktig å bli utredet hos lege, sier Havik.

Mange har en frykt for noe som skjer i skoletiden. Rådet er å kontakte skolen så fort som mulig.

– Be om et møte. Har noe har skjedd? Spør skolen om de vet om noe. Her er det viktig kartlegge bredt. Er det små ting som skolen lagt merke til, noe som skjer i timen eller i friminuttene?

Kanskje er barnet ensom, blir mobbet eller opplever andre vonde ting? Nøkkelen er å utforske og be skolen om hjelp. Da kan man stoppe det.

– Hvis ikke det er snakk om helseplager, er det nærliggende å tro at det er psykiske årsaker til problemet.

Da kan problemet være redsel for noe som skjer i skoletiden, og det bør kartlegges i samarbeid med skolen.

– Men vær oppmerksom på at årsaken kan også være noe på hjemmebane som barnet sliter med. Det kan være problemer i parforholdet til foreldre, skilsmisse eller et nytt søsken. Slike ting kan være medvirkende grunner, understreker Havik.

Ond sirkel

Lar du barnet få lov å være hjemme, kan det bli enda mer problematisk. Det kan fort utvikle seg til mer fastlåst skolevegring om barnet er mye hjemme.

Ifølge førsteamanuensis Trude Havik er det slik at fravær avler fravær, og at det blir tyngre å komme tilbake til skolen om barnet har vært bort en stund.

– Det blir som med oss voksne i jobb. Det er alltid tyngre å komme tilbake etter en ferie. For en som sliter med skolevegring er det vanlig å være redd for spørsmål fra andre, redd for å skille seg ut fra de andre og redd for at de ikke skal følge med faglig og sosialt.

Hun understreker at læringsmiljøet på skolen, det sosiale med medelever og kontakten med lærere er avgjørende i denne sammenhengen. Skolevegring kan i noen grad forebygges om læringsmiljøet er godt.

– Som regel er det en redsel for noe som gjør at barnet holder seg unna skolen. Da er det viktig å forstå, og finne ut av hva barnet er redd for. Det blir som med angstterapi, det er viktig at personen møter det han eller hun er redd for, gradvis tilnærming til det de er redde for, sier hun.

Om barnet holdes borte fra skolen over lang tid blir det hengende etter, både faglig og sosialt. Og da blir det enda vanskeligere å komme tilbake etterpå. I tillegg øker redselen for å møte det de frykter i skolen.

Derfor er rådet annerledes enn ved «vanlig fravær». Vi er opplært til at man ikke skal gå ut om kvelden om man ikke har vært på skolen. Med skolevegring er det annerledes.

– Det er heller slik at du som forelder bør sørge for at barnet holder kontakt med jevnaldrende på fritiden. Møtes man i helger og på kveldstid, blir terskelen mindre for å komme tilbake til skolen. Det sosiale betyr så mye, så den vanlige regelen gjelder ikke her.

Mange er høysensitive

Trond Haukedal

Trond Haukedal er psykolog, forfatter og foredragsholder.

– Skolevegring handler ikke om skulk, men at om at barnet ikke mestrer en situasjon og derfor ikke har lyst til å gå på skolen. Da er det vanlig med unnskyldninger for å ikke gå. Det kan være magevondt eller hodepine, sier psykolog Trond Haukedal, som holder foredrag for foreldre om skolevegring og drop-out-problematikk.

Hans erfaring er at mange sliter med å komme seg på skolen er høysensitive, og at dette ikke er tilfeldig.

– Hverdagen i skolen kan bli for stressende, inntrykksfull og krevende for sensitive barn. Der har de begrensede muligheter til å trekke seg litt unna for å sortere, forankre og balansere inntrykkene, sier han og fortsetter:

– Særlig sensitive barn har egentlig en sterk motivasjon til å gå på skolen, men de vegrer seg fordi problemene har bygget seg opp over tid. Det kan være trettenåringen som har presset seg over tid, og så er plutselig nok er nok.

Hamsterhjul

Haukedals erfaring er at svært mange barn og unge opplever Norge 2019 som et hamsterhjul. Og hvem ramler først av? Jo, de sensitive barna.

– Dette er fordi samfunnets verdier ikke matcher deres indre verden av hva som er viktig og hva som er rett og galt. Samfunnet former «generasjon-prestasjon» helt fra barnehagen, og skolen oppleves som en konkurransearena, mener han.

Derfor mener han at hverdagen i barnehage og skole bør være tilrettelagt for disse barna.

– Norsk skole og familieliv er lagt opp til ytre perspektiver og høyt tempo. Men dette blir helt feil for de særlig sensitive, fordi følelser er i utgangspunktet langsomme i sin natur og indre motivert.

Når barnet vegrer seg for å gå på skolen, er det en ekstra utfordrende å være foreldre. Men prøv å vis forståelse, uten å presse altfor hardt:

– Ta heller med barnet i dialog. Hva tenker du om dette? Hvilke regler skal vi ha? Inkluder barnet i mulige løsninger, og inngå avtaler i fredstid.

Dette bør du si til barnet

Førsteamanuensis Trude Havik har også forståelse for at det er vanskelig å være forelder til en som ikke vil gå på skolen.

– Dette er svært slitsomt for foreldre, og mange blir sykmeldt selv på grunn av den vanskelige situasjonen. Da jeg intervjuet foreldre til skolevegrere som en del av doktorgraden min, fortalte mange at de følte skam og skyld på grunn av situasjonen, sier hun og fortsetter:

– Som foreldre er det naturlig å bli frustrert over skolevegring, og det kan gå utover ens egen jobb. Vær åpen om situasjonen, så arbeidsgiver kan tilrettelegge for at du for eksempel kommer litt senere når det er behov for det.

Havik understreker at samarbeidet mellom skole og hjem er utrolig viktig, og at alle har et ansvar for å bedre situasjonen.

– Det er ikke enkelt, men det er mulig å snu det hvis man starter tidlig nok og har en åpen og god dialog med skolen og andre hjelpeinstanser som er involvert.

Anerkjenn barnets følelser

Som forelder er det viktig at du anerkjenner barnet for opplevelsen av det som er vanskelig. Samtidig bør du få fram at du som foreldre har plikt til å sende barnet på skolen.

Få fram at du vil barnet det beste, og at du tar barnet på alvor.

– Ikke si ting som «Jeg tror ikke på at du har vondt» eller «Nå klager du igjen». Vær heller støttende i måten du kommuniserer på.

Prøv å formidle at skole er viktig, både for det sosiale og for at barnet ikke skal henge etter faglig.

– Si at skole er viktig. Der møter du vennene dine, og er du for lenge borte kan det blir enda vanskeligere for deg. Men da må barnet trygges, som det å ha en kontaktperson som følger tett opp og sikre at avtaler holdes. Det er selvsagt viktig at det er en god relasjon mellom denne kontaktpersonen og barnet.

I samarbeid med lærer, skolehelsetjeneste eller spesialpedagog bør dere avtale om det er behov for tilrettelegging for barnet. Er det ok at barnet hviler seg litt på et rom, eventuelt om det i en avtalt periode kan slippe lekser, lese høyt foran klassen, eller komme litt senere på dagen.

– En slik avtale med læreren kan gi trygghet og en opplevelse av å bli forstått. Så be om hjelp med en gang du mistenker skolevegring.

Ekstra komplisert blir det når barnet har det vondt på skolen. Om det for eksempel blir mobbet. Da er det ikke lett å sende barnet til skolen når det vegrer seg.

Her er det spesielt viktig å samarbeide godt med skolen, og gjennom aktivitetsplikten er skolen forpliktet til å iverksette tiltak for å stoppe mobbingen. Trygghet og samarbeid mellom skole og hjem er avgjørende for at barnet skal ha det bra og å våge å gå på skolen.

Ti råd mot skolevegring:

1. Snakk med barnet ditt

2. Kontakt skolen så fort som mulig

3. Gjør en avtale

4. Utøv et mildt press

5. Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme

6. Ta med barnet til legen

7. Oppretthold en normal hverdag

8. Framsnakk skolen

9. Ha gode rutiner

10. Ikke føl skyld

Kilde: Utdanningsforskning.no 

Boktips

Skolefravær, Trude Havik, Gyldendal

Hvorfor unngår Silje, Klara og Kristian skolen? Hva gjør lærere, skoleledere og foreldre når elever ikke kommer på skolen? Dette er temaer denne forskningsbaserte boka setter søkelyset på, gjennom å beskrive skolefravær, risikofaktorer og tiltak. Boka henvender seg lærere og andre som jobber med barn og unge.

 

 

Grevlingdager, Gro Dahle, Cappelen Damm

Grevlingdager er en bildebok fra Gro Dahle om skolevegring, og hva som kan skje når man begynner å grave seg ned. Boken er illustrert av Kaia Dahle Nyhus. Fra boka: «Alt var så lett før. Pim likte å gå på skolen. Dagene var lyse og fulle av glede. Men plutselig er det ikke greit lenger. Pim vil ikke gå på skolen».

 

Kriteriene på skolevegring

  • Eleven har motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær.
  • Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette.
  • De blir følelsesmessig opprørte bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte.
  • De har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk motstand dersom foreldrene prøver å overtale de til å gå på skolen.
  • Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen.

Kilde: Boka Skolevegring av Trude Havik og Læringsmiljøsenteret

Kriteriene på skolevegring

  • Eleven har motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær.
  • Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette.
  • De blir følelsesmessig opprørte bare ved tanken på å gå på skolen, og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte.
  • De har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk motstand dersom foreldrene prøver å overtale de til å gå på skolen.
  • Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen.

Kilde: Boka Skolevegring av Trude Havik og Læringsmiljøsenteret