Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

ABC for nye skolebarnsforeldre

Første skoledag er ikke bare en stor dag for barna. Også som forelder vil du trolig kjenne at det kribler i magen.

Barnets første skoledag er en av livets store milepæler. Barnet skal venne seg til nye rutiner, plikter og kamerater. Og for deg som forelder er det en rekke nye ting å forholde deg til.

For hva er egentlig FAU, kontaktlærer, kartleggingsprøver og utviklingssamtaler?

Det meste kommer du til å finne ut av etter hvert, og du trenger ikke bekymre deg for gloseprøve i skoleuttrykkene. Her er likevel en liste over de vanligste og viktigste ordene og uttrykkene i den nye hverdagen.

Skolehverdagen

Skolen er – til forskjell fra barnehagen – en plikt og ikke et valg. I tillegg innebærer skolegangen at dagene inndeles i fag, med (potensielt) egne lærere, timer og læreplaner. Her kan du lese om noen av de viktigste uttrykkene i denne nye hverdagen.

Kontaktlærer

Kontaktlæreren er det vi tidligere kalte en klasseforstander, og den læreren som har størst ansvar for barnets faglige og sosiale utvikling. Kontaktlæreren er ditt viktigste kontaktpunkt mot skolen, og den du skal henvende deg til først hvis du er bekymret for noe. Først hvis du opplever å ikke bli tatt på alvor, bør du ta kontakt med inspektør, sosiallærer, spesialpedagog eller rektor.

Ukeplan

Ukeplanen gir oversikt over lekser, timeplan, læringsmål for de enkelte fagene og eventuelle prøver i den kommende uka. Hvis lærerne har annen viktig informasjon til de foresatte, vil også denne stå her.

Kompetansemål

Skolens viktigste funksjon er selvfølgelig å lære barna noe. Kompetansemålene definerer hva barna er ment å kunne etter 2., 4., 7. og 10. klasse.

Læreplaner

Hvert fag har en egen læreplan, hvor er innholdet i faget er nærmere definert. Hva skal faget inneholde, og hvor mange timer med undervisning har elevene krav på i faget?

Fravær

Selv om elevene ikke får karakterer før ungdomsskolen, har de plikt til å møte til alle timer. Dette er foreldrenes ansvar. Ved sykdom må dere melde fra så fort som mulig. I tillegg kan skolen innvilge permisjon i inntil to uker. De fleste skoler og kommuner har regler for hvordan slike søknader skal behandles.

SFO (Skolefritidsordning)

For de fleste av oss varer arbeidsdagen lenger enn barnas skoledag. Skolefritidsordningen (SFO) sørger for at barna har et trygt og godt sted å være i mellomtida. Den skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Foreldrene må søke om plass i SFO for barnet, og kommunen kan kreve betaling.

Prøver og karakterer

Det er mye skriverier om nasjonale prøver og karakterer, men hva er egentlig hva? Og hvilke begreper kommer du borti som foresatt til en førsteklassing? Her er en forklaring av de viktigste uttrykkene.

Vurdering og karakterer

Alle elever har rett til å bli vurdert, men slapp av. Karakterer i fagene får de først i 8. trinn. Allerede fra 1. klasse får elevene derimot en vurdering i orden og atferd.

Kartleggingsprøver

For å fange opp elever som trenger mer oppfølging, skal skolen gjennomføre kartleggingsprøver. Det er prøver i regning og lesing på 1.– 3. trinn, engelsk i 3. trinn og digitale ferdigheter i 4. trinn. Resultatene i disse prøvene skal ikke gjøres til noe stort tema i utviklingssamtalene. Men hvis de avdekker at barnet har behov for ekstra oppfølging, skal hjemmet få beskjed, og informasjon om hva skolen vil gjøre for å følge opp barnet.

Nasjonale prøver

De mye omtalte nasjonale prøvene blir ikke foretatt før i 5., 8. og 9. klasse. Dere vil da få mer informasjon på forhånd.

Møter med læreren

Det går selvfølgelig an å kontakte læreren på epost hvis du lurer på noe. Men skolen skal også legge til rette for mer formaliserte møteplasser mellom foreldrene og lærerne. Her er de vanligste begrepene og uttrykkene.

Bli kjent-samtale

Ikke alle skoler tilbyr dette, men det har blitt nokså vanlig at kontaktlærer inviterer barnets foreldre/foresatte til en bli kjent-samtale nokså raskt etter skolestart. Det er rett og slett en samtale der foreldrene forteller læreren om barnet.

Foreldremøte

Skolen er pliktig å arrangere et foreldremøte hver høst like etter skolestart. Her kan alle foreldre komme for å bli informert om skolen, rutiner, det faglige innholdet og hvordan samarbeidet med skolen er ment å fungere.

Utviklingssamtale

Som forelder/foresatt til et skolebarn skal du bli innkalt til to utviklingssamtaler hvert skoleår. Den første samtalen, også omtalt som konferansetime, vil gjerne finne sted i oktober eller november – når læreren har rukket å bli litt kjent med barnet. Her vil dere snakke om barnets faglige og sosiale utvikling, og hvordan han/hun jobber hjemme og på skolen. Som forelder kan du også ta opp ting du er opptatt av.

Elevsamtale

Kontaktlæreren har ansvar for å gjennomføre en egen samtale med hver enkelt elev hvert halvår. De skal de snakke om forventninger, mål, mestring og utvikling – og de tingene eleven måtte ha behov for å snakke om. Noen ganger kan kontaktlærer delegere ansvaret for samtalen til en faglærer.

Råd og verv i skolen

Du har sikkert hørt om FAU, men dette er bare ett av flere råd og utvalg du kan høre om som foresatt til et barn i grunnskolen. Her er en liste over alle rådene og vervene foreldre og/eller barna kan velges inn i.

Klassekontakt

Klassekontakten er en foresatt som er foreldrenes representant inn mot kontaktlærer når saken ikke gjelder enkeltelever, eller en forelder vil ta opp noe anonymt med lærer, osv. Før felles foreldremøter har gjerne klassekontakt og kontaktlærer et formøte for å høre om det er eventuelle saker som skal drøftes på møtet.

Foreldreråd

Foreldrerådet består av alle foreldrene med barn på skolen. Det møtes gjerne i forbindelse med foreldremøter, men i det daglige er det FAU som tar deg av foreldrerådets oppgaver. Hvis det er helt spesielle saker, kan nevnte FAU innkalle til ekstraordinære foreldreråd.

FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg)

FAU er trolig det viktigste rådet for foreldrene på skolen, og det mest aktive. FAU blir valgt av foreldrerådet, og skal sikre at foreldrene faktisk har reell innflytelse på skolehverdagen. Blant arbeidsoppgavene er å informere alle skolens foreldre om aktuelle saker og høre deres syn, ta initiativ til sosiale aktiviteter for elevene og foreldrene, og å samarbeide med elevrådet, rektor og lærerne. FAU melder også inn saker til SU/DS og Skolemiljøutvalget (SMU).

Samarbeidsutvalget (SU) / Driftsstyre (DS)

SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen, og består av representanter for alle partene i skolen: Elever, foreldre, lærere, andre ansatte og kommunen. Foreldrerepresentantene skal være fra FAU. I utgangspunktet har ikke SU beslutningsmyndighet, men noen kommuner har delegert enkelte slike oppgaver likevel. Enkelte kommuner har også valgt å bytte ut SU med et driftsstyre (DS) med større myndighet.

Skolemiljøutvalget (SMU)

I skolemiljøutvalget (SMU) skal alle partene i skolen være representerte, og elevene og foreldrene skal være i flertall. Elevene er representert gjennom elevrådet. SMU har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolemiljøet, og kan komme med forslag til tiltak for å bedre miljøet.

Kommunale foreldreutvalg (KFU)

Noen kommuner har innført dette utvalget hvor alle kommunens FAU-er er representert. Du trenger altså ikke å forholde deg til dette utvalget med mindre du er FAU-medlem og bor i en kommune med KFU.

Elevrådet

Også elevene skal ha sitt råd. Ved mange skoler må riktignok elevene vente til 5. klasse med å kunne velges inn i elevrådet, men fra 5. trinn kan barnet ditt velges inn i elevrådet. Elevrådsrepresentantene skal også inviteres til møter i SMU.