Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Hva er egentlig falske venner – og hva bør du gjøre?

Føler barnet ditt seg sviktet av en det trodde var en venn? Da er det høyst sannsynlig at barnet vil snakke om falske venner.

Falske venner
Uansett hva følelsen av å ha blitt sviktet av en venn skyldes, kan opplevelsen være svært smertefull. Foto: iStock
Anne Inger Helmen Borge

Anne Inger Helmen Borge. Foto: UiO

Uttrykket falske venner brukes opprinnelig om lumske språkfeller, når to helt eller nesten identiske ord betyr vidt forskjellige ting på to språk. Som ordet grine: På norsk betyr det å gråte, på dansk betyr det å le.

Falske venner også har blitt et uttrykk for «venner» som svikter eller kun er «venn» av egoistiske grunner – som popularitet, materialistiske goder, eller ønsket om å ha en de kan kontrollere.

Dobbeltbetydningen passer egentlig godt. Akkurat som de språklige fellene kan være lette å gå i, kan det nemlig være vanskelig å vite hvem som virkelig er ekte venner, enten du er barn, ungdom eller voksen.

Vi har snakket med psykologiprofessor Anne Inger Helmen Borge ved UiO og psykolog Hedvig Montgomery om hva som skjer når barn blir sviktet av en de trodde var en venn – og hva dere som foreldre kan og bør si og gjøre.

Barn skiller mellom venner

Helmen Borge har gransket utviklingen av vennskap hos hundrevis av barnehagebarn gjennom forskningsprosjektet «Mitt første vennskap», som hun ledet.

Der oppdaget hun og de andre forskerne noe interessant:

Selv småbarn på to–tre år er fullt klar over hvem i gruppa som er populære, og som det dermed gir status å leke sammen med. Blant annet derfor er det ikke gitt at vi voksne kan se hvem som er barnets venner selv om vi ser at de leker fint sammen.

– Det er ganske høye krav til å være en venn. Vennskapet skal være gjensidig, slik at begge regner den andre som venn. Ellers er de bare jevnaldrende, barnehage- eller klassekamerater eller liknende, sier hun.

Barn bytter ofte venner

Problemet med falske venner oppstår når vennskapet ikke er gjensidig – selv om barnet trodde det.

Psykolog Hedvig Montgomery

Hedvig Montgomery. Foto: Pilar Forlag

I enkelte tilfeller kan det skyldes manipulasjon eller ren mobbing. Men det kan også skyldes at vennskap blant barn er en flyktig størrelse.

– I første klasse har barnet kanskje fem venner, og i andre klasse fire. Det har altså venner hele tida. Men hvem disse er, kan være helt forandret fra det ene året til det andre. Barn prøver seg fram og bytter ut venner, forklarer Anne Inger Helmen Borge.

Hedvig Montgomery understreker at også vennskapets karakter endres veldig etter hvert som barnet nærmer seg, og er i, tenårene.

Hun forklarer at små barn først og fremst velger seg venner ut fra likheter og felles lek. Først når de kommer nærmere tenårene, innebærer og bygges vennskapet av at vennene deler hemmeligheter.

– Da skjer det et skifte. Og det skiftet skaper veldig mye sosial uro, med klikkdannelser og konflikter om hvem som får være med og ikke. Men husk at dette er langsomme bevegelser som går gjennom hele tenårene, sier hun.

Hva kan foreldrene gjøre?

Uansett hva følelsen av å ha blitt sviktet av en falsk venn skyldes, kan opplevelsen være svært smertefull.

Det er likevel begrenset hvor mye foreldre kan hjelpe, annet enn å være der for barnet.

– Hvem som er ekte venner og hvem som ikke er det, er en av de prøving-og-feilingene man må gjennom. Den som ikke lærer seg å bedømme om venner er falske eller ekte i den viktige vennskapsdannelsen i 10–16-årsalderen, den blir ensom, sier Hedvig Montgomery.

Hun mener foreldre gjør barna en alvorlig bjørnetjeneste hvis de tar altfor på vei når datteren eller sønnen føler seg sviktet.

– Hele barneårene er en læringsprosess. Barna skal lære å håndtere både sosiale arenaer og egne og andres følelser. Da må de få lov til å prøve og feile litt, og å gråte litt. Det er som regel mer drama blant jentene enn guttene. Som foreldre er vår jobb uansett å veilede og prøver å hjelpe dem med følelsene. Vi må forstå at de er umodne. De er ikke små voksne, sier hun, og legger til:

– Barna trenger mer hjelp til å håndtere følelser og forstå hva som skjer, enn til å fordømme andre.

Heller ikke Anne Inger Helmen Borge mener store oppvaskmøter mellom foreldre og barn er veien å gå. Snarere tvert imot.

– Prøv å alminneliggjør det som har skjedd. For det er faktisk vanlig. Si til barnet at det er viktig å lære forskjellen på gode og dårlige venner, og at det helt sikkert kommer til å finne ekte venner til slutt, sier hun.