Kategori:

Skolebarn

Kategori:

Skolebarn

Evnerike barn: Her er kjennetegnene

Evnerike barn er ikke bare små genier. Ofte har barn med unike evner problemer med utagering, avvikende sosial oppførsel eller problemer med at de blir misforstått.

Evnerike barn
Hvis man får «fanget opp» de evnerike barna, er det mye man kan gjøre for å tilpasse skolegangen deres. Foto: iStock

Cecilie Udberg-Helle har to evnerike barn. I dag er de 18 og 16 år, og de har begge hatt en lang og kronglete vei for å finne ut av skolegang og læring.

Cecilie Udberg-Helle har to evnerike barn og har engasjert seg i foreldreforeningen «Lykkelige barn».

Den førstefødte, en gutt, var tidlig ute med både øyekontakt, pludring og etterhvert språk. Foreldrene tenkte ikke mer over det enn at utviklingen var god og at han var tidlig ute.

Da gutten var 3 ½ år, var han ute på kjøretur med moren.

— Det er det salg, mamma, sa han plutselig. Cecilie kjørte nesten av veien. Hvordan kunne han vite det. Leste han virkelig skiltet?

Cecilie dro hjem, fisket frem en bok og bad sønnen lese for henne. Det gjorde han, men han visste ikke helt hvordan det hadde skjedd.

— Jeg hadde ikke ant noe. Han må ha sittet og koblet sammen bokstaver når vi leste for ham, sier moren i dag.

Det var det første tegnet på at den tidlige utviklingen kanskje rommet noe mer.

Kollisjon på barneskolen

Litt etter litt dukket det opp små episoder som fikk foreldrene til å reagere på utviklingsnivået til sønnen. De vurderte fremskutt skolestart, men slo det fra seg. Det angrer hun på i dag.

Foreldrene hadde ikke noe møte med skolen i forkant. Dette handlet kanskje litt om «janteloven», man skal ikke tro at barnet sitt er så spesielt, funderer hun på i dag.

— Han hadde lest i over to år da han begynte på skolen. Jeg tenkte at dette må jo læreren se, gi ham utfordringer å jobbe med. Jeg så ikke for meg at dette skulle være et problem, sier tobarnsmoren.

Det gikk tre måneder. Da var det fullstendig kollisjon. Udefinerbare smerte. Vondt i hodet, vondt i magen. Leksene var et mareritt. De brukte to timer på enkle oppgaver som egentlig tok fem minutter.

— Han lå og hylte under bordet fordi han ikke skjønte poenget med leksene. Han kunne jo alt allerede.

Foreldrene fikk til samtaler med skolen, de skulle tilrettelegge.

— Skolen gjorde sitt beste, men i ettertid kan jeg se at det handlet nok om manglende kunnskap om evnerike.

Hverdagen ble ikke bedre. Gutten brukte så mye energi på å sitte passiv på skolen at det ble bråk idet han gikk inn døren hjemme. Cecilie lette etter svar, og ramlet en dag over en liste til danske «gifted children» med kjennetegn på høyt begavede barn. Hun kjente hun ble våt på kinnene, hadde ikke engang merket at tårene rant. Alt stemte.

Hun kontaktet PPT, men de mente dette ikke var en problematikk så der var det ingen hjelp å få. Så kom hun over «Lykkelige barn», en forening for foreldre i Norge med evnerike barn. Her fant hun råd, støtte og likesinnede. Slik kom hun også i kontakt med en nevropsykolog som utførte evnetester på barn. Fastlegen, som hadde sett barnet over flere år og forsøkt å finne ut av smertene hans, skrev en henvisning.

Testen kom tilbake med et bekreftende svar på at gutten hadde en høy IQ. Psykologen utarbeidet en rapport og påpekte områdene hvor han burde få bedre tilrettelegging, men foreldrene opplevde at denne havnet i en skuff på skolen.

— Det var ikke det lokale PPT som hadde gjort testen, så skolen var muligens usikker på hvordan de skulle håndtere den, mener Cecilie.

Hun følte tilretteleggingen ikke hadde noen plan, men ble utført stykkevis og delt. Det hele rant bare ut i sanden. I 3. klasse «visnet» gutten.

— Han satt gjennom 3. og 4. klasse og kikket ut av vinduet. Han sov mye på ettermiddagene, noe som var rart, han hadde aldri hatt så stort søvnbehov. Han var rett og slet mentalt utslitt etter å ha vært tvunget til å sitte passiv i seks timer. Han nektet å gå på SFO, det var ingenting som appellerte, forteller hun.

Dekker ditt daglige behov

Dekk ditt daglige Omega-3 behov, med Möller's Den Originale Omega-3 kapsler.

Les mer

Læreravhengig

Da lillesøster skulle begynne på skolen, var foreldrene føre var. Også hun hadde vist tegn til at hun var evnerik. De dro til fastlegen, fikk tatt en test og bekreftet sine mistanker. Lærerne hennes var flinkere til å følge opp.

— Det er helt vanvittig hvor læreravhengig det er om du får god hjelp, sier tobarnsmoren.

Datteren klarte seg gjennom de første årene, men var også veldig sliten og utviklet etterhvert et sinne. Hun var frustrert fordi læreren gjentok ting hele tiden. Foreldrene brukte hele ettermiddagen på å overtale barna til å gjøre lekser, til å sette seg ned med ting som for dem var fullstendig meningsløst etter å ha sittet med den samme følelsen i mange timer på skolen. Barna begynte å lure på om det var noe gale med dem.

Foreldrene følte det riktige var å fortelle dem hvorfor det var slik.

— Vi endte opp med å si til dem at de opplevde ting litt annerledes enn de fleste andre. At de var skrudd sammen litt annerledes og at de hadde behov for en litt annen type undervisning hvis de skulle lære. De slo seg til ro med det en stund.

Skolevegring

Men etterhvert returnerte de uforklarlige smertene til sønnen. Han presterte ikke bra på skolen, og læreren ville dermed ikke tilrettelegge. Kunnskapen om at dette er vanlig blant evnerike, at de underpresterer eller ikke har lært seg strategier for å lære når alt faller så lett for dem, var ikke tilstede.

Det endte med skolevegring.

— Han orket ikke skolen. I 7. klasse ble det så ille at vi tok ham ut i matematikken og gav ham hjemmeundervisning – med fastlegens velsignelse.

Sønnen ble altså et resignert barn. Datteren ble sint. Hun utviklet også delvis skolevegring. De var forskjellige, men årsaken til problematikken var den samme.

Ungdomsskolen ble også et mareritt. Sønnen hadde hospitering i matte, men problemet ble at han hadde ikke lært seg utholdenhet eller lærestrategier fra barneskolen. Han hadde aldri lært å lære. Da gikk han nok en gang på en smell.

Lærdommen fra sønnen kom datteren til gode. Hun ble trent mer hjemme, så hun klarte å opparbeide seg opp en utholdenhet tidligere.

— Det er utrolig mange tilfeldigheter som spiller inn her, sier Cecilie.

Gutten begynte på videregående, og her ble han møtt av en lærer som visste hva familien hadde slitt med i alle år.

— Da var det som å skru på en knapp. Han har ikke hatt skolevegring siden han begynte på videregående, sier moren.

Myk, ribbestrikket ulltrøye

Ull er gull (eller, i dette tilfellet, sennepsfarget) for familiens minste medlemmer.

Les mer

Lytt og les over 1000 bøker!

  • Få tilgang til fantastiske, interaktive barnebøker.
  • Prøv gratis i 2 uker.
  • Plusstids lesere får hele 30% avslag etter prøveperioden!
  • Vanlig pris er 89 kroner måneden. Du som leser av Plusstid betaler bare 59 kroner måneden.
  • Det er ingen bindingstid så du kan avslutte abonnementet når du vil.

KLIKK HER FOR Å KOMME I GANG

Høysensitivitet

Cecilie mener det burde være unødvendig at de sitter med slike dyrekjøpte erfaringer. Det er ikke så voldsomme tiltak som skal til. Dette handler om helt vanlige tiltak enhver lærer kan gjøre, mener hun.

— Det er ikke heksekunst, men det kan være tidkrevende. Men det er jo jobben til lærerne. Jeg skjønner ikke at dette er et problem, og det sier jeg ikke som mamma, men som lærer, sier Cecilie, som selv er utdannet lærer.

— Dette har jo heldigvis gått bra. Det kunne gått bedre, men det kunne gått verre også. Vi har trakket feil så mange ganger. Hadde jeg visst det jeg visste i dag, hadde jeg gjorde det annerledes, sier moren.

Ofte ser man at det er en sammenheng mellom evnerikhet og såkalt høysensitivitet. De lærde strides om hva høysensitivitet egentlig er, og det er ingen diagnose. Men det som er sikkert, er at evnerike barn ofte kobles til dette karaktertrekket.

— Jeg tror dette henger sammen med hodet, det handler om at evnerike mennesker tar inn mye informasjon og bearbeider mye informasjon bedre enn andre, sier Cecilie, som har engasjert seg for evnerike i mange år. I dag er hun nestleder i foreningen «Lykkelige barn».

— Pass på underyterne

Spesialpedagog Jørgen Smedsrud har skrevet doktorgrad om evnerike barn ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han mener at evnerike barn ikke blir «sett» i den norske skolen.

— Noe av problemet er at man forstår denne gruppen ut fra prestasjonsforståelse. Da blir de som presterer ansett som evnerike. Da er det egentlig ikke så mye grunn til å satse mer på dem, sier Smedsrud.

Doktorgradsstipendiat Jørgen Smedsrud

Det er en vanlig misoppfatning at evnerike barn er smarte og derfor skoleflinke. Dette går direkte på manglende kunnskap om de evnerike. Lærerne er opptatt av hvordan elevene presterer, og dersom de ikke presterer bra, vil de ikke tro på at barna er evnerike.

Men det er noen evnerike barn som underyter, og de bør vi være oppmerksomme på.

— Vi må ha et blikk på de som underyter, de som ikke er modne nok til å eksempelvis å forsere. Vi mangler kunnskap og gode identifiseringsverktøy om de evnerike underyterne, så det store spørsmålet er hvor mange vi mister på veien, sier Smedsrud.

Smedsrud mener at evnerike barna som presterer bra, er også de som mest sannsynlig vil klare seg bra gjennom skolegangen til tross for at de kjeder seg. Det er de andre som står i fare for å miste motivasjonen og droppe ut av skolen eller få andre problemer. For det er mange evnerike barn som møter på problemer som en følge. Å ikke få utfordringer på sitt nivå, kan drepe motivasjonen, noe som igjen kan føre til et mangfold av problemer som skolevegring, lav selvtillit, angst og depresjoner.

— Disse elevene kan motivasjonen ganske tidlig, og det forplanter seg i skoleløpet. Vi vet at noen av dem dropper ut av skolen som en følge, sier Smedsrud.

Smedsrud sier en del av barna tror at det er noe galt med dem, at de er dumme, ikke smarte, fordi de føler seg så annerledes enn de andre. Den alene-følelsen kan være skummel for de fleste. Den norske skolen er umoden på dette feltet, og har ikke noen strategier for tilpasset undervisning på lik linje som for elever som henger bakpå.

— Når vi snakker om skolemodeller og hva vi gjør for del elevene befinner vi oss enda på barnehagestadiet. Det kan nok ha sammenheng med den profilen skolen skal ha i Norge; at alle har rett på skolegang ut videregående, skolen skal være en utjevningsarena, vi er litt forsiktige med å dyrke frem det man tenker er talenter i skolen, sier han.

Men en offentlig utredning fra 2016 tok utgangspunkt i en mer multidimensjonal forståelse av evnerike barn, og legger til grunn at denne gruppen er mer kompleks enn man tidligere har trodd.

— Det er meget positivt, mener Smedsrud.

Start tidlig

Smedsrud er opptatt av å poengtere at høy intelligens, som evnerike barn har, er i utgangspunktet bra. Derfor er han opptatt av miljøet rundt dem. Det er der problemene oppstår.

Han mener du som forelder eller fagperson bør begynne tidlig. Jo eldre barna blir, jo større er sjansen til at det går bra. Miljøet på gymnaset er eksempelvis mer heterogent, da møter barna flere som tenker og forstår ting på samme måte. Og når de når universitetsnivå gjelder dette i enda større grad.

— Jeg har hørt eksempler på barn som ikke føler de har møtt likesinnete før universitetet, når de har begynt å studere det de liker. Da er miljøet mer heterogent. Da blomstrer de.

Ikke bare mer og raskere

Ifølge Smedsrud er det enighet blant eksperter og forskere på området at disse elevene må få et helhetlig, tilpasset opplegg. Vi kan ikke bare tenke hastighet og mengde. Han sier at mange evnerike har gjerne blitt utfordret nåde på hastighet og mengde, men sliter likevel i skolen. Da er ikke tilretteleggingen bra nok. Her må vi jobbe med å identifisere de evnerike barna utover skoleprestasjoner, at lærerne må se både akselerasjon, berikelse, individuelle ferdigheter og interesser i sammenheng. Her vil for eksempel sterke faglærere være i stand til å se slike løsningsstrategier.

– Vi bør se nærmere på opplæringsloven. Det ideelle hadde vært om vi hadde hatt en «rett til oppfølging», på lik linje med retten til spesialundervisning. Men dette er omdiskutert, avslutter Smedsrud.

Barn uten venner.Les også:Barn som sliter med å få venner

Tips til foreldre:

  • Gå tidlig i dialog med barnehagen dersom du har mistanke om at barnet er evnerikt.
  • Gå tidlig i dialog med skolen, gjerne i forkant av skolestart.
  • Foreldre kan hjelpe lærere med å komme med tips i forhold til tilrettelegging og passende oppgaver.
  • Gi lærerne tips om litteratur, lån bøker på biblioteket
  • Si til barnehagen / skolen: Barnet mitt har det ikke bra. Hva kan dere gjøre med det?
  • Tenk gjennom hvordan du selv var som barn. Det går ofte i arv.
  • Vurder skolestart tidligere enn normert – såkalt fremskutt skolestart
  • Inkluder fastlegen i prosessen dersom dere har problemer
  • Ta en såkalt WISC-test av barnet. Slik har du noe å slå i bordet med.
  • Meld dere inn i «Lykkelige barn,» en forening for foreldre med evnerike barn.

Hvordan kan man identifisere evnerike barn?

  • Ofte tidlig språkutviklet
  • Mange er kreative og/eller kunnskapshungrige
  • Mange stiller mange spørsmål om alt
  • Kan tidlig utvikle et noe voksent språk. Noen kan derav oppleve å ikke passe helt inn i det sosiale i barnehagen eller på skolen
  • Har «sære» interesser, gjerne i tidlig alder
  • Høy intelligens, lærer raskere enn jevnaldrende, har behov for påfyll
  • Kan ta på seg en voksenrolle i lek, legger til regler i leken
  • Søker gjerne enten mot eldre eller yngre barn. Eldre for de blir utfordret, yngre for da kan de styre leken
  • Ofte emosjonelt oversensibel
  • Har behov for alenetid
  • Ofte sent motorisk moden
  • Stort behov for voksenkontakt
  • Behov for å bli tatt på alvor og involvert
  • Behov for fordypning
  • Svært god hverdagshukommelse
  • Behov for dypere og varige vennskap
  • Kan oppleves som krevende: Vil ha ting på sin måte, er kritisk, opptatt av regler og rettferdighet
  • Bearbeider og husker store mengder av informasjon lett
  • Forstår raskt begreper og sammenhenger
  • Er vitebegjærlig
  • Er fleksibelt og kreativt i tenkemåten.
  • Er uvanlig faglig strek i et eller flere fag.
  • Foretrekker komplekse utfordringer som inkluderer abstrakt tenkning,
  • Har høyt energinivå, men klarer å arbeide konsentrert over lengre tid med oppgaver som fenger.Kilder: Jørgen Smedsrud, Lykkelige Barn, Skogen og Idsøe (2011)

Hvordan kan man identifisere evnerike barn?

  • Ofte tidlig språkutviklet
  • Mange er kreative og/eller kunnskapshungrige
  • Mange stiller mange spørsmål om alt
  • Kan tidlig utvikle et noe voksent språk. Noen kan derav oppleve å ikke passe helt inn i det sosiale i barnehagen eller på skolen
  • Har «sære» interesser, gjerne i tidlig alder
  • Høy intelligens, lærer raskere enn jevnaldrende, har behov for påfyll
  • Kan ta på seg en voksenrolle i lek, legger til regler i leken
  • Søker gjerne enten mot eldre eller yngre barn. Eldre for de blir utfordret, yngre for da kan de styre leken
  • Ofte emosjonelt oversensibel
  • Har behov for alenetid
  • Ofte sent motorisk moden
  • Stort behov for voksenkontakt
  • Behov for å bli tatt på alvor og involvert
  • Behov for fordypning
  • Svært god hverdagshukommelse
  • Behov for dypere og varige vennskap
  • Kan oppleves som krevende: Vil ha ting på sin måte, er kritisk, opptatt av regler og rettferdighet
  • Bearbeider og husker store mengder av informasjon lett
  • Forstår raskt begreper og sammenhenger
  • Er vitebegjærlig
  • Er fleksibelt og kreativt i tenkemåten.
  • Er uvanlig faglig strek i et eller flere fag.
  • Foretrekker komplekse utfordringer som inkluderer abstrakt tenkning,
  • Har høyt energinivå, men klarer å arbeide konsentrert over lengre tid med oppgaver som fenger.Kilder: Jørgen Smedsrud, Lykkelige Barn, Skogen og Idsøe (2011)

Mulig problematikk

  • Dårlig konsentrasjon
  • Negativ skolefaglig selvoppfatning
  • Lavt innlæringstempo
  • Problemer med å tilegne seg skriftlig undervisningsmateriell
  • Negativ oppfatning av lærere og skole
  • Dårlig skolemotivasjon
  • Utilfredshet med egne studievaner og resultater
  • Lærerne hevder at prestasjoner ligger lavere enn reelle muligheter
  • Eksamensangst
  • Lav sosial selvtillit

Mulig problematikk

  • Dårlig konsentrasjon
  • Negativ skolefaglig selvoppfatning
  • Lavt innlæringstempo
  • Problemer med å tilegne seg skriftlig undervisningsmateriell
  • Negativ oppfatning av lærere og skole
  • Dårlig skolemotivasjon
  • Utilfredshet med egne studievaner og resultater
  • Lærerne hevder at prestasjoner ligger lavere enn reelle muligheter
  • Eksamensangst
  • Lav sosial selvtillit