Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Skribent:
Kategori:

Skolebarn

Full sporbarhet – bør vi utstyre barnet med GPS?

Med en liten klokke på armen kan du alltid finne ut hvor barnet ditt er. Men bør vi egentlig spore ungene på den måten?

Sporing av barn
Foreldre ønsker trygghet for de små, og vil selvfølgelig vite om barnet er hos naboen eller ved bekken. Da kan det være kjekt å utstyre barnet med en gps-klokke. Men når barnet blir eldre, er ikke dette nødvendigvis en god idé. Foto: iStock
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

Husker du barndommens frihet og små hemmeligheter? Da dere snek dere til kiosken, ble med hjem til klassekamerater uten å spørre, lagde deres helt eget gjemmested i skogen?

Når som du selv har fått barn, ser du alle farene: Trafikken, mobbingen, de utrygge voksne, problemene med å finne veien tilbake. I tillegg er det snart middag. Eller leggetid. Eller fotballtrening eller lekser.

– Jeg forstår godt at foreldre blir fristet til å utstyre barna sine med GPS, slik at de kan følge med på hvor de er. Jeg har selv hatt barn, og har barnebarn. Og jeg forstår dem bare bedre og bedre, sier Elisabeth Gerhardsen.

Barnepsykologen som har skrevet fire bøker om barn og barneoppdragelse, maner likevel til besinnelse – i hvert fall når barna blir større. Akkurat som voksne, har nemlig også barn rett til et privatliv.

GPS og barnets alder

Gerhardsen mener at spørsmålet om det er greit å utstyre barn med GPS, avhenger helt av hvor gammelt barnet er.

– For barn under skolealder har jeg ikke særlig med betenkeligheter i det hele tatt. Barnehagebarn har ikke så mye frihet. Så om guttungen er ved bekken, hos naboen eller i barnehagen, det burde du ha visst uansett, sier hun.

Når barnet begynner på skolen, mener hun imidlertid at du bør innføre en gradvis overgang.

– Jo eldre du blir, jo mer privatliv skal du få lov til å ha. I småskolealder kan man kanskje tenke seg et system der du kun kobler på sporingen når du blir bekymret for barnet. Og når barnet blir 9–10 år, er jeg skeptisk til å i det hele tatt ha muligheten til å spore det, sier hun.

Hun begrunner skepsisen med retten til privatliv. Og sier at barnet skal slippe å bli satt til rette, bare fordi det sa det skulle til Maren, men dro til Katinka.

– Når barnet blir tenåring, syns jeg ikke det kan forsvares å GPS-spore det. Det har igjen med retten til privatliv å gjøre. Ville du synes det var greit at partneren din GPS-sporet deg, spør hun retorisk.

Fire grunner til å være skeptisk

Elisabeth Gerhardsen forstår at det slettes ikke ligger vond vilje bak at foreldre velger å utstyre barna sine med GPS-sender så de kan følge med. Likevel mener hun at foreldrene heller må finne seg i å være litt bekymring.

– Det er en del av jobben vår som foreldre: Å tåle en liten porsjon usikkerhet og la barnet få lov til å gjøre seg sine erfaringer, sier hun.

Hun trekker fram fire argumenter til hvorfor foreldre ikke bør GPS-overvåke barna:

  1. Barn har rett til et privatliv, også gjennom FNs barnekonvensjon.
  2. Overvåkingen vil lett føre til overbeskyttelse av barna, som igjen overfører en frykt til barnet: At verden er farlig. Barnet vil også fort måtte stå til rette for selv små valg det har gjort.
  3. Etter hvert som barnet blir større, vil det bli bevisst overvåkingen og finne på måter å omgå den på. De kan for eksempel sende GPS-klokka med andre barn, og dermed måtte lyve for deg.
  4. Tillit skal gå begge veier. GPS-en vil fort få barnet til å tenke at du ikke stoler på det. På den måten kan dere miste åpenheten.
Isabell Gravdal med barna Martine og Kim Håvard.

Isabell Gravdal med barna Martine og Kim Håvard. Foto: Privat

Ville ikke hatt betenkeligheter

En av mange norske foreldre som har kjøpt GPS-klokker til barna, er Isabell Gravdal, alias bloggeren Gnierfru.

– Vi er veldig fornøyde, sier hun om erfaringene. Hun legger imidlertid til at hun ennå ikke har fått selve GPS-funksjonen til å fungere – den kan like gjerne vise at barna er to kilometer unna selv om 9-åringen og 6-åringen sitter i stua sammen med henne.

– Det viktigste for meg var ringefunksjonen. GPS-klokkene gjør at vi kan ringe hverandre, uten at de må ha en mobiltelefon som de kan surfe og spille på uten at jeg vet om det, sier hun.

– Hvis GPS-en hadde virket, ville jeg likevel ikke hatt betenkeligheter med å bruke den. Jeg ville heller ha tenkt på det som en fordel, for da kunne jeg hjelpe dem hvis de ikke fant veien, sier hun.

GPS-klokkenes ringefunksjon har heller ikke barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen noen betenkeligheter med.