Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Trenger dere en digital detox?

Å ta en pause fra digitalt mas kan være enklere enn du frykter - og gi familien nære opplevelser i den virkelige verden.

Tilbringer dere kveldene med nesen ned i hver deres skjerm? Kanskje på tide med en digital detox? Journalist Ranveig Bråtveit og sønnen Matheus (8) har testet livet uten skjerm. Foto: iStock

Tilbringer dere kveldene foran hver deres skjerm? Da mobilspill holdt på å ta over leken for sønnen min, innså jeg at det var på tide med en digital detox.

Digital detox på påskefjellet

Digital detox på påskefjellet

Jeg trodde jeg hadde et bevisst forhold til digitale medier. Men som alenemor er det praktisk å bruke skjermen som barnevakt iblant. Med Netflix til frokosten får jeg ordnet skolesekk og matpakke uten mas. Nintendo gjør at jeg kan fokusere på middagslagingen.

Selv var jeg egentlig lei sosiale medier, men måtte jo inn og sjekke hva som skjer iblant (ofte). Matheus (8) sa han synes jeg av og til bruker telefonen for mye. Men hadde stor forståelse for at jeg vil høre på podkast mens jeg lager mat.

– For det er jo kjedelig å bare stå og kutte opp ting.

Vanskelig grensesetting

Men etter at Matheus fikk egen mobil, ble det mer og mer spilling. Hadde han med seg venner fra skolen så stormet de inn på gutterommet, dro fram telefonene og lukket døra. Jeg prøvde å sette grenser, men hadde ofte ikke hjerte til å avbryte det de hadde planlagt og gledet seg til hele veien hjem.

– Det er jo ingenting å gjøre, var standardsvaret da jeg ba dem legge bort mobilene. Det virket som de holdt på å miste evnen til å leke. Det gikk så langt at jeg trodde sønnen min hadde blitt for stor for Lego, for den hadde ikke blitt rørt på et år. Helt til en dag han fikk besøk av en kompis som heller ville leke. Og så lekte de med Lego hele kvelden. Det var da jeg skjønte at noe måtte gjøres.

Detoxet på ferie

Så da vi skulle på påskeferie med besteforeldre og noen venner, avtalte vi voksne at barnas mobiler og nettbrett måtte bli igjen hjemme. Og de voksnes mobiler skulle ikke brukes til underholdning.

Jeg gruet meg til å formidle avgjørelsen til Matheus. Jeg fortalte det på vei til siste skoledag før ferien. Reaksjonen var som forventet.

– Jammen, jeg vil også ta bilder!

– Vi kan ta bilder med min telefon.

– Det blir ikke det samme! Det er urettferdig!

Han gråt litt. Argumenterte. Gråt litt mer. Det skar i mammahjertet, men jeg holdt stand. Og før vi nådde skolegården hadde han akseptert at sånn ble det.

Vel framme i hytta på Rauland, gikk detoxen over all forventning. Matheus spurte ikke om å låne telefon eller se på TV en eneste gang. I stedet ble han mobilpoliti og kjeftet hver gang vi voksne tok opp mobilen:

– Ikke noe underholdning!

Klarte å være mer tilstede

For det må innrømmes: Straks barna var ute av syne, gikk vi rett inn for å sjekke innbokser og nyheter. Men jeg brukte mobilen 50 prosent mindre enn uken før ifølge skjermtid-måleren. Det var befriende. Jeg klarte å være mer tilstede i øyeblikket og med dem jeg var sammen med. Vi gikk på ski og sto slalåm, spilte kort og brettspill, hadde mimelek og lo masse sammen.

Den siste dagen av ferien spurte jeg Matheus hvordan han synes det hadde gått:

– Det har gått fint. Det har vært hyggelig. Jeg savnet mobilen litt, men på en annen måte ikke. Man bør jo ta en pause fra skjermen av og til.

– Hvorfor det da?

– Jeg har hørt at man kan bli dum om man spiller for masse. Den som intervjuer meg nå er mammaen min, og hun sier at man blir dum.

Erfaringen fra detoxen er at både Matheus og jeg liker å være mindre online når vi først blir tvunget til det, og at det åpner for mye tid som vi heller kan bruke til å finne på ting sammen.

Jeg har klart å stramme inn tidsrommet for skjermtid etter at vi kom hjem. Kommer det andre barn på besøk får de bare spille litt, før telefonene inndras. Er været fint, blir de jaget ut for å leke.

Selv er jeg mer bevisst på mobilbruken min, på å legge bort telefonen sammen med sønnen min, og jeg bruker mindre tid på sosiale medier. Når det er sagt, kommer jeg nok til å dele denne artikkelen på Facebook, og så må jeg sjekke hvor mange likes den får, og så er det på’n igjen…

Mange varianter av digital detox

Trine Syvertsen Fotograf Ram Gupta

Trine Syvertsen forsker på digital detox gjennom prosjektet Digitox. Foto: Ram Gupta

Trine Syvertsen er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon i Universitetet i Oslo. Hun leder prosjektet Digitox, som forsker på folk som vil ta en pause fra digitale medier. Hun oppgir tre hovedgrunner til at folk sier det blir for mye.

–  Den ene er tilstedeværelse. De føler at de er uoppmerksomme og ikke helt tilstede i øyeblikket eller med folk rundt seg, også familiemedlemmer. Den andre handler om konsentrasjon og produktivitet. De blir avbrutt både på arbeid og hjemme, og får ikke konsentrert seg om oppgavene. Den tredje grunnen går på privatliv. En person sa at «Jeg synes det er ubehagelig å leve i en global gullfiskbolle». Vi viser fram privatlivet vårt hele tiden. Folk er også bekymret for konsekvensene av å dele personlige data.

Ifølge Syvertsen finnes det mange varianter av digital detox, du er ikke nødt til å gå helt offline.

– Folk bruker også begrepet digital detox om å regulere eller redusere bruken. Noen har tider og steder som de gjør mobilfrie. Andre sletter apper som for eksempel Facebook, eller velger en teknologisk løsning ved apper som har tidslåser som blokkerer dem fra bestemte timer om dager. En annen variant er å ta en ordentlig pause. Det kan være en slags detox-ferie, en helg eller en 24 timers detox, hvor du prøver å logge helt av.

Motivasjonen avgjør langtidseffekten

Hvorvidt detoxen har en langvarig effekt, kan avhenge av motivasjonen du har til å gjennomføre den.

– Vi vet foreløpig lite om dette. Mitt inntrykk er at dersom man blir dratt med i en detox sammen med andre blir det viktig å vise at man klarer det, men det har kanskje ikke så stor effekt. Men har man en sterk indre motivasjon for å redusere for eksempel mobilbruken, kan en detox bli begynnelsen på en livsstilsendring, forteller Syvertsen.

Ikke bare dårlig viljestyrke

Syvertsen er skeptisk til å snakke om medisinske diagnoser når det kommer til digitale medier. Hun forklarer at historisk sett har nye medier alltid blitt betraktet som farlige.

– Folk har trodd at romaner, kino og telefon har vært farlig. Så i stedet for å snakke om avhengighet, omtaler vi dette mer som et hverdagsdilemma. Det moderne samfunnet er fullt av ting vi må regulere selv, både mat, arbeid og atferd. Mange føler skyld og skam for at de bruker mobilen for mye og tror det bare er fordi de har svak viljestyrke, men slik er det ikke. Dette dreier seg om en industri som på få år har gjort medietrykket rundt oss mye mer intenst. Og nå er det mer bevissthet rundt hva medieselskapene gjør for å holde på oppmerksomheten vår. Så selv om vi ikke sier at folk er avhengige, kan vi godt snakke om at teknologien er ment å være avhengighetsskapende. Den prøver å få deg til å være pålogget kontinuerlig.

6 enkle tips til digital detox

  • Ha en låsbar skuff eller et skap hvor dere kan låse inn spill og digitale enheter
  • Gå ut og «glem» mobilen hjemme
  • Reis et sted det ikke er dekning
  • Ta med færrest mulig mobiler og andre enheter på ferie
  • Gjør bestemte tider eller steder mobilfrie
  • Gjenoppdag gleden ved kort og brettspill
  • Gå inn på mobilens innstillinger og skru på skjermfri tid og sett appgrenser for deg selv og barna.
  • Skru av push-varsler på mobilen, som du ikke er avhengig av.