Slik oppdager du om barnet ditt blir mobbet

gutt med søvnproblemer, som kan være et tegn på mobbing
Barn klarer ikke alltid å sette ord på hva de føler. I stedet kan vedvarende mobbing gi utslag i kroppslige symptomer som magesmerter, hodepine, svimmelhet, kvalme, sengevæting og søvnproblemer. Foto: iStock

Mobbing kan foregå helt ned i barnehagealder, men barns reaksjoner på mobbing kan vise seg på svært ulike måter. Så hvordan kan du som forelder vite om barnet ditt blir mobbet?

Små barn får ofte fysiske plager når de opplever psykisk ubehag. De får vondt i magen og kan miste konsentrasjonen – noen ganger kan de bli utagerende.

Det sier Willy Tore Mørch, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Han har spesialisert seg på barn og unges psykiske helse i en årrekke, og har blant annet formidlet forskningen sin gjennom tidsskriftet Ungsinn.no. Han har også fungert som Aftenpostens ekspert på spørsmål om barneoppdragelse i A-magasinet.

Willy Tore Mørch
Barnepsykolog Willy Tore Mørch peker på at de aller minste i større grad opplever fysiske symptomer på mobbing og utestengning. Foto: Psykologforeningen.no.

Mørch presiserer først og fremst at småbarnsforeldre alltid bør snakke med barnet og de voksne i barnehagen. Er det slik at barnet blir utsatt for mobbing, eller kan plagene skyldes andre årsaker?

Hos de aller yngste er det likevel noen typiske reaksjoner som går igjen.

Det kan være at barnet vegrer seg for å gå i barnehagen, og protesterer heftig når forelderen som følger barnet, forlater barnehagen.

– Små barn har ikke alltid evnen eller vokabularet til å si ifra på en god måte – det er viktig at de voksne er til stede, og observerer samspillet mellom barna. De voksne bør derfor legge opp til å leke med barna og planlegge for felles lek, sier barnepsykologen.

Les mer: SLIK FÅR BARNET VENNER

Myten om småbarn

– Det største dilemmaet i barnehagen, er at de voksne ofte ikke tror at små barn mobber hverandre.

Det sier pedagog og foredragsholder Ingrid Grimsmo Jørgensen. Ingrid har bakgrunn fra barn og unge både i grunnskolen og psykiatrien, og holder foredrag over hele landet om barns følelser og tanker. Les mer om Ingrid på hennes nettside. 

Ingrid Grimsmo Jørgensen
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog, høgskolelektor og foredragsholder. Hun ber foreldre, lærere og barnehageansatte om å se barnets atferd i sammenheng med omgivelsene. Foto: Privat.

Hun påpeker at det er stort behov for at de voksne jobber for et inkluderende miljø også i barnehagen, og etterlyser årvåkenhet. På spørsmål fra Plusstid velger Ingrid å illustrere en typisk mobbesituasjon blant de aller yngste:

Siri (4)

Siri på 4 år har over en lengre periode blitt holdt utenfor leken av Trine.

Trine er en er populær jente som liker å bestemme. Hun bestemmer hva de skal leke, hvem som skal ha de ulike rollene og hvilke leker de skal bruke i rollespillet. Hun er en morsom jente som har mange venner. Siri prøver gjentatte ganger å bli med i rolleleken, men blir avvist gang på gang. I begynnelsen kun av Trine, men etterhvert så avviser de andre barna henne også. De voksne legger merke til at Siri ofte blir sint når hun leker med de andre, men skjønner ikke helt hvorfor. De har ikke lagt merke til at Siri bli avvist av de andre.

En dag kaster Siri sand i ansiktet på Trine når de er ute. Dette gjentar seg oftere og oftere.

De voksne i barnehagen finner ikke helt ut av hva som kan være årsaken og blir litt oppgitte over at Siri er så utagerende. De velger å snakke med foreldrene om dette. Ingen av de voksne vet hvorfor, og lurer på hvordan de skal få Siri til å slutte. Når de er ute, setter de voksne klare grenser ovenfor Siri, og sier tydelig ifra om at i vår barnehage er det ikke greit å kaste sand eller slå. Men Siri blir bare mer og mer utrygg.

Hva kan denne historien fortelle oss?

– Mange ganger forklarer de voksne endringen i atferd med utgangspunkt i at det er noe er galt med Siri, og setter i gang tiltak rettet kun mot henne – mens de burde ha spurt «hva er det i våre omgivelser som gjør at Siri reagerer slik?»

Typiske tegn på at barnet ditt blir mobbet

Barnet kan bli innadvendt eller utagerende. De kan enten bli stille, trekke seg vekk fra de andre barna, ønske økt oppmerksomhet fra de voksne, si at de ikke vil i barnehagen, bli sinte, slå, og oftere bli lei seg.

  • Blant småbarna er de fysiske symptomene mest utbredt: Vondt i magen, hodepine, dårlig nattesøvn, sengevæting, kvalme og dårligere matlyst.
  • Barn i grunnskolealder kan utvikle psykiske vansker som depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Det kan også vise seg i form av konsentrasjonsvansker på skolen.

Les mer: HVORDAN LÆRE BARN Å SNAKKE OM FØLELSER

Alder betyr mer enn kjønn

Selv om mobbingen tar andre former og ofte blir mer fysisk i skolealder, er ikke reaksjonene nødvendigvis så ulike hos de litt eldre barna. Som med de aller yngste kan mobbing gi seg utslag i kroppslige symptomer som nedsatt matlyst, magesmerter, søvnproblemer og mareritt, sier Willy Tore Mørch.

– De blir ofte den siste som tas ut til gruppelek. Disse barna har også vansker med å kunne si ifra, først og fremst fordi de er redde for å bli mobbet mer. De vegrer seg ofte mot å delta i felles lek eller aktiviteter – noen barn blir irritable og aggressive.

Men alder betyr mer enn kjønn, understreker barnepsykologen. Selv om gutter har en større tendens til sinne og utagering, og jenter i større grad fryser ut og sprer rykter, vil disse formene overlappe på tvers av kjønn.

Denne overlappingen er spesielt utpreget i våre dager, etter de siste årenes kraftige økning av mobbing i sosiale medier. Mobilen, pc-en og nettbrettet har blitt en ny arena for utenforskap.

– Det kan dreie seg om ryktespredning og negativ omtale, eller at man planlegger å plage noen når de treffes på skolen eller i fritidsarenaen. Noen ganger er det mer subtilt som at man ikke gir “likes” eller tilsvarende når mobbeofferet har lagt ut noe i sosiale medier.

– Gi uttrykk for at det er vanskelig å snakke om

Likevel: Selv om formene for mobbing er i endring, vil ikke konsekvensene endre seg.

Mobbingen vil uansett oppleves som nedbrytende, og gå utover barnets psykiske helse. Plukker du opp på tegn som tilsier at barnet ditt blir mobbet, er det viktig å gå ham eller hun i møte. Mange barn vil ikke snakke om ubehagelige ting, men som voksen bør du være tålmodig.

Ekspertene er klokkeklare: Gi uttrykk for at dere skjønner at det er vanskelig å snakke om. Vær rolig, ikke sint eller fortvilet – i verste fall vil barnet lukke seg helt.

Når barnet har snakket om det som har hendt, skal man ta kontakt med skolen. Be om møte med kontaktlærer, og delta i diskusjonen om hva som bør gjøres. Skolen har plikt til å stanse mobbing, og å gjøre skolehverdagen trygg for alle barna, sier barnepsykolog Willy Tore Mørch.

– Hvis skolen ikke tar fatt i saken, er det Fylkesmannen som er siste Klageinstans – og som kan pålegge skolen å stanse mobbingen.

Ingrids tre tips til hvordan du snakker du med barnet ditt om mobbing:

  1. Unngå lange avhør. Det er viktig å følge barnets tempo i samtalen og at praten ikke styres av ditt behov for å vite. Si «Jeg vet at dette kan være vanskelig for mange barn, men husk at jeg gjerne vil hjelpe deg og at vi kan snakke om det når du har lyst».
  2. La barnet selv foreslå tiltak og løsninger. Vi kan ofte kjenne på sterke følelser når barnet vårt blir utsatt for noe så alvorlig som mobbing, og kan ha lett for å ta over hele samtalen. La barnet kjenne at det er delaktig i å finne løsninger – det kan redusere følelsen av maktesløshet.
  3. Når barn forteller oss noe som er vondt og som berører oss, kan vi voksne ofte få en sterk trang til å love at alt skal bli bra igjen, og at dette er noe de aldri skal oppleve igjen. Det er viktig at vi ikke lover mer enn vi kan holde. I noen tilfeller kan det ta lang tid å løse situasjonen. Det er bedre at vi sier at vi skal gjøre alt vi kan for dem, og at vi ikke skal gi oss før det blir bedre.

Les mer: 8  TEGN PÅ AT BARNET DITT HAR ET ATFERDSPROBLEM

Få råd, tips og inspirasjon til foreldrerollen og barndom rett i innboksen din!