Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Stresset småbarnsmor? Her er rådene du trenger

Mye av stresset kommer fra forventninger foreldrene har til seg selv. Her er tipsene til deg som trenger mer ro i hverdagen.

Stresset småbarnsmor
For mye stress i hverdagen? Det kan gå utover hele familien. Foto: iStock

Dagens foreldregenerasjon bruker mer tid på barna, enn noen tidligere generasjon. Men hva er det vi gjør sammen og hvordan bruker vi tiden?

Psykologspesialist Kjersti Hildonen. Foto: Lørenskog kommune.

– Mange småbarnsforeldre beskriver at de kjenner på et sterkt press i foreldrerollen og i livet for øvrig. Det snakkes en del om dagens ungdom som «Generasjon prestasjon », men kanskje kan vi også da snakke om dagens foreldregenerasjon relatert til dette, sier Kjersti Hildonen, psykologspesialist ved Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune.

Hun påpeker at det kan synes som det på tvers av generasjoner stadig har blitt mer viktig å prestere i sport, på skolen, på jobb og i foreldrerollen. Mange, både ungdom og voksne, beskriver en opplevelse av å bli målt ut i fra sine prestasjoner på alle disse arenaene.

– De senere årene har det også blitt slik at flere mødre er i full jobb, her ser vi en samfunnsutvikling i forhold til tidligere, sier Hildonen.

Høye forventninger

På arbeidsplassen møter hun og kollegaene spesielt mange småbarnsmødre som beskriver at de sliter med å fylle alle kravene de opplever er satt til seg utenfra og som de kanskje også har satt til seg selv.

– Mitt inntrykk er at stresset mange beskriver skyldes en blanding mellom stress påført utenfra, men også opplevd stress ut i fra forventninger til seg selv i foreldrerollen, forklarer psykologspesialisten.

Familieterapeut Line Jonsborg. Foto: privat

– Hvis forventningene overgår det som faktisk er mulig, så vil det aldri helt bli «bra nok». Kanskje er det på tide at vi gjør noe med forventningene vi har til både oss selv og til andre, legger hun til.

Line Jonsborg, familieterapeut ved Nydalen Helsehus er enig. Også hun opplever stadig at småbarnsforeldre, og særlig mødre, kommer i terapi og forteller at de er stresset og slitne.

– De har gjerne en opplevelse av at de ikke strekker til verken på jobb eller hjemme. Det er oppgaver som presser på fra alle kanter nær sagt døgnet rundt, og de føler at de har mistet oversikten og kontrollen.

En indre uro i kroppen

 I dagens samfunn er det mer informasjonsflyt enn noen gang, og bruken av sosiale medier har eksplodert de senere årene. Vi mottar mer informasjon om hvordan andre har det – i alle fall tilsynelatende, enn noen tidligere foreldregenerasjon.

– Dette fører til at en del sammenligner seg med andre, trolig mer enn før. Kroppen vår og våre prestasjoner har fått sentral betydning for selvfølelsen vår. Er målet at alle skal være bedre enn gjennomsnittet? Er det å være lykkelig middelmådig – ikke lenger bra nok, undrer Hildonen.

Ikke minst har alle valgmulighetene i forhold til hva vi kan gjøre sammen med barna våre økt, og det har blitt et stadig økende fokus på enkeltmennesket og hva hver enkelt kan få til og prestere. Trolig fører dette igjen til at mange foreldre er redde for å ikke gi barna sine alle muligheter tidlig.

– Alle vil jo det beste for barna sine. Det kan være vanskelig i en slik tid og med slike muligheter å stoppe opp og sortere ut hva som egentlig er viktig og hva som er «bra nok», forteller psykologspesialisten.

Hun tror en del foreldre kan kjenne på en uro og et jag etter det neste som skal skje. Noen beskriver også en uro i kroppen når det blir stillhet og ro, eller når barna kjenner på kjedsomhet. Kanskje rettes alt fokuset på resultat, heller enn opplevelse og å være. Kanskje blir det slik at ettermiddagene etter barnehage og skole helst raskest mulig skal være overstått?

– Hvis gleden over å se barna sine i ulike aktiviteter har forsvunnet eller begynner å forsvinne, og at fokuset har gått til å få aktivitetene «overstått», så kan det være et signal om at mengden aktiviteter er for stor og at det er på tide å stoppe litt opp, råder Hildonen.

Påvirker atmosfæren i familien

Stress gjør at vi blir i mindre kontakt med oss selv og de rundt oss. Vi klarer ikke å ta inn andres signaler like godt som ellers. Ifølge Jonsborg blir vi rett og slett mindre empatiske når vi er stresset, og samtidig kjenner vi ikke så godt hva vi selv har behov for.

– I stressede perioder blir vi også gjerne irritable og utålmodige, og det er lett å spre dårlig stemning i hele familien. Vi er jo alle stresset fra tid til annen, og det går vanligvis helt fint. Men er du stresset over lengre tid, er det viktig at du tar ansvar for å endre situasjonen, av hensyn både til deg selv og dine nærmeste, råder familieterapeuten.

Hun støttes av Hildonen:

– Foreldres eget stress kan i mange tilfeller lettere føre til konflikter med barna. Terskelen for hva vi tåler av barnas uttrykk og følelser synker, når vi selv blir stresset. Ofte fanger barna opp foreldrenes stress og påvirkes av dette; noe som kan føre til en negativ sirkel, hvor frustrasjonen stiger både hos den voksne og hos barna, forklarer hun.

– Hvis vi selv har mistet besinnelsen som voksne, så er det vanskelig for barna å finne den. I slike situasjoner kan det være nødvendig at den voksne får seg en liten time out, som kan være så enkelt som å trekke noen dype åndedrag, gå på trappen og lufte seg eller ta et glass vann, forteller psykologspesialisten.

En slik liten pause, for å roe seg ned, fører ofte til at vi klarer å hente oss inn nok til at vi kan være til støtte for barna, og i mindre grad la egne følelser gå ut over dem.

– Etter en konflikt vil det også være fint om foreldre foretar en «reparasjon» med barna, hvor det ryddes litt opp i det som skjedde i etterkant, råder Hildonen.

Hun er opptatt av at foreldre skal kjenne på at livet ikke er noe som skal presteres, men det skal leves. At livet er fylt av små øyeblikk og små opplevelser.

– De fleste av disse øyeblikkene vil aldri føre til noe spesielt, de bare er der, skjer og så er de over. Kanskje bør vi som foreldre reflektere mer over å være med barna våre i disse øyeblikkene, der og da, uten tanke på at det skal føre til noe bestemt, sier Hildonen.

Lytt til kroppen din

  • Hvis du kjenner at du er stresset og at det ikke går over, er det viktig å sette seg ned og reflektere rundt hva du egentlig driver med og hvem du gjør det for.
  • Tenk igjennom om det i for stor grad har blitt omverdenens krav som styrer livet. I så fall er det på tide å stoppe opp og ta et oppgjør med situasjonen.
  • Spør deg selv: hvordan vil akkurat du leve? Hva er viktig for deg og dine nærmeste? Og hva er mindre viktig for deg blant de krav og forventninger som du kjenner på?
  • Det kan være lurt å snakke med noen om dette, slik at du kan få et perspektiv på situasjonen. På denne måten kan du få et grunnlag for å prioritere hvilke gjøremål du skal bruke tid på, og hvilke du kan droppe eller bruke mindre tid på.

Kilde: Line Jonsborg, familieterapeut ved Nydalen Helsehus

Tips til foreldre som stresser:

  • Senk fokuset på å være perfekt, eller være som alle andre.
  • Livet er oppturer og nedturer.
  • Lær aksept også for de dårlige dagene.
  • Det å være foreldre handler ikke om å være perfekt, men god nok.
  • Hvordan være en god rollemodell som “ikke-perfekt”, men god nok?
  • Hvilke verdier vil vi at barna våre skal ha med seg?
  • Hvordan er din egen indre dialog? Krass og nedlatende eller vennlig og god?
  • Kjenn etter hvordan du har det. Kroppen din vil fortelle deg hva du har behov for om du bare lytter til den.
  • Gå tur – helst i naturen. Det roer nervesystemet.
  • Vær åpen om hvordan du har det til dine nærmeste. Da vil de kunne forstå deg og hjelpe deg bedre.
  • Vær klar over hva som er viktig. Du trenger å prioritere. Finn ut hvor du kan senke kravene.
  • Sett ned tempoet. Ikke pakk kalenderen helt full, og sett av tid til pauser.
  •  Se om du kan finne en mulighet til å få hvilt ordentlig ut.
  • Øv deg på å si nei. Når noen ber deg om noe, ikke svar med en gang. Be alltid om litt tid til å tenke deg om før du svarer.
  • Hva med å gjøre valg du selv ønsker som forelder, og få barna til å gjøre det samme? Lære de betydningen av å ha det bra inni seg?Lære om hvem de er? Hva de vil? Og hvem de er i forhold til andre? Fokus på å være god nok som jeg er, uavhengig av prestasjoner?
  • Få hjelp av en terapeut om du strever med å komme ut av det på egenhånd.

Kilder: Psykologspesialist Kjersti Hildonen og familieterapeut Line Jonsborg.

Tips til foreldre som stresser:

  • Senk fokuset på å være perfekt, eller være som alle andre.
  • Livet er oppturer og nedturer.
  • Lær aksept også for de dårlige dagene.
  • Det å være foreldre handler ikke om å være perfekt, men god nok.
  • Hvordan være en god rollemodell som “ikke-perfekt”, men god nok?
  • Hvilke verdier vil vi at barna våre skal ha med seg?
  • Hvordan er din egen indre dialog? Krass og nedlatende eller vennlig og god?
  • Kjenn etter hvordan du har det. Kroppen din vil fortelle deg hva du har behov for om du bare lytter til den.
  • Gå tur – helst i naturen. Det roer nervesystemet.
  • Vær åpen om hvordan du har det til dine nærmeste. Da vil de kunne forstå deg og hjelpe deg bedre.
  • Vær klar over hva som er viktig. Du trenger å prioritere. Finn ut hvor du kan senke kravene.
  • Sett ned tempoet. Ikke pakk kalenderen helt full, og sett av tid til pauser.
  •  Se om du kan finne en mulighet til å få hvilt ordentlig ut.
  • Øv deg på å si nei. Når noen ber deg om noe, ikke svar med en gang. Be alltid om litt tid til å tenke deg om før du svarer.
  • Hva med å gjøre valg du selv ønsker som forelder, og få barna til å gjøre det samme? Lære de betydningen av å ha det bra inni seg?Lære om hvem de er? Hva de vil? Og hvem de er i forhold til andre? Fokus på å være god nok som jeg er, uavhengig av prestasjoner?
  • Få hjelp av en terapeut om du strever med å komme ut av det på egenhånd.

Kilder: Psykologspesialist Kjersti Hildonen og familieterapeut Line Jonsborg.

Faresignaler som tyder på at du bør stoppe opp:

  • Nedstemthet
  • Meningsløshet
  • Tomhetsfølelse
  • Alt er slit, du har ingen energi
  • Du er irritabel og i dårlig humør over tid
  • Søvnproblemer – du blir liggende våken og gruble
  • Hodepine, anspente muskler, hjertebank og svimmelhet

Kilde: Line Jonsborg, familieterapeut ved Nydalen Helsehus

 

Faresignaler som tyder på at du bør stoppe opp:

  • Nedstemthet
  • Meningsløshet
  • Tomhetsfølelse
  • Alt er slit, du har ingen energi
  • Du er irritabel og i dårlig humør over tid
  • Søvnproblemer – du blir liggende våken og gruble
  • Hodepine, anspente muskler, hjertebank og svimmelhet

Kilde: Line Jonsborg, familieterapeut ved Nydalen Helsehus