Kategori:

Foreldrerollen

Kategori:

Foreldrerollen

Vanskelig å snakke med barn om døden? Slik går du fram

Tilpass samtalen etter barnets alder - og vær konkret!

Snakke med barn om døden
Gi ekstra mye nærhet og vær tilstede for barnet så mye som mulig - spesielt i perioder som er vanskelige for barnet.

Mange foreldre kvier seg kanskje for å snakke med barn om døden, men det er det ingen grunn til. For ifølge psykologspesialist Belinda Ekornås ved RVTS Øst, har barn har i utgangspunktet et naturlig forhold til døden, og de vil gjerne prate om dette.

Belinda Ekornås

Belinda Ekornås er spesialrådgiver ved RVTS Øst. Foto: RVTS

— Barn er nysgjerrige og vil gjerne forstå hva det betyr å være død. Derfor er det vanlig at de spør mye og gjerne stiller samme spørsmål flere ganger. Ofte leker barn hendelser de prøver å forstå og det kan være fint å ta samtalen om døden når dere leker eller tegner sammen med barna, forklarer Ekornås. Til daglig jobber hun med psykososial ivaretagelse og stressmestring etter kriser.

Barn som er under fire år forstår ikke så abstrakte konsept som døden og «borte for alltid». Fra fem til sjuårsalderen forstår barn mer hva dette innebærer.

Hun legger til at barn gjerne kan oppleve separasjonsangst når de begynner å forstå at foreldre kan dø eller bli borte for alltid. Denne forståelsen kommer gjerne rundt skolestart. Overgangen fra barnehage til skole kan gjøre barn urolige, og hvis et nært familiemedlem eller en annen nær person dør i denne perioden, kan det forsterke den naturlige separasjonsangsten mange opplever i denne alderen.

— Barn i denne alderen forstår at når en person dør, så kommer den ikke tilbake. Da er det vanlig at de blir redde for at mamma og pappa skal dø, forklarer psykologspesialisten. Hvis barnet ditt virker engstelig og ikke vil slippe deg av syne kan du utforske hvorfor det er redd.

Vær konkret

Ann Jeanette Heitmann jobber som familieterapeut hos Samtaleverkstedet. Hennes erfaring er at barn har ofte mange spørsmål som de kan kvie seg for å stille de voksne i redsel for at det voksne vil bli mer lei seg av spørsmålet.

Ann Jeanette Heitmann i Samtaleverkstedet

Ann Jeanette Heitmann er familieterapeut i Samtaleverkstedet.

— Barn er glad i foreldrene sine og vil gjerne beskytte dem ved å la være å ta opp det som er vanskelig. Det kan derfor viktig å forklare barnet at man blir lei seg, men at det er helt greit at barnet spør, slik at barnet blir trygg på det. Det at voksne setter ord på hvordan de føler seg, at det er helt greit å gråte og vise sorg er med på å skape trygghet for barnet, sier hun.

Når du skal snakke med små barn om døden er det viktig å være konkret.

— Du kan forklare at når man er død kan man heller ikke ha vondt lenger. Hjertet slutter å slå og man puster ikke lenger. Kroppen har ikke behov for mer mat og man kan ikke snakke med eller høre hva de rundt sier.

Blir det for utydelig, kan nemlig barnet bli enda mer urolig:

— Sier du for eksempel at kroppen skal begraves, vil barnet kanskje tenke: men hva gjør de da med hodet? Og om du sier at noen har «gått bort», vil barnet kanskje lure på når personen skal komme tilbake? Så vær tydelig. Har det vært et dødsfall i familien, fortell barnet hva som har skjedd, for eksempel at personen ble syk og døde, sier Belinda Ekornås.

Fortell også barnet hva kommer til å skje videre. Barn kan nemlig ha behov for å vite hva som vil skje med den døde, hvor kroppen skal være frem til begravelsen og hva som vil skje konkret under bisettelsen eller begravelsen. Undersøk gjerne om barnet har forstått det du har sagt og prøv å få barnet til å fortelle hva han eller hun tenker på.

— Det kan opplevelse belastende og utfordrende for foreldre som er i sorg å snakke med barnet om det og det er fort å ty til metaforer som en måte å beskytte både seg selv og barnet på. Men små barn forstår ikke metaforer som for eksempel han eller hun sovnet inn. Barnet kan da bli redd for at foreldre eller søsken kan sovne inn om natten og det blir en ekstra belastning for barnet, advarer Heitmann.

Slik kan du hjelpe barn i sorg

  • Vær direkte, åpen og ærlig, og forklar på en måte barnet kan forstå. Fortell at den som er død ikke vil komme tilbake.
  • Gi mye kos og nærhet, gjør barnet ditt trygg på at du ikke blir borte.
  • Undersøk om barnet har forstått det du har sagt, og prøv å få ham til å fortelle hva han tenker og lurer på.
  • Ikke si at den døde er på reise eller sover, gi heller nøyaktig informasjon om hva som har skjedd og hvem som er død. Hvis du ikke gjør det, vil barnet bruke fantasien og lage sine egne forklaringer i stedet.
  • Forsøk å holde på rutinene i hverdagslivet, skole eller barnehage, måltider, tannpuss og leggetid. Det vil gi barnet en følelse av at livet tross alt fortsetter.
  • La barnet få fortelle, leke eller gjenskape det som har skjedd på sin egen måte.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Gi mye nærhet

Gi ekstra mye nærhet og vær tilstede for barnet så mye som mulig. Som voksen kan det oppleves belastende å ha barn rundt seg, spesielt hvis man tenker at barnet skal skånes for sorgen. Men det som da skjer er egentlig at voksne skåner seg selv ved å sende barna bort eller forsøke å skjule det for barna.

— Barn tar gjerne ansvar for foreldre i en slik situasjon, blir stille og «usynlige», og bærer da sorgen og alle spørsmålene alene. Det er en mye større belastning for barnet enn å få anledning til å ta del i foreldres sorg og få lov til å være nær, sier familieterapeuten.

Begravelsesbyrået kan være behjelpelige, om barnet har behov for å se den døde.

— Hvis barnet ikke har sterke motforestillinger så ta det med for å se den døde, velge blomster, kiste og lignende. Fordelen med å inkludere barn i prosessen er at de lettere forstår det som skjer når de får oppleve det selv. Blir det gitt mangelfull informasjon som kommer i bruddstykker, vil barnet lage sin egen forståelse av det som har skjedd. Denne kan ofte være mye mer voldsom og skremmende enn det som faktisk har skjedd. Så vær tydelig og bruk enkle ord. Og ikke beskytt barnet mot sannheten, understreker Ekornås.

Om barnet «henger seg opp» i en detalj ved dødsfallet og ikke kommer seg videre, kan det være lurt å hjelpe barnet. Oppfordre gjerne barnet til å tegne eller leke hendelsen og foreslå ulike veier videre. «Hva tror du vil hjelpe bamse med…». Barn kan veksle fort fra sorg til lek. Fra å være veldig lei seg på grunn av dødsfallet, kan barnet plutselig leke videre som ingenting har skjedd. Det er helt normalt, og den måten barnet bearbeider sorgen på. De kjenner på sorg og savn for den som er borte, og så pendler de tilbake til dagliglivet her og nå, og slik tar de gradvis med seg sorgen inn i livet videre som minner. Det kan derfor være godt for barn å komme i gang med dagligdagse aktiviteter.

— Hverdag og rutiner gir barna trygghet. Derfor er det lurt å ikke vente for lenge med å gå på barnehage og skole. Er man for lenge borte kan det bli vanskelig å komme tilbake igjen. Gjør noe hyggelig i helgen, som dere pleier. Spis pizza på lørdag, om det er det barnet er vant til, foreslår psykologspesialisten.

Veksler mellom sorg og lek

Ann Jeanette Heitmann bekrefter at barn går inn og ut av sorgen, og at de bør få anledning og rom til det.

— Små barn tar gjerne sorgen med seg inn i leken og bearbeider den gjennom rollelek. For barn kan også det å opprettholde daglige rutiner være godt. Det vil gi barnet en følelse av at livet tross alt fortsetter, forklarer hun, og understreker at barn liker ikke en offerrolle:

— Som voksne rundt barn i sorg kan det å være undrende til hvordan barnet har det være en fin måte å åpne for samtale på, i stedet for at man bruker ord som «stakkars deg» eller synes synd på barnet.

En sorg kan oppleves intens, og både barn og ungdom trenger å bli trøstet med at det ikke vil kjennes sånn for alltid. For ungdom er det også viktig å få opprettholde daglige rutiner. Å være som de andre i klassen eller vennegjengen er viktig og det å få en offerrolle fordi man er i sorg kan oppleves vanskelig. Har foreldre egen stor sorg kan det å knytte til seg andre som kan være tilstede for ungdommen være verdifullt og godt både for ungdommen og foreldre.

— Ungdom er i en sårbar livsfase, det skjer en stor omveltning i både kropp og sinn. Følelser blir sterkere og en sorg kan derfor få sterkere uttrykk. De trenger trygge voksne ved sin side som tåler deres uttrykk og som kan stå stødig ved siden av. Når evnen til å regulere følelser er umoden trenger de hjelp til å forstå og håndtere følelsene sine, sier familieterapeuten.

En siste oppfordring er åpenhet i den vanskelige fasen:

— Bruk nettverk og familie! Åpenhet rundt det som er vanskelig kan gi uvurderlig omsorg og nærhet i en sårbar fase. For de som står rundt en familie som opplever sorg kan det være veldig godt å få hjelpe til med alt fra praktiske gjøremål til det å være samtalepartner være veldig godt.

Husk:

  • Vær konkret
  • Unngå metaforer
  • Vis nærhet og omsorg