Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Tonje, Sunniva, Erling (4) og Sigve (4 mnd) er en «regnbuefamilie»

Tonje og Sunniva skrev en historie til Erling (4) da han ble født som forklarte hvordan han kom til verden, at de er en regnbuefamilie og at det er veldig fint.

medmor
Erling (4) er superstolt over sine to mammaer. I samtale med en jevnaldrende spurte Erling nylig «Synes du at det er urettferdig at jeg får ha to mammaer?» Kameraten svarte; «Nei, pappaen min har på solbriller.» Så var den samtalen over. Foto: Tonje Lilleås.

Historien om hvordan Tonje og Sunniva Lilleås først møttes er av den filmatiske sorten.

Det var under en konferanse i regi av Elevorganisasjonen. Sunniva var 17 og Tonje 19. Tonje satt i sentralstyret til organisasjonen og Sunniva var på konferansen som representant for skolen. Sunniva stirret forelsket på Tonje allerede første dag og samlet mot til å gå bort og snakke med henne. Heldigvis turte hun det. 

– De første årene etter det holdt vi kontakten, men det var først etter at Sunniva også flyttet til Oslo for å studere at vi offisielt ble kjærester, forteller ekteparet.

Da hadde Sunniva vært håpløst forelsket i Tonje fra første stund, og  nesten gitt opp jakten. 

Etter ett år som kjærester fridde Tonje, og jentene giftet seg to år senere. Den 14. august 2009, i tinghuset i Ålesund.

– Vi hadde en stor fest i Tonjes hjembygd, Stranda, dagen etterpå. Vi har altså vært gift i nesten 10 år, forteller Sunniva stolt.

Tonje Lilleås (35), Sunniva Lilleås (33), Erling (4) og Sigve (4mnd). Foto: Tonje Lilleås.

Snakket tidlig om å få barn

Paret snakket løst og fast om å få barn sammen allerede tidlig i forholdet.

– Men de seriøse samtalene hadde vi først etter at vi var ferdige med studiene og var veletablerte, sier Tonje.

Paret har i dag to barn, Erling 4 år og Sigve 4 måneder. Familien identifiserer seg som en «Regnbuefamilie». Sunniva har vært gravid begge gangene og begge svangerskapene var problemfrie.

– For oss var det helt naturlig å gjøre det sånn, da det kun var hun som hadde lyst til å være gravid, forteller Tonje.

Begge barna er kommet til verden som resultat av inseminasjon med donorsæd.

– Vi har benyttet oss av tilbudet i Norge, og har derfor åpen donor (norsk lov tillater kun det). Eldstemann laget vi på Rikshospitalet gjennom den offentlige løsningen, men fordi det er svært lang ventetid for søskenforsøk er yngstemann laget på privatklinikk i Oslo, sier Sunniva.

Medmor

For familien var faktumet at barna skulle ha to mødre helt naturlig. Deres barn kunne jo aldri hatt noe annet enn to mødre. Men i enkelte møter har de opplevd at systemet hang litt etter.

– I 2015, da eldstemann ble født, opplevde vi at det å være medmor ikke var det samme som å være pappa. Så Tonje har måttet finne sin egen rolle i større grad enn meg, sier Sunniva.

Det var særlig i møtet med helsevesenet at enkelte var usikre på hvilken rolle de skulle plassere Tonje i.

– Vi har imidlertid merket bedring etter at Sigve ble født i 2018. Flere av skjemaene hadde nå lagt til rette for to mødre og de fleste i helsevesenet hadde møtt lesbiske par med barn eller som ventet barn flere ganger tidligere, forteller Tonje.

Få bekymringer for fremtiden

Tonje får også en del spørsmål om sin rolle fra folk som er nysgjerrige på hvordan dette fungerer, mens Sunniva virker det som folk lettere plasserer i en kjent mammarolle.

– Før vi fikk barn snakket vi litt om at barna kanskje ville møte fordommer. Kanskje må de forsvare familien sin overfor andre barn, forteller Sunniva.

Samtidig tenker de at tiden hvor alle barn har en mor og far som bor sammen i A4-familier kanskje er over uansett.

– Opplevelsen vår så langt er stort sett positiv. En del av oppdragelsen er jo uansett å forsøke å skape trygge barn som er rustet for det livet kan by på.

Eldstemann, Erling, sier selv stolt at han har to mammaer når noen snakker om familien hans, og det virker som det er helt selvfølgelig for han.

– Vi håper at det vil være slik for Sigve også når han blir større, sier Tonje.

Viktig å speile familien

Familiens største utfordringer som småbarnsfamilie handler lite om at de er to mammaer. Og mer om å få fireåringen til å kle på seg og å smøre sunne matpakker når de har liten tid. Men de er fortsatt bevisste på at de er en regnbuefamilie.

medmor

Eldstemann, Erling, sier selv stolt at han har to mammaer når noen snakker om familien hans, og det virker som det er helt selvfølgelig for han. Foto: Tonje Lilleås.

– Etter at vi ble foreldre ser vi viktigheten av å tilhøre et miljø hvor flere av familiene er regnbuefamilier. Barna våre trenger også å bli speilet på sin familie, sier Tonje.

De har aktivt lett etter og kjøpt inn bøker som handler om barn med to mødre.

– Litteratur og film for barn handler jo i svært stor grad om kjernefamilien med mor og far. Vi synger også om søndagsklær til mamma og søndagsklær til mammo i «Bæ, bæ lille lam», forteller Sunniva.

– Vi opplever at de aller fleste fortsatt går ut fra at barn har en mor og en far, så det er viktig for oss å være synlige som regnbuefamilie for å bidra til endring, legger Tonje til.

Det kan være at alle skjemaer i barnehagen skal underskrives av mor og far, eller at alle tekster som leses i samlingsstund handler om den heteronormative A4-familien.

– Erling har fått høre av andre barn at det er «æsj» å ha to mammaer, men dette har både vi og barnehagen tatt tak i og det har ikke blitt noen stor sak for Erling, forteller Tonje.

Åpne og ærlige med barna

Paret skrev en historie til Erling da han ble født som forklarte hvordan han kom til verden, at de er en regnbuefamilie og at det er veldig fint.

– Vi har hatt med oss Erling i Pride-parade flere ganger og steder, og er med på aktiviteter i regi av Regnbuefamilier Innlandet. Men i hverdagen er ikke det et tema som vi fokuserer mye på. Det er jo bare slik familien vår er og familier er jo så forskjellige, sier Sunniva.

Erling er superstolt over sine to mammaer. I samtale med en jevnaldrende spurte Erling nylig «Synes du at det er urettferdig at jeg får ha to mammaer?»

Kameraten svarte; «Nei, pappaen min har på solbriller.»

Så var den samtalen over.

– Det er ikke et stort tema, selv om han er veldig klar over det. Og vi er jo veldig glade når vi får høre at vi er de fineste mammaene i hele verden, sier paret.

Sunniva har vært gravid begge gangene og begge svangerskapene var problemfrie. Foto: Tonje Lilleås.

– Donor er ikke far

Selv om paret ikke opplever noe som dirkete vanskelig, er det enkelte situasjoner som er mer utfordrende enn andre.

– Mange forsøker å plassere vår familie inn i samme ramme som en typisk mor-far-barn-familie for å liksom «forstå» oss. Da ender mange med å kalle donor for far til guttene våre. Og det er litt viktig for oss at folk skjønner at våre gutter ikke har en far.

Begge guttene har hver sin donor.

– Man kaller jo ikke donor for pappa når det er et heterofilt par som har benyttet donorsæd? Våre gutter har to mammaer. Og ingen av oss er mannen i forholdet eller pappaen i familien, forklarer Tonje.

Jo, medmødre har samme rettigheter som en pappa

Oda Gilleberg, styreleder i Medmorforeningen, samt tvillingmamma og medmor, jobber aktivt for medmødres rettigheter i Norge.

medmorforeningen

Oda Gilleberg er styreleder i Medmorforeningen.

– Siden 2009 har medmødre hatt akkurat de samme rettigheter som fedre. Det er det faktisk mange som fortsatt ikke vet. Kanskje fordi de fleste offentlige institusjoner er slurvete med å ta i bruk medmor-begrepet, sier Gilleberg.

I hennes møter med nåværende og kommende regnbuefamilier opplever hun ofte at medmødre uroer seg mye for om de vil bli anerkjent som en likeverdig forelder av samfunnet, venner og familie.

– Medmorforeningen jobber for at offentlige institusjoner som NAV, sykehus, barnehager og kommuner skal huske på å ta i bruk medmor-begrepet eller kjønnsnøytrale foreldrebenevnelser i skjemaer og annen kommunikasjon med brukerne. Det er en liten ting som er enkel å fikse og som vil bidra til alminneliggjøring.

– Ille når venner stiller spørsmålstegn ved din foreldrerolle.

At det offentlige fortsatt somler med begrepsbruken oppleves som frustrerende. Men Gilleberg minner også om at det er enda verre når familie og venner stiller spørsmålstegn ved din foreldrerolle.

– Den heterofile venninnen som spør om du «helt ærlig» er like glad i alle barna dine, besteforelderen som ikke kommer på besøk på sykehuset når det ikke-biologiske barnebarnet ble født. Grandtanta som stadig presiserer at blod er tykkere enn vann, eller onkelen som i fullt alvor spør om du skal kalles for «pappa».

Én måte å håndtere det på er ifølge Gilleberg å konfrontere kommentarene på en slik måte at de som sa det blir nødt til å tenke seg om.

– Hvordan reagerer venninnen hvis du stiller henne de samme type spørsmålene tilbake?

Bekymret for mobbing

Gjennom Medmorforeningen hører Gilleberg også om regnbuefamilier som er bekymret for om barna vil bli mobbet, ekskludert eller bli møtt med fordommer på grunn av familiesammensetningen.

– Mange forsøker nok å ruste barna sine til å best mulig kunne håndtere den typen negative reaksjoner, sier Gilleberg.

Hun tror derfor at økt kunnskap og synliggjøring er svaret på det meste, og at det kan bidra til å redusere forskjellsbehandling, mobbing og hat.

– Når folk skjønner at regnbuefamilier er like «vanlige» som andre familier, faller mobbegrunnlaget bort, avslutter Gilleberg.

Leselisten:

  • Barnebokserien «Brillebjørn» (som har to mammaer) av Ida Jackson.
  • «Wilma har to mammaer» av Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen.
  • «Familiemyldreboka» av Mary Hoffman.
  • «Gro + Anja = Mio» av Anja og Gro Hammerseng-Edin.

 

Leselisten:

  • Barnebokserien «Brillebjørn» (som har to mammaer) av Ida Jackson.
  • «Wilma har to mammaer» av Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen.
  • «Familiemyldreboka» av Mary Hoffman.
  • «Gro + Anja = Mio» av Anja og Gro Hammerseng-Edin.