Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Skribent:
Kategori:

Foreldrerollen

Psykolog Gaute Godager om grensesetting: - Du er god nok som du er

Kjære forelder, slapp av! Du er nemlig best når du ikke er «perfekt».

Psykolog Gaute Godager
Psykolog Gaute Godager er Plusstids spaltist og gir her råd om om ungdom og stress. Foto: Kristin Svorte

De fleste av oss kan føle vi ikke strekker til som foreldre av og til. Det kan være mange grunner til det. Du kan føle du er i tidsklemme, alltid på vei et sted? Du kan føle du burde vært mer oppmerksom og delaktig i barnas liv? Du kan ha dårlig samvittighet for å ha blitt sint og kjeftet. Kanskje skulle du ønske du orket å leke mer med barna dine, ha tid og overskudd til å bygge Lego, spille spill og gå på ski sammen? Selv på fredag kveld?

Overalt blir vi minnet om at barn blir glade og harmoniske når foreldre er blide, engasjerte, empatiske, interesserte og fylt av energi. Slik er det jo ikke alltid virkeligheten.

Vi kan alle føle vi er trøtte, sure, opptatt av egne ting, føle at Lego-bygging er litt kjedelig eller at vi er helt tomme for gode idéer som alternativer til nettbrettet etter middag. Kanskje du som meg blir skikkelig sur og sint av og til, også? Roper ut og kjefter godt, slår i bordet en gang i blant? Du gjør det kanskje litt mindre enn naboen og kanskje litt mindre enn egne foreldre, men allikevel. Det kan sprekke for oss alle.

En «perfekt» grensesetter

Hva ville du sagt om at dette kanskje også er bra for barna våre? Tenk om det fantes forskning på oppvekst og oppdragelse som viste at dette ikke bare var helt ok, men at det var best å være slik feilbar, en slik vanlig passe oppdragende forelder?

La oss ta noen eksempler, og starte med «grensesetting». Hvis du er en «perfekt» grensesetter er du alltid rettferdig, alltid konsekvent og alltid på ballen med å håndheve alle grenser på en varm og tydelig måte. Å alltid gjøre det er ikke nødvendigvis så bra. Det finnes grøfter her også.

Grenser kan komme i konflikt med hvordan barnet har det akkurat nå og i konflikt med den varmen du trenger å kjenne for å tilpasse deg dette. En fredagskveld etter trening og en lang uke på skolen, kan det være like bra å se hvor slitent barnet er og si «det er greit å spise pizza i senga med en iPad» og ikke hardt håndheve reglene «Vi spiser alltid middag på kjøkkenet sammen», «Pizza spiser vi bare på lørdag», «ingen mat i senga» og «ikke nettbrett etter åtte».

Og så rett etterpå et moteksempel for å vise hvor lett det er å være «bra nok» og hvor vanskelig det er å lage regler for at da gjør du «alltid slik». Hvis du i eksempelet over kanskje skrek ut i frustrasjon da barnet var på vei inn på rommet med Grandis’en vaglet på pizzapappen: «jeg har sagt 1000 ganger at du ikke få lov å spise i senga! Sett deg på kjøkkenet, eller så tar jeg nettbrettet!», fordi du var sliten etter trening og en lang uke – kan det også være bra.

Feilbarlige mennesker

Og så, hvis du stort sett alltid etterpå, når du fikk summet deg litt, sa «unnskyld at jeg skrek, det skal vi ikke gjøre i vår familie, men jeg var så sliten etter trening og jeg var sulten…» så er det bra. Men hvis du en sjelden gang ikke orket å si unnskyld, men gikk å la deg på sofaen og sovnet, så er det enda bedre. «Hvorfor det», tenker du kanskje, «skal vi ikke alltid si unnskyld og forklare hva vi føler og hvorfor»? Nei, fordi verden består ikke av perfekte mennesker som alltid sier unnskyld, selv om vi stort sett gjør det. Verden består av feilbare mennesker, slik jeg og du er, og slik barna dine blir.

Å takle at vi gjør feil, at det er nesten definisjonen på det å være menneske, er også noe du som forelder må forberede dine barn på. Du er rett og slett best som forelder når du er en gjennomsnittelig forelder. Ikke når du er 100 prosent grensesettende. Ikke når du er 100 prosent varm. Ikke når du er 100 prosent empatisk, tålmodig, smilende, kreativ, leende, engasjert, validerende. Du er best når du ikke er «perfekt», men når du forventer og aksepterer egne feil. Når du er helt vanlig. Forskningen på «good enough parenting» viser oss som foreldre best når vi legger bort mye av ambisjonene om å forme, skape og lykkes med en visjon som foreldre og senker skuldre og ser på oss selv mer som gartnere. (En Bonzai hage gir mindre grøde enn en hage som stort sett vokser vilt).

Denne forståelsen, og forskningen rundt det å være forelder, gjelder også for barna. Det beste for dem er at vi ikke forventer det perfekte. Jeg må si det er veldig, veldig sjelden jeg har møtt foreldre som forventer perfekte barn. I alle fall i store trekk. Det er sjelden foreldre har voldsomme ambisjoner for barna sine, og innbitt strever etter å nå dem. Det er unntak. De fleste foreldre ønsker lykkelig barn som ambisjon, ikke flinke.

Selv om vi har ambisjoner om å se den lille gutten på fødestua en dag i landslagstrøya, kan det være lett å gi slipp på dette som urealistisk. Det kan allikevel være vondt å se ham slutte på fotball i 10 års alderen for å spille Fortnite. Det er vanskelig å finne ut når du gir barna dine frihet til å utvikle egne verdier og mål, og vennlig støtter dem – og når du tillater ung hjerne «ta lite kloke valg» grunnet manglende evne til å forstå konsekvenser.

Hva kan jeg si? Prøv deg fram, surr og kløn det til, ombestem deg og vær vanlig. Stol på deg selv! Spør andre og gjør som folk flest. Problemene finner du i det ekstreme! Du gjør det du gjør fordi du elsker dem og forskningen støtter denne måten å gjøre det på.

Du er best når du er vanlig.

Gaute Godager

Møt vår nye spaltist!

Gaute Godager er psykologspesialist ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere spillutvikler, og jobber i dag med samspillet mellom tenåringer og deres foreldre. Han er opptatt av hvordan vi på best måte kan skape god tilknytning til våre barn. Gaute har selv tre barn, og skriver om sine foreldre-erfaringer for Plusstid.

 

Gaute Godager

Møt vår nye spaltist!

Gaute Godager er psykologspesialist ved Universitetet i Oslo. Han er tidligere spillutvikler, og jobber i dag med samspillet mellom tenåringer og deres foreldre. Han er opptatt av hvordan vi på best måte kan skape god tilknytning til våre barn. Gaute har selv tre barn, og skriver om sine foreldre-erfaringer for Plusstid.